Panfløyte
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Panfløyte er et blåseinstrument som er satt sammen av piper som ligger etter hverandre. Pipene kan være åpne eller lukket i bunnen, men lyden dannes av at luftsøylen fra munnen spaltes mot den borteste kanten av røret. Fløyten er oftest laget av bambus, men kan også lages i tre, metall og keramikk. Rørene festes sammen i en eller flere rekker, og kan variere stort i antall. Ingen vet når og hvem som oppfant panfløyten, og vi har urgamle tradisjoner av den på alle kontinentene. Selve ordet "panfløyte", henspiller på guden Pan i gresk mytologi, skogens og gjeternes Gud. Mytologien har det til at han oppfant fløyta si i kjølvannet av en mislykket kjærestesjakt, og at den vakre og lengselsfulle lyden minte han om stemmen til sin hjertes utkårede, nymfen Syrinx.
Rumenerne har imidlertid utviklet en fløyteutforming (rørene limes sammen i en bue, og kalles på rumensk "nai") og blåseteknikk (bl.a. svært raske dobbel og trippel ansatser), og i den rumenske folkemusikken er panfløyten nærmest som hardingfela å regne i vår egen norske folkemusikk. Gheorghi Zamfir, eksilrumener bosatt i Frankrike i flere år, er på mange måter den som introduserte panfløyta til et bredere lag av befolkningen i Vest-Europa, og hans musikk finnes vel i mang et norsk hjems CD-samling av "sviskemusikk".
I Norge har Roar Engelberg gjort mye for å gjøre instrumentet kjent. Han har også arrangert flere sommerkurs, gitt privat undervisning og hatt en omfattende konsertvirksomhet, bl.a. gjennom Rikskonsertene.