Revolver

«Revolver» har flere betydninger.

En revolver, noen ganger kalt seksløper, er et etthåndsvåpen. Revolver er et engelsk ord med utspring i latin: revolvere «rulle tilbake».

Norske betegnelser på delene av en revolver

Det som kjennetegner en revolver er den roterende tønnen med flere kammer. På moderne revolvere er denne ladet med en patron i hvert kammer. For hvert skudd dreier tønnen slik at neste kammer kommer i posisjon foran løpet. Revolvere anses av mange som mer funksjonssikre enn automatpistoler, men patronkapasiteten er mindre. Rekkevidden er også kortere idet mye av drivgassen slipper ut i åpningen mellom kammer og løp.

Revolveren representerer det første vellykkede forsøket på å lage praktiske håndholdte repetervåpen. Våpentypen forbindes ofte med cowboyer i Det ville vesten, men var vanlig i de fleste land i samme periode, før de ble erstattet til militært bruk av halvautomatiske pistoler på begynnelsen av 1900-tallet. Revolvere er fortsatt populære våpen til sivilt bruk. Kjente produsenter av revolvere er: Smith & Wesson (S&W), Sturm, Ruger, Colt, Taurus og Webley & Scott.

Historie og utvikling

Colliers flintlåsrevolvere

Opprinnelse

Pepperbox-revolver fra Småland, laget av den svenske våpensmeden Johan Engholm

Det eldste kjente våpenet med roterende tønne med kamre er en arkebuse med luntelås, laget av Hans Stopler i Nürnberg 1597. Samme år laget han også en revolver med snapplås som i dag befinner seg på Maihaugen museum. På 1600-tallet ble det laget enkelte flintlåsvåpen med våpenmagasin i form av en roterende tønne i England. En slik revolver finnes i Royal United Service Museum i Whitehall. Hvert løp har en egen feng- og kruttpanne, mens hanen med flint er felles. Selv om slike våpen fungerte, gjorde flintlåsmekanismen dem store og uhåndterlige, og lite pålitelige til militært bruk.

I 1818 tok amerikaneren Elisha Hayden Collier ut patent på et flintlåsvåpen med roterende ladningskammer i England, og omtrent samtidig tok Artemis Wheeler patent i Amerika og Cornelius Coolidge patent i Frankrike på tilsvarende våpen. Disse hadde løst noen av de mekaniske problemene de tidligere flintlåsrevolverne hadde slitt med, og Colliers modell ble produsert i flere tusen eksemplarer og brukt av den britiske hæren i Britisk India.

Med oppfinnelsen av tennhetter ble det mulig å lage våpen med perkusjonslås. Disse var mindre og mer driftssikre enn flintlåsene, og egnet seg bedre for mekaniske repetervåpen. De tidlige perkusjonsrevolverne hadde flere løp, og slike våpen ble ofte kalt pepperbox (pepperbøsse) på engelsk, fordi de liknet viktoriatidens pepperkværner. Fordelen med disse våpnene i forhold til de tidligere flintlåsrevolverne var at perkusjonsmekansmen tillot at hvert løp kun hadde en enkel nippel med en fenghette. Ved avfyring slo en flat hane på fenghetta som satte av kruttladningen, slik at en enkel mekanisme med hane kunne avfyre alle løp etter tur ved å vri et nytt løp opp foran mekanismen. Disse våpnene var et stort framskritt over tidlige enkeltskuddspistoler, men vekten på løpene gjorde dem tunge og satte begrensninger på kaliber og antall skudd. Våpen med mer enn 4 skudd ville måtte ha for lavt kaliber til å være praktiske som militærvåpen. En åpenbar løsning som ville spare betydelig vekt om man kunne benytte et enkelt løp til alle skuddene, slik at selve tønna bare besto av kamrene med en enkelt mekanisme bak og et enkelt løp foran, tilsvarende de gamle flintlåsrevolverne.

Perkusjonsrevolvere

Tidlig engelsk perkusjonsrevolver. Arven fra pepperbox-pistolene er tydelig

Som med pepperbox-pistoler var det imidlertid utviklingen av perkusjonshetter som gjorde våpnene praktiske og små nok til å lage énhåndsvåpen. Dette ledet til en strøm av revolvere med høyere antall skudd og/eller grovere kaliber. Kalibre helt opp i 11 mm (kalliber .44) ble laget, og våpnene fikk derved nok slagkraft til å kunne brukes som militærvåpen. Slike revolvere ble ladet ved at hvert enkelt kammer i tønnen ble ladet med krutt og en rund blykule fra munningen, og fikk påsatt en perkusjonshette bak. Disse revolverne var derved forladere.

Siden Collier allerede hadde et patent på revolver med separat tønne i England, ble det sådd tvil om Colts rett til å patentere sin revolver den 24. februar 1834. Saken ble prøvet i retten i Boston i 1851. Samuel Colt bidro til å gjøre revolveren så populær som den faktisk ble, takket være de mange forbedringene fra tidligere våpenmodeller og en gullkantet kontrakt med den amerikanske hæren. Sine gode egenskaper til tross solgte Colts første modell svært dårlig, og det var først i 1850 at revolveren ble ettertraktet over hele verden.

Fra perkusjon til patroner

Tidlig Smith & Wesson patronrevolver for randtenningspatroner

De første revolverne for metallpatroner var pepperbox våpen designet for å ta stifttenningspatroner. De kom på markedet i Frankrike på 1840-tallet. Selv om stiftenningsrevolvere ble produsert i Storbritannia og andre europeiske land, ble de først og fremst laget i Frankrike. Slike revolvere ble solgt over hele verden, blant annet kjøpte Norge Lefaucheux M1858-revolvere til marinen og postvesenet i 1858 og til Hæren i 1864. Stiftenningspatronene var imidlertid krunglete både å lage og å lade, og ble etter hvert faset ut til fordel for mer moderne patroner.

I 1856 kjøpte Smith & Wesson en patent for revolvere med tønner der kamret var boret helt igjennom, slik at det kunne lades bakfra med metallpatroner. I motsetning til de gamle stiftenningsrevolverne kunne Smith & Wessons våpen ta patroner med randtenning. Disse revolverne hadde en underlig mekanisme der rammen var hengslet rett bak løpet og kunne tippes opp. Disse revolverne var lite praktiske, og randtenningspatronenen hadde begrenset slagkraft. Den amerikanske hæren fortsatte derfor å bruke de gamle munnladingsrevolverne. Smith & Wesson var uansett på dette tidspunktet et lite foretak som ikke kunne møte den store etterspørselen. Colt kunne ikke produsere revolvere for metallpatroner, siden Smith&Wesson hadde patentet. Først i 1873 gikk patentet ut, og Colt produserte sin første modell for metallpatroner, den berømte Colt Army 1873, bedre kjent som «Peacemaker».

Norge hadde Lefaucheux-revolvere fra 1859 og fram til 1893 og deretter Nagantrevolver som standard håndvåpen for de militære styrker fram til 1914, da Kongsberg Colt overtok. Naganten ble brukt i hvert fall frem til slutten av den andre verdenskrig. I dag er revolvere populære innen feltskyting. En mye brukt kaliber er .38 Special. Smith&Wesson er den mest populære revolver på markedet, og finnes i svært mange utgaver av kaliber, løpslengde, rammestørrelse, sikter, avtrekk osv.

Revolverrifler og -hagler

Revolvere forbindes i dag først og fremst med våpen ment å bruke i én hånd, men allerede fra begynnelsen fantes det også geværer med revolvermekanisme. Som med pistoler kom de første praktiske revolverriflene med perkusjonsmaksimen. Colt laget flere revolver-rifler tidlig på 1800-tallet, men uten at de fikk noen særlig utbredelse. Den mest vellykkede revolver-riflen var konstruert på mekanismen til Colt Model 1855 Sidehammer i 1863, og det ble også laget en hagle basert på den samme mekanismen. Colts rifler hadde en del praktiske og mekaniske svakheter og ingen av dem ble noen stor salgsuksess. Alle disse riflene var perkusjonsvåpen, og noen av dem ble senere konvertert til å ta metallpatroner. Etter innføringen av metallpatroner tok bøylemekanisme og sylinderlåser stort sett over for repetergeværer. Enkelte langløpede presisjonsrevolvere slik som Smith & Wesson Model 3 ble likevel laget med spor i skjeftet for å montere en geværkolbe slik at den kunne gjøres om til en kort karabin.

Den russiske MTs255 haglen har et 5-skudds revolvermagasin. En eldre hagle fra 1867 har et revolver-liknende roterende magasin, en slags mellomting mellom en revolvermekanisme og et trommelmagasin.

Automatrevolvere

Rundt 1900 ble det utviklet flere automatiske revolvere, der rekylen fra skuddet ble brukt til å rotere sylinderen og spenne hanen. De fleste var lite vellykkede og kom aldri i produksjon, men den britiske Webley-Fosbery automatrevolver ble brukt av flyvere under første verdenskrig. Den norske Landstad revolver var et norsk prosjekt som gikk ut på å kombinere en toskudds sylinder med et magasin i grepet, men kom aldri lengre enn til forsøksstadiet. Det finnes flere automathagler med revolvermagasin fra siste halvdel av 1900-tallet, blant dem Pancor Jackhammer og Armsel Striker.

Lading av revolvere

Lefaucheux revolver lades med stifttenningpatroner gjennom en lapeport i rekylskjoldet

Moderne Ruger-revolver med utsvingbar tønne

Revolvere kan ha forskjellige metoder for ladning. De tidligste revolverne ble ladet via munningen slik som andre samtidige våpen, men med oppfinnelsen av patroner og gjennomborede kamre oppsto det en rekke måter å komme til kamrene i tønna for lading:

• Bytte tønne var vanlig på enkelte eldre perkusjonsrevolvere. Man kunne da ha flere ferdig ladde tønner i beltet, og slapp å fikle med krutt, kule og fenghette for å lade om.
• Lapedport i rekylskjoldet bak tønna var vanlig på de tidlige patronrevolverne. Porten var gjerne dekket av en liten liten klaff i rekylskjoldet som kunne vippes tilside slik at ett og ett kammer kunne lades om. Denne lademåten finnes blant annet hos Colt Army, Lefaucheux M1858 og Nagant.
• Hengslet ramme var en annen tidlig metoden. Hele revolveren «brekkes» slik at en får tilgang til tønna bakfra. Dette var særlig vanlig på britiske revolvere, slik som Webley- og Enfield revolver, og på revolvere laget av Smith & Wesson og Iver Johnson. Denne måten å lade revolveren var vanlig på revolvere laget på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Tidlige Smith & Wesson relvolvere hadde en uvanlig hengslet ramme der løpet tippet opp i stedte for ned, og hele tønna ble tatt av.
• Utsvingbar tønne ble vanlig på amerikanske revolvere rundt 1900. Tønna sitter i en egen ramme som svinges til siden (normalt til venstre) og en utstøter på tønneakselen kaster ut alle tomhylsene. I dag lages de fleste moderne revolvere med utsvingbar tønne.

Definisjoner

• Enkeltspenner, hanespenner eller Singel Action (SA) revolvere; hanen må spennes manuelt før hvert skudd.
• Dobbeltspenner eller Double Action (DA) revolver; hanen er koblet mekanisk både til hane og til avtrekker. Hanen kan spennes på to måter, enten med tommelen som på en enkeltspennrevolver, eller ved å presse inn avtrekkeren direkte. I dette tilfellet må en bruke mer kraft på avtrekkeren for å spenne hanen og dreie tønna.
• Avtrekkerspenner eller Double Action Only (DAO). Enkelte revolvere har vært laget uten mulighet for å spenne hanen med tommelen i det hele tatt. Disse kan kun avfyres ved å presse inn avtrekkeren.

Pistolskyting i Norge har i stor grad vært sterkt på virket av engelsk språk. De fleste våpnene har vært importert fra engelskspråklige land, og det meste av litteraturen er på engelsk. Engelske begreper har derfor vært brukt både på mange av øvelsene, våpentypene og mekanismene. Erik Braathen og andre som skrev for bladet Våpen (senere Våpenjournalen) – som var det største norske rene våpenblad (et annet blad, VåpenEkspressen, ble utgitt på midten av 90-tallet ) og ble utgitt i perioden ca. 1973-2001 – brukte begrepene «enkeltspenner» for SA-mekanismen i revolvere og SA-pistoler, og «dobbeltspenner» eller spennavtrekk for DA-mekanismen i revolvere og DA-pistoler. Dette ble gjort i et forsøk på å finne beskrivende betegnelser til bruk på norsk istedenfor engelske uttrykk.

Se også

• Kortløpet revolver

Eksterne lenker

• (en) Revolvers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Se revolvere i DigitaltMuseum