Sentrum (Oslo)
Sentrum er den administrative betegnelsen på området i Oslo sentrum som ligger utenfor de administrative bydelene. Området har blitt noe redusert etter den siste bydelsreformen.
Sentrum | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Kommune | Oslo | ||
Beliggenhet | |||
Sentrum 59°54′40″N 10°44′00″Ø | |||
Geografi
redigerDagens grenseopptrekking for Sentrum går fra havnebassenget ved Brynjulf Bulls plass (foran den tidligere Vestbanestasjonen), Dronning Mauds gate, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, Grensen, Stortorget, Kirkeristen, Storgata, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikautstikkeren.
Fra desentraliseringen av Oslo kommune 1. juli 1988 og fram til den siste bydelsreformen i 2004 gikk grensen langs sjøsiden fra Kongen, langs Frognerstranda, Munkedamsveien, Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Løkkeveien, Arbins gate, Drammensveien, Parkveien, Wergelandsveien, Holbergs gate, Pilestredet, St. Olavs gate, Ullevålsveien, Schandorffs gate, Kristparken, Bernt Ankers gate, Brugata, og Nylandsveien til Bjørvikutstikkeren. Sentrum inkluderte før som nå også indre havnebasseng.
Årsaken til at Sentrum ikke ble organisert som en bydel var at bystyret selv ønsket å ha ansvaret for arealdisponeringen. Innbyggerne i Sentrum (1237 i 1999) fikk etter den første bydelsreformen (25 bydeler) dekket sine helse- og sosialtjenester av bydelene Bydel Bygdøy-Frogner (1988-2003) og Bydel Gamle Oslo (1988-2003), mens de etter bydelsreformen i 2004 (15 bydeler) får dem dekket av Bydel St. Hanshaugen. Innbyggertallet per 1. januar 2020 er 1471[1] og arealet 1,8 km².
Strøk
rediger- Vika (Oslo)
- Kvadraturen (Oslo)
- Områdene nord for Karl Johans gate
- Bjørvika (vestlige halvdel)
- Vaterland (Oslo)
Delområder
redigerAv SSBs delomrområder[2] omfatter Sentrum i sin helhet:
i tillegg til deler av:
- Sentrum 2 (delt med Grünerløkka og St. Hanshaugen)
- Sentrum 3 (delt med Frogner).
Innbyggertall[3], fordelt på delområdene:
2000
|
2005
|
2010
|
2015
|
2019
| |
---|---|---|---|---|---|
Sentrum 1 | 251
|
349
|
681
|
844
|
1151
|
Sentrum 2 (rode 11) | 71
|
45
|
59
|
60
|
60
|
Sentrum 3 (rode 5-7;9-10) | 178
|
144
|
178
|
159
|
171
|
Totalt: | 500
|
538
|
918
|
1063
|
1382
|
Navneendring til Kristiania
redigerI februar 2009 ble det meddelt at det var politisk flertall i Oslo bystyre for et forslag fra representanten Kjell Veivåg (Venstre) om at området formelt skulle skifte navn til Kristiania[4] Forslaget møtte motstand fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Rødt, og ble aldri vedtatt. Staveformen Kristiania ble imidlertid brukt på byen fra 1897 til 1924 ved siden av skrivemåten Christiania, som var byens navn fra 1624. Det var en kort periode på slutten av 1800-tallet populært både i Danmark og Norge å gå over til å skrive navn som før ble skrevet med Ch med K; det ble likevel aldri tatt noen formell beslutning om å kalle byen Kristiania, ulikt den kongelige beslutningen om å innføre navnet Christiania i 1624). I 1925 skiftet byen navn til Oslo.
Referanser
rediger- ^ «Be01-Befolkningen-etter-bydel-kjonn-og-alder-SSB — cube». statistikkbanken.oslo.kommune.no. Arkivert fra originalen 19. juli 2023. Besøkt 29. april 2020.
- ^ Kart fra Statistisk sentralbyrå
- ^ Folkemengde etter grunnkrets (SSB)
- ^ «Oslo sentrum blir Kristiania.» Dagsavisen, 12. februar 2009 Arkivert 14. februar 2009 hos Wayback Machine.
Kilder
rediger- Oslo byleksikon 4.utgave 2000
Eksterne lenker
rediger- Offisiell reiseguide til Oslo sentrum
- (en) (en) Sentrum (Oslo) hos Wikivoyage