Sosialt arbeid
Sosialt arbeid er en akademisk disiplin og en profesjon som fokuserer på individer, familier, grupper og samfunn og handler om å forbedre deres sosiale funksjon og velferd.[1] Sosialt arbeid er tverrfaglig og bygger på fagområder som psykologi, andre helsefag, sosiologi, kriminologi, statsvitenskap, byutvikling, jus og økonomi. Sosialt arbeid undervises i som akademisk fag ved universiteter og høyskoler i mange land. Sosialt arbeid er et svært bredt fagområde og studier i faget kan kvalifisere for mange ulike typer stillinger innen sosiale tjenester, barnevern, ulike former for psykologisk eller pedagogisk-psykologisk arbeid, kriminalomsorg og andre felt.
Definisjoner av faget
redigerSosialt arbeid fremmer sosial forandring og problemløsning i menneskelige relasjoner, og støtter det enkelte mennesket i å frigjøre seg og bli i stand til å øke sin trivsel. Ved hjelp av teorier om menneskelig adferd og sosiale systemer, griper sosialt arbeid inn på de områder hvor mennesker og miljø påvirker hverandre. Prinsippene for menneskerettigheter og sosial rettferdighet er fundamentale for sosialt arbeid.[2]
Verdier og yrkesetikk
redigerFaget sosialt arbeid bygger på et verdigrunnlag, ofte omtalt som sosialt arbeids verdier, som gjenspeiles i profesjonens yrkesetikk og nasjonale og internasjonale regler knyttet til dette. I tråd med dette skal sosialt arbeide fremme menneskerettighetene, sosial rettferdighet og respekt for mangfold. Dette verdigrunnlaget inngår i utdanningen i sosialt arbeid ved universiteter og høgskoler.
Sosialt arbeid som fagfelt i Norge
redigerI Norge er sosialt arbeid en akademisk disiplin ved flere universiteter og høyskoler, og det tilbys utdannelse opp til doktorgradsnivå i faget. Fullført og bestått bachelor i sosialt arbeid gir yrkestittelen sosionom.[3]
Sosialarbeider er en bred fellesbetegnelse for personer som arbeider med sosialt arbeid. De norske fagutdannelsene for sosialarbeidere er barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere[4], hvor vernepleiere har kombinert sosial- og helsefaglig kompetanse. Dette er også definisjonen som brukes av Fellesorganisasjonen (FO)[5], som er profesjonsforbundet for de tre fagutdannelsene.
Da faget Social Case-work ble innført i etterkrigstidens Norge, ble det diskusjon om hvordan dette skulle benevnes. I tidens løp ga man opp forsøkene på å lage gode norske uttrykk som ikke var direkte folkespråk, og sosialt arbeid og sosialt gruppearbeid ble navnet.
Annen bruk av begrepet
redigerUttrykket brukes også i andre sammenhenger, gjerne i tilknytning til idealister og humanitære organisasjoner.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Global Definition of Social Work
- ^ http://www.ntnu.no/studier/msarb
- ^ «Utdanning.no». Utdanning.no. Besøkt 22. november 2023.
- ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin (13. februar 2023). «sosialarbeider». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. november 2023.
- ^ Fellesorganisasjonen (15. mars 2022). «Sosialarbeiderne er hjertet i velferdsstaten - FO - Din fagforening». www.fo.no (på norsk). Besøkt 22. november 2023.
Litteratur
rediger- Jan Messel Sosialarbeiderne kapittel 21 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523