Sarissa
Sarissa (gresk: σάρισα) var et 4 til 6 meter langt spyd med to tupper brukt av den makedonske falanksen.
Den store lengde var en fordel mot hoplitter og andre soldater som bar mindre våpen, fordi de måtte komme seg forbi sarissaen for å angripe falanksen. Den tette formasjonen til falanksen skapte en «vegg av spyd», og spydet var langt nok til at der var fem rekker med spyd foran de fremste mennene. Selv om fienden kom forbi den første rekken, var der fremdeles fire til å stoppe ham. Den makedonske falanksen ble regnet som nesten uovervinnelig fra fronten, unntatt mot en tilsvarende falanks. Den eneste måten den vanligvis kunne nedkjempes var ved å bryte dens formasjon eller angripe fra sidene.
Oppfinnelsen av sarissaen blir kreditert Filip, far til den makedonske kongen Aleksander den store. Filip drillet sine menn til å bruke disse formidable spydene med to hender. Den nye taktikken var ikke til å stoppe og på slutten av Filips styre kontrollerte det tidligere svake makedonske kongedømmet hele Hellas, Epirus og Trakia.
Filips sønn Aleksander brukte den nye taktikken gjennom Asia og erobret Egypt, Persia og Pauravas (nordvestlige India) og seiret hele veien. Sarissa-falanksene var avgjørende i alle slag, inkludert i det avgjørende slaget om Gaugamela hvor den persiske kongens brutale stridsvogner med ljå ble knust av falanksen. Sarissaen forble grunnstammen i alle hellenistiske hærer inntil oppkomsten til Roma.
Litteratur
rediger- Lane Fox, Robin (1973): Alexander the Great. Penguin. ISBN 0-14-008878-4.
- M. Markle, III, Minor (Sommer 1977): «The Macedonian Sarrissa, Spear and Related Armor» i: American Journal of Archeology (Archeological Institute of America) 81 (3), s. 323–339.