[go: up one dir, main page]

Stiklestad kirke er en romansk langkirke fra 1180 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i stein og har 520 plasser. Adkomst til stedet er via Fv759 og Fv757/Fv164. Arkitekten for kirka antas være erkebiskop Øystein Erlendsson.[1][2]1500-tallet ble kirka påbygd. Det er en kirkegård ved siden av.

Stiklestad kirke
Foto: Robert Eliassen
OmrådeVerdal
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1180
EndringerRestaurert i 1500
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
PeriodeRomansk
Arkitekterkebiskop Øystein Erlendsson
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Plasser520
Beliggenhet
Kart
Stiklestad kirke
63°47′49″N 11°33′36″Ø
Stiklestad kirke på Commons

Ifølge tradisjonen er kirka satt opp på det stedet hvor Olav Digre Haraldsson falt under slaget på Stiklestad. Steinen som han ifølge sagaen ha lent seg mot da Tore Hund ga ham banesåret, Olavssteinen, skal ha blitt bygd inn i alteret.

Olavssteinen

rediger
 
«Stiklestad, med Olaf den Helliges Mindestøtte», litografisk illustrasjon fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt i 1848. Tegningen viser Olavsmonumentet (både olavstøtta fra 1710 og 1807) på «Olavshaugen» på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der Stiklestad kirke ligger mot vest.

Kirka ble restaurert til 900-årsjubileet i 1930. Da en prest flyttet fra Stiklestad på 1930-tallet, ble en stein med på flyttelasset til Toten. Steinen ble, ifølge prestens datter, valgt tilfeldig fra en dynge som var ment å kjøres vekk og kastes etter restaureringen. Denne og en annen stein var blitt funnet under golvet da det ble gravd inne i kirka. Senere kom tanken opp i Verdal at steinen som ble ført til Toten, kunne være selveste Olavssteinen. Rundt 1980 ble det en del avisskriverier om saken, og etter et mellomstopp hos Riksantikvaren ble steinen ført tilbake til Stiklestad, der den ble oppbevart av Stiklestad Nasjonale Kultursenter før tilbakelevering til Stiklestad kirke i 2006.[3]

Ifølge en geologisk undersøkelse som ble utført på Geologisk museum etter initiativ fra Riksantikvaren, var det ingen spor på steinen som tydet på at den tidligere hadde vært innmurt i alteret eller i grunnmuren. Rapporten etter undersøkelsen slo dessuten fast at steinen var en type rullestein som er typisk for Stiklestad, og etter alt dømme fra Verdal.[4] Arkeolog Axel Christophersen utelukker dog at denne steinen i alteret i Stiklestad kirke er den opprinnelige Olavssteinen, men at den likevel har en viktig symbolfunksjon.[5]

Steinen ligger nå under alteret, slik at kirkens gjester kan se den hvis de ønsker.

Inventar

rediger
 
Stiklestad kirke sett nordfra

Inne i kirka finnes altertavla «Sverdet og liljen», en freske malt av Alf Rolfsen som sto ferdig ved 900-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad den 29. juli 1930.[2]

Galleri

rediger
Utsyn over kirka og kirkegården (se mer av bildet med å skrolle)

Referanser

rediger
  1. ^ «Den hellige Eystein Erlendson av Nidaros (~1120-1188)», Katolsk.no
  2. ^ a b «Kirkene i Verdal» Arkivert 11. mars 2012 hos Wayback Machine., Verdal historielag
  3. ^ Østang, Øivind: «Olavsteinen på plass på Stiklestad» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Pilegrimsleden
  4. ^ Skevik, Olav: «Sannhet og sagn omkring stein på Stiklestad»[død lenke], Pilegrimsleden
  5. ^ Ryen, Andreas Eidem: «Knuser drømmen om Olavssteinen» Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine., Adressavisen 23 juli 2009

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger