Polhemsprisen
Polhemsprisen er en pris som deles ut for teknisk innovasjon på høyt nivå eller for geniale løsninger av et teknisk problem. Nyvinningen skal finnes tilgjengelig på den åpne markedet og være konkurrenskraftig. Den skal også være miljøvennlig over tid. Prisen har fått sitt navn etter Christopher Polhem.
I 1876 ble Polhemsfondet startet av Svenska Teknologföreningen, som i 1974 ble fusjonert med Civilingenjörsförbundet. Det ble i 2007 slått sammen med Ingenjörsförbundet til Sveriges Ingenjörer.
Fondet tilhører Sveriges Ingenjörer og avkastningen går til utdelingen av Polhemsprisen.
Nomineringene foretas av Sveriges næringsliv, tekniske høyskoler og universitet samt av priskomiteen.
Prisen, en gullmedalje og en pengesum (SEK 250 000), deles ut annethvert år.
| Årstall | Prisvinnere | Begrunnelse |
|---|---|---|
| 2011 | Georgios Psaros | Innovasjoner innen helsetjenester |
| 2009 | Laila Ohlgren | Ideen om å lagre telefonnummeret i mobilen noe som effektiviserer oppkoblingen |
| 2007 | Karl Gustaf Derman | en serie nyvinninger innen marin, maskin- og byggingsteknikk |
| 2005 | Lars Ingvarsson | rulleformet plateprofil til koniske tak |
| 2003 | Ove Öhman | innovasjoner innen bioteknikk og DVD |
| 2001 | Mats Leijon | Powerformer, høyspenningsgenerator |
| 1999 | Gunnar Asplund | HVDC Light, totalt nytt konsept for elektrisk transmisjon |
| 1997 | Hans Hellsten | CARABAS, radarteknologisk system |
| 1995 | Håkan Lans | fargegrafikk og transponder for posisjoneringsystem (GPS) |
| 1994 | Mikael Karlsson og Martin Gren | skriverkommunikasjon og prosess for nettverk |
| 1993 | Claes Ericsson | målesystem for bestemmelse av borehulls strekning og posisjon |
| 1992 | Per Siversson | lommetelefon med innebygget batterilader og digital dataterminal |
| 1991 | Karl Dunkers | effektivisering av vannrensingsteknikk |
| 1990 | Harry Frank | tyristorstyrt shuntkompensering |
| 1989 | Olle Siwersson | sicon-bulktransportbånd |
| 1988 | Lennart Gustavsson och Leif Lindau | Filtrra-MVSS, beskyttelsessystem for kjernekraftreaktorer |
| 1987 | Ove Fernö | Nicorette røykavvenningsmiddel |
| 1986 | Sven Benktander og Sture Åsberg | utvikling av hjullagerenhet |
| 1985 | Kåre Hannerz | Secure-reaktoren |
| 1984 | Arne Berlie og Hadar Lidén | halvt nedsenkbare offshoreplattformer |
| 1983 | Ove Pettersson | forskning innen bygningsteknisk brannbeskyttelse |
| 1982 | Torkel Wallmark | forskning innen området fast tilstandselektronikk |
| 1981 | Sven Brohult | forskning og utvikling innen biokjemi |
| 1980 | Georg Vogl | forskning og oppbygging av teknisk optikk og optisk industri |
| 1979 | Bengt Gunnar Magnusson | telefonstasjonssystemet AXE |
| 1974 | Per-Anders Persson | utveklingen av Nonel, tenningssystem for sprengstoff |
| Sigvard Strandh | omfattende innsats i forbindelse med allmenn teknikkhistorie | |
| 1969 | Bertil Stålhane | pionerarbeid innen området tekniske halvlederkomponenter |
| 1960 | Ragnar O Lundholm | høyspenning ved direkte lynnedslag i sendetårn (overvoltage in a direct lightning stroke to a transmission tower) |
| K Joel Lindberg | ull brukt som tøymateriale (wool fabrics as garment construction materials) | |
| Nils Hast | måling av trykket på stein i miner (the measurement of rock pressure in mines) | |
| 1955 | Gunnar Pleijel | beregning av naturlig stråling innen arkitektur og byplanlegging (the computation of natural radiation in architecture and town planning) |
| Georg Drougge | en metode for den kontinuerlige variasjonen av Mach-tallet i en supersonisk tunnel (a method for the continuous variation of the Mach number in a supersonic tunnel) | |
| 1950 | Hannes Alfvén | om bølgende stråler og deres bruk i elektroniske rør (on trochoidal beams and their use in electronic tubes) |
| K H Gustavson | en samling forskningsarbeider om hudproteinets reaksjoner | |
| 1945 | Conny Palm | metode for statistisk beregning av telefonnettets tilgjengelighet (Intensitätsschwankungen im Fernsprechverkehr) |
| Olof Rydbeck | om hvordan radiobølger forplanter seg (on the propagation of radio waves) | |
| 1940 | Waloddi Weibull | en statistisk teori vedrørende styrken på materialer (a statistical theory of the strength of materials) |
| 1936 | Walter Kjellman | om jordarters deformasjonsegenskaper |
| Lennart Forsén | om de kjemiske reaksjonene ved herding av sement | |
| 1930 | Erik Öman og Elis Göth | Luft-Damp, teoretisk studie |
| Mauritz Vos og Håkan Sterky | anvendelse av elektronrør for frekvensmultiplisering | |
| 1925 | Baltzar von Platen og Carl Munters | om produksjon av avkjøling, forskningen som ledet til Electrolux absorpsjonskjøleskap |
| 1921 | Franz Ragnar Berwald og Bo Hellström | bidrag til beregninger av betongkonstruksjoner |
| 1911 | Richard Ekwall | om beregninger av jernbetongkonstruksjoner |
| 1904 | Carl Lundgren | grafisk metode for beregning av rørledninger og kanaler |
| Sigurd Nauckhoff | bidrag til kunnskap om nitroglyserinens og de nitroglyserinholdige sprengstoffene egenskaper ved frost | |
| 1900 | Martin Ekenberg | undersøkelser og eksperiment for å finne ut av muligheten for en mekanisk fiskesløying |
| Johan August Brinell | måter å bestemme legemers hardhet | |
| 1895 | Ernst Danielsson | grafisk teori for beregning av induktive flerfasemotorer |
| Gustaf Richert | om kloakkledningene dimensjoner og helningsvinkler | |
| 1882 | Carl Ångström | om trykkturbiner |
| 1881 | Elis Bedoire | bidrag til utredning av egenskapene ved turbiner og av vilkårene for god effekt |
| 1879 | Otto Fahnehjelm | om svenske kalkarters og leirers anvendbarhet for beredning av Portlandssement og hydraulisk kalk |
| 1878 | Werner Cronquist | om de ildfaste råemnene i Skånes kullførende formasjoner |
Eksterne lenker
redigerAutoritetsdata