Skylaks
Skylaks av Karyanda (gresk: Σκύλαξ; latin, fransk, tysk og engelsk: Scylax) var en kjent oppdagelsesreisende og forfatter fra Karyanda i Karia på slutten av 500-tallet og tidlig på 400-tallet f.Kr. Hans egne skrifter har gått tapt, men er blitt tidvis sitert eller omtalt av senere greske og romerske forfattere. Han var i persisk tjeneste, seilte ned Kabul, gjorde en rekognosering langs kysten av Indiahavet og fram til Rødehavet på 13 måneder i tiden rundt 515 f.Kr.[1]
Den periplous («omseiling»)[2] som er bevart under hans navn er derimot ikke av ham, men en geografisk studie (framfor en reisebeskrivelse) som ble skrevet tidlig på 330-tallet f.Kr. av en ukjent forfatter som arbeidet i eller ved Aristoteles' peripatetiske skole i Athen. Dette verket er kjent som Periplus av Pseudo-Skylaks.
Utforskning av Indiahavet
redigerI tiden rundt 515 f.Kr. ble Skylaks sendt av den persiske kongen Dareios I (521-486 f.Kr.) for å følge løpet til elven Indus og finne ut hvor den gikk. Denne reisen er omtalt i Herodotos i den større topografiske avhandlingen i hans bok 4, seksjon 44, av Historier:
- «Den større del av Asia ble utforsket av Dareios som aktet å vite mer om elven Indus, som er en av to elver i verden som har krokodiller. han ville vite hvor denne elven gikk ut i havet og sendt med sine skip [...] Skylaks, en mann fra Karyanda.
- ...De startet fra byen Kaspatyros i landet Pactyïke, seilte ned elven mot øst og til havet. Seilte vestover over havet, den trettende måneden kom til stedet hvorfra den egyptiske kongen hadde sent ut fønikere [...] for å seilte rundt Afrika.» [3]
Pactyïke var en del av oldtidens Gandara i østlige Afghanistan, mens Kaspatyros er ikke nevnt i andre kilder, men antagelig et sted langs elven Kabul. Ettersom Herodotos forteller at Skylaks' ekspedisjon gikk forut Dareios' erobring av Indusdalen, kan denne sjøreisen dateres til etter 519 f.Kr. da det er sikkert at Dareios var hersker i Perserriket og før 512 f.Kr. da India synes å ha vært en del av Perserriket.[3]
Det synes som om Skylaks og hans følge seilte fram til den vestlige enden av Rødehavet, antagelig til Suez, før han vendte tilbake til Dareios for å rapportere om sine undersøkelser.
Detaljene om hans reise, utover Herodotos' korte sammendrag, finnes ikke lenger, men en senere kilde, Indikê av Arrianos fra Nikomedia inneholder et utdrag av fortellingen om Aleksander den stores admiral Nearkhos' sjøreise fra India og til Persiabukten etter Aleksanders erobring av Indusdalen. Nearkhos gjorde den samme reisen og nevner tidevannet, hvaler og de vanskelige leveforholdene langs kysten av Gedrosia.[3]
Andre mulige reiser
redigerForskeren Dmitri Panchenko har argumentert for at Skylaks, basert på tilsynelatende referanser til Skylaks' tapte verk nevnt av den sene gresk forfatteren Filostratos, at han faktisk reiste på tvers av nordlige India, seilte nedover Ganges og kom fram til øya Taprobane ved Sri Lanka. Han har også kalkulert den sannsynlige datoen for Skylaks' avgang for India til juli 518 f.Kr.[4]
Skylaks ble berømt i antikke verden. Han er nevnt av historikeren Strabon som «gammel forfatter».[5] I henhold til det bysantinske leksikalske verket Suda skrev han (kanskje) et tekst «i tiårene rundt 480 f.Kr.»[6] en biografi om sin samtidige, Heraklides av Mylasa (τὰ κατὰ Ἡρακλείδην τὸν Μυλασσῶν βασιλέα), som er nevnt hos Herodotos 5.121.
Avienus, en latinsk dikter fra 300-tallet, har i et dikt kalt Ora maritima («Sjøkysten») lånt fra et nå tapt verk Massaliote Periplus fra 500-tallet f.Kr. som beskrev sjøruten fønikiske handelsfolk tok til den greske kolonien Massalia (dagens franske by Marseille). I dette inneholder det et utsagn om at Skylaks og Gibraltarstredet:
- sed ad columnas quidquid interfunditur
- undae aestuantis stadia septem vix ait
- Damastus esse; Caryandeus Scylax
- medium fluentum inter columnas adserit
- tantum patere quantus aestus Bosporo est. [7]
Denne henvisningen har ikke blitt tatt som bevis for at Skylaks seilte vestover og nådde fram til Gibraltarstredet, om ikke annet har det mer blitt benyttet som bevis for at han ikke kom dit. Den nevnte forskeren Dmitri Panchenko har derimot argumentert for det motsatte.
Referanser
rediger- ^ «Scylax» i: Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities, via Perseus
- ^ Periplous (gresk: περίπλους), på latin som periplus, var i antikken et manuskript som listet havner og landmerker langs kysten med tilnærmete avstander slik at en skipsfører, i mangelen av nøyaktige kart, kunne seile med en viss fagkunnskap. Greske navigatører la til ulike notater som også ble tillegg til gresk geografi.
- ^ a b c Lendering, Jona: Scylax of Caryanda, Livius.org
- ^ Panchenko, Dmitri V.: «Scylax’ circumnavigation of India and its interpretation in early Greek geography, ethnography and cosmography, I» i: Hyperboreus, 4. 2 (1998), s. 211–242; id., «Scylax in Philostratus’ Life of Apollonius of Tyana» i; Hyperboreus, 8. 1 (2002), s. 5–12; id., «Scylax’ circumnavigation of India and its interpretation in early Greek geography, ethnography and cosmography, II» i: Hyperboreus, 9. 2 (2003), s. 274–294.
- ^ Strabon: Geografika 14. 2. 20 (Σκύλαξ ὁ παλαιὸς συγγραφεύς). Skylaks er nevnt 12. 4. 8 og 13. 1. 4 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Momigliano, Arnaldo (1971): The Development of Greek Biography, Harvard UP, s. 29
- ^ Panchenko, Dmitri (2005): «Scylax of Caryanda on the Bosporus and the Strait at the Pillars» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) i: Hyperboreus Vol.11 (2005) Fasc.2.
Eksterne lenker
rediger- Skylaks Arkivert 15. mars 2009 hos Wayback Machine. i Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology hos Ancient Library