Thor Wærner
Thor Arbo Wærner (født 15. oktober 1922 i Oslo, død 3. september 1998) var en norsk offiser og jagerflyver under andre verdenskrig.
| Thor Wærner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. okt. 1922 | ||
| Død | 3. sep. 1998 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Krigsmedaljen Distinguished Flying Cross | ||
Andre verdenskrig
redigerThor Wærner kom til London i april 1940 som jungmann ombord på en Wilhelmsen-båt etter å ha fått valg av sin far om privatskole eller å dra til sjøs. Wærner var god i engelsk, og det var behov for tolker hos de engelske troppene som skulle til Nord-Norge. Etter å ha løyet om sin 17-årige alder reiste han med fenriks grad til Bodø[1]. Etter kapitulasjonen ble han med et engelsk fartøy tilbake, og meldte seg til tjeneste i London. Som en av de første og yngste fikk han sin flyverutdannelse i Little Norway.[2]
Sommeren 1942 ble Wærner beordret til 332 skvadron. Fra basen Nord-England fløy han en rekke tokt over kontinentet. På tokt sammen med blant andre Finn Thorsager ble han skutt ned i Nord-Frankrike og måtte buklande på et jorde[3]. Han ble tatt hånd om av franske motstandsfolk, og etter et opphold i en dekkleilighet i Paris reiste han via Pyreneene til Spania og videre med skip til England, hvor han ankom i mars 1943.
Han fortsatte med operativ flyvning, og da de to norske skvadronene 331 og 332 ble slått sammen til 132 Norwegian Wing var han med under invasjonen og overflyttingen til Normandie og videre fra flybaser i Frankrike, Belgia og Nederland, nå primært med luft-til-bakke-operasjoner.
Etter krigen
redigerWærner fortsatte med flyvning i sjø- og landfly et års tid, før han gikk inn i sin fars firma P.D. Wærner A/S i Kirkegata 1 i Oslo. Han opprettet også sitt eget firma i Düsseldorf, hvor han søkte om flere patenter. Etter mange år i Tyskland vendte han hjem som leder av familiefirmaet. I sine senere år pleiet Wærner sin interesse for motortrebåter.
Utmerkelser
redigerWærner ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[4]
Utmerkelser
|
Referanser
rediger- ^ Klokk, Anne Marit (1992). «Båten min: «Thorpitz»». Båtmagasinet (på norsk) (9 utg.). Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ Woxen, Trygve (10. september 1998). «Nekrolog: Thor Wærner». Aftenposten (på norsk): 19.
- ^ Larsen, Tor Idar (2009). Gladiator – Finn Thorsager, fra jagerpilot til flykaptein. E-forlag. s. 120. ISBN 978-82-997486-4-3.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906.