Panathenaia
Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden. Med unntak av slavene kunne alle og enhver i polis delta i festivalen.
Denne fridagen i antikken er antatt å ha vært en oppmerksomhet i forbindelse med Athenes fødselsdag og til ære for gudinnen som byens guddommelige beskytter, Athena Polias («Athene av byen»).
De seremonielle elementene besto av startet ved at en prosesjonen samlet seg før solnedgang ved Dipylongaten i den nordlige sektoren av byen. Prosesjonen ble ledet av kanephoros, kurvbærerne, en ærefull posisjon gitt til ugifte kvinner, og den tok den panathenske veg gjennom agora og opp mot Akropolis. Offer ble gitt til Areopagos, Ares' høyde, og foran Athenes tempel ved siden av Propyléene, en seremoniell portalbygg til helligdommen Parthenon.
Kun athenske borgere hadde tillatelse å gå gjennom Propyléene og inn på Akropolis. Prosesjonen passerte Parthenon, og stoppet foran det store alteret til Athene foran tempelet Erekhtheion.
Hvert år ble et nyvevd peplos, et kroppslang klesdrakt for kvinner, gitt til Athene, fraktet på en skipslignende flåte, for å kle en sittende statue av gudinnen gjort av et oliventre, xoanon. I tillegg ble ny ild ført til Athenes tempel. Store ofringer ble gjort ved at mer en hundre dyr, sauer og kyr, ble slaktet og deretter fordelt og spist av forsamlingen. Og til slutt ble det utført en gammel tradisjon med agon, kampspill eller kappløp, hvor krigere i rustning hoppet på vogner og red i stor hastighet mot et endepunkt.
Etter initiativ av den athenske herskeren Peisistratos ble det i år 566 f.Kr. opprettet et spesielt aspekt for festivalen for hvert fjerde år som strakte seg over en rekke dager med mange offentlige hendelser (stor-panathenaia). Den store feiringen med de panathenaiske lekene ble holdt hvert fjerde fra år 570 f.Kr. og framfor, men det ble holdt mindre tilsvarende festivaler årlig. Datoen var 28. dag av måneden Hekatombaion, det vil si midten av juli til midten av august. De seremonielle elementene besto av å føre en ny ild til tempelet til Athene.
Festivalens ånd synes å ha vært en symbolsk assosiasjon mellom fruktbarhet og autokton (av gresk autos, selv, og kthon, land), hjemfolket. Den religiøse tilknytningen til Athene, byens legendariske grunnlegger, den morløse jomfru står sentralt i båndene mellom byens opprinnelse og dermed dens nåtid og framtid. Bak Athene står Athens mytiske kong Kekrops, sønn av Gaia, halvt mann, halvt slange, og blir avbildet på greske vaser med slanger omslynget oliventrær, Athens hellige tre.[1] Kekrops hadde tre døtre som Athene hadde gitt en forseglet kurv som skjulte slangebarnet Erichthonios. Døtrenes navn har alle referanser til fruktbarhet i tilknytning til ordet «dugg» = sæd. Den ene av døtre, Pandrosos, mottok også offer i løpet av Panathenaia[2]
Det eksisterende Parthenon er den mest berømte bygning i antikkens Hellas, og har blitt priset som det mest storslåtte prestasjon i gresk arkitektur. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene som hadde blitt ødelagt av perserne i år 480 f.Kr.
Parthenonfrisen representerer antagelig den panathenaiske prosesjon.[3] Dens dekorative skulpturer er betraktet som blant det fremste innenfor gresk kunst.
En monumental kultstatue av Athena Parthenos ble huset i det østlige rommet av bygningen. Denne statuen var blitt skulpturert i elfenben og gull av Feidias. En mindre kopi (bildet til høyre) som er blitt gjort av statuen i et annet materiale ble funnet i Italia. Den er datert fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. og er antatt å ligne Feidias' statue i den ytre formen.
Referanser
rediger- ^ Kekrops, med litterære referanser.
- ^ The legend
- ^ Osborne, Robin: «Democracy and Imperialism in the Panathenaic Procession: The Parthenon Frieze in its Context». I Coulson, W. et al. (red.): The Archaeology of Athens and Attica under the Democracy (1994)