Skjær

«Skjær» har flere betydninger.

Skjær (norrønt: sker; beslektet med verbet skjære) betegner en liten øy eller holme av stein. Lokalt brukes også benevnelsen båe om samme sak, fra norrønt boði, grunnbetydning det som «forkynner, varsler (noe)»; betegnelsen viser til at vannets bryting røper skjulte skjær. Enkelte skjær er undervannsskjær og knapt synlige ved fjære sjø, mens andre virker store ved lavvann og små ved flo sjø. Skjær kan finnes overalt der fjellgrunn fortsetter ut i havet med likeartet topografi, men ikke i samme grad ved langgrunne sandstrender. I Norge og Sverige er skjær gjerne avrundede landformer, som en kolle helt eller delvis nedsenket i vann.

Lite skjær i grunt vann like utenfor Krøttøy i Harstad kommune.

Skjær utenfor Loshavn ved Farsund i Vest-Agder.

Kartlegging av skjær og grunner langs kysten har hatt høy prioritet av hensyn til skipsfarten. Grunnstøtinger på ukjente skjær kan fortsatt være mulig langs deler av norskekysten, noe som sist ble vist i Rocknes-havariet. Forliset skyldtes navigering utenfor den angitte farleden.

Ansamlinger av øyer, holmer og skjær langs kysten kalles skjærgård, og de ytterste faste punktene langs kysten er utgangspunkt for fastlegging av grunnlinjen og derved territorialgrensen.

Etymologi

Skjær heter på engelsk skerry som er avledet fra norrønt sker, men er i sin tid avledet fra urgermansk *skarjam, suffiksformen (endelsen) av den urindoeuropeisk rot *sker-, «å kutte» i betydningen «å skjære noe av».

Innenfor de germanske språkene er det som på norsk: dansk som skær, svensk som skär, også på tysk: schäre, og beslektet i finsk: kari, estisk: skäär, latvisk: šēra, litauisk: Šcheras og russisk: шхеры (shkhery). På skotsk-gælisk opptrer det som sgeir, se eksempelvis Sula Sgeir nord for Skottland, på irsk som sceir, walisisk som sgeri, og på manx, med åpenbar norrøn avledning, skeyr, fra Mans norrøne fortid.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) Skerries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons