[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Otto Nielsen

norsk revyartist, tekstforfatter og programredaktør (1909–1982)

Otto Louis Nielsen (1909–1982) var en norsk sanger, revyartist, tekstforfatter, komponist (et begrep han selv ikke ville bruke, fordi komponist er «et fag, et yrke som krever årevis av arbeid og studier»[2]), programleder og programredaktør.

Otto Nielsen
Født19. juni 1909[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død9. okt. 1982[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelseLåtskriver, sanger, revyartist, radioprogramleder Rediger på Wikidata
EktefelleElsa Ramberg
BarnAtle Nielsen
Ann-Cathrin Ramberg
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJuryens hederspris i Spellemannprisen (1975)
Leonardstatuetten (1979)
Trondheim kommunes kulturpris (1979)

Oppvekst og ungdom

rediger

Otto Nielsen vokste opp i området ved Bispehaugen skole i Trondheim, først i Nonnegata 24, seinere Weidemanns vei 9. Faren var glassmakersvenn, seinere glassmester Karl Otto Severin Nielsen (1871–1942) og moren Anna Louise Kaspersen Berg (1879–1971).[3][4]

Otto Nielsen tok murerpraksis som forberedelser til arkitektstudier ved Norges Tekniske Høgskole. Baktanken var at han skulle få anledning til å lage studentrevy i Studentersamfundet i Trondhjem, der han var med som forfatter og skuespiller i Mammon-Ra (1931) og Næmesis (1933). Nielsen tilbrakte mer tid i «Samfundet» enn på «Høyskolen» og studiene ble aldri fullført.[2]

Gerd og Otto

rediger

Sammen med sin lillesøster Gerd dannet Otto Nielsen sanggruppa Gerd og Otto. De debuterte som duo på et arrangement for Bjørnsonforbundet på Trøndelag Teater i 1930 og spilte inn 21[5] 78-plater i perioden 1934 til 1955. De var først tilknyttet merket His Master's Voice, senere Columbia, Telefunken og Musica. I 1982 gjorde Gerd og Otto nyinnspillinger av en del sanger på LP-platen Svanesang i stereo.

Grini fangeleir

rediger

Under andre verdenskrig drev Otto Nielsen med illegalt arbeid. Han ble arrestert 10. november 1943 og plassert i Grini fangeleir utenfor Oslo. Der satt han til frigjøringen.[6]

Om oppholdet på Grini sa han: «Jeg tror aldri jeg har vært så produktiv.» Sammen med fangekameratene oppdaget Otto Nielsen at «smilet, det er et godt våpen». Flere av visene fant veien ut i friheten lenge før opphavsmannen, ikke minst Det har vi og den langt mer alvorlige Kjære lille Toril. Om valget av humor som innfallsvinkel, sa han: «Jeg var litt ergerlig for at de visene som eksisterte fra før. De var så traurige, og de var også litt for mye hår på brøstet, liksom, så tapre, og det likte jeg ikke i grunnen, for det var i grunnen ikke noen sak å bli arrestert. Det var nokså lettvint.»[2]

I brakke 9, rom 8 var han med på å starte sanggruppa Grinikvartetten som ble aktive stemningsskapere i leiren, der høydepunktet nok var julekabareten i 1944. Deler av repertoaret var nyskrevne sanger av Otto Nielsen. Etter frigøringen var Grinikvartetten (med opptil åtte medlemmer) aktive i innsamlingskampanjer til inntekt for «ubemidlede frigitte fanger» og «politiske norske Tysklandsfanger og deres etterlatte». Gruppen var aktive i alle fall ut året og ga høsten 1945 ut to singelplater.[7][8][9][10][11]

NRK

rediger

Otto Nielsen fikk fast ansettelse i Norsk rikskringkasting i 1957. Her startet han det populære radioprogrammet Søndagsposten som han var redaktør for i 22 år. Den første sendingen gikk på lufta 6. oktober 1957. To faste medarbeiderne var på plass fra starten: Erik Bye som medprogramleder og André Bjerke med limerick-konkurranse. Ganske snart ble også Alf Prøysen medlem av redaksjonen.

Gjennom Søndagsposten var Otto Nielsen med på å hjelpe fram mange visekunstnere, både tekstforfattere, komponister og sangere. (Se egen artikkel om programserien.)[12]

Familie

rediger

Han er far til programleder Atle Nielsen, forfatter og producer i NRK Ann-Cathrin Ramberg, som ga ut visebiografien Litjvisa mi om sin far, og til Hege Becker Nielsen ved Nationaltheatret.

Sanger (utvalg)

rediger

Nielsen har også skrevet verbalnumrene «I marinen» (med Arve Opsahl) og «Fiskeribølgen». «I marinen» ble utgitt på singlen Triola TN-304 i 1967. «Fiskeribølgen» ble innspilt på singlen Nor-Disc NOR 89 av Rolf Just Nilsen i 1963[13]

Diskografi

rediger

Album

rediger

Singelplater, Gerd og Otto

rediger

Se artikkelen om samlingen gitt ut 2004-05.

Singlelplater (uten Gerd Røstad)

rediger

TV-opptak

rediger

Priser og utmerkelser (utvalg)

rediger

Minnesmerker

rediger

Den 19. juni 2020, da Otto Nielsen ville ha fylt 111 år, ble et minnesmerke over ham avduket på Bakklandstorget i Trondheim.[20] Minnesmerket er utformet av Runi Langum og Hans Martin Øien.[21][22]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Otto Louis Nielsen, Norsk biografisk leksikon ID Otto_Nielsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Smilende penner, NRK 29. mai 1976.
  3. ^ Digitalarkivet, folketellinger 1910 og 1925, lest 3.4.2018.
  4. ^ Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ nrk.no: «Hurra for Otto Nielsen» Det eksakte antallet utgivelser er ikke dokumentert.
  6. ^ Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  7. ^ Gunnar Bratlie: Det har vi – Griniskisser. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  8. ^ Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  9. ^ Annonse i Aftenposten 14.6.1945.
  10. ^ Annonse i Aftenposten 7.7.1945.
  11. ^ Annonse i Aftenposten 22.8.1945.
  12. ^ Programrapporter fra NRK hos Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  13. ^ Plateboksen – Nor-Disc[død lenke]
  14. ^ 45worlds, lest 2.4.2018.
  15. ^ 45worlds, lest 2.4.2018.
  16. ^ «Velfjortent kulturpris». Klassekampen. 21. juni 1979. s. 8. «Trondheim kommunes kulturpris for 1979 er tildelt Otto Nielsen og Inger Mikkelsen Røsoch.» 
  17. ^ Smilende penner, NRK 29. mai 1976
  18. ^ a b «Studentersamfundets Interne Teater». sit.samfundet.no. Besøkt 9. desember 2023. 
  19. ^ «De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem». dsfrs.samfundet.no. Besøkt 9. desember 2023. 
  20. ^ «Otto er på plass på Bakklandstorget». Trondheim 2030. 8. juli 2020. Besøkt 11. oktober 2020. 
  21. ^ Borgersen, Gustav (25. juli 2020). «(+) Det finns dæm som reise og kjike sæ om». adressa.no. Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 11. oktober 2020. «Det er ingen tvil: dette er minnesmerket over Otto Nielsen.» 
  22. ^ «Otto er på plass på Bakklandstorget». Trondheim 2030. 8. juli 2020. Besøkt 11. oktober 2020. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Otto_Nielsen&oldid=24700467»