Odalen
Odalen er et dalføre i Innlandet med elva Glåma i sør, innsjøen Storsjøen i nord og åa Oppstadåa imellom. Regionen er i dag fordelt på de to kommunene Sør-Odal og Nord-Odal. En person fra Odalen kalles en odøling.[1]
| Odalen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | Distrikt | ||
| Regionsenter | Nord-Odal: Sand Sør-Odal: Skarnes | ||
| Innbyggernavn | Odøling | ||
| Areal | 1 024,88 km² | ||
| Befolkning | 13 079 Nord-Odal: 5 010 Sør-Odal: 8 069 (2023) | ||
 Odalen 60°19′46″N 11°36′52″Ø | |||
Navnet, som lokalt uttales o´daɳ, er et gammalt landskapsnavn som stammer fra det gammalnorske navnet «Ódalr». Ó eller á betyr «å», altså «elv», og navnet refererer til dalen som Glåma renner gjennom. Navnet kan dokumenteres å ha vært i bruk siden 1386.
Opprinnelig besto Odalen av prestegjeldet Strøm og Øysetbygda anneks som først ved matrikuleringen 1819–1838 ble overført til i Vinger prestegjeld. I 1819 ble det gamle prestegjeldet Strøm delt i to herreder som ble benevnt Søndre Odalen og Nordre Odalen. I forbindelse med fornorskningen av herredsnavn i 1917 ble disse herredene henholdsvis Sør-Odal og Nord-Odal.
Nord for Storsjøen finnes odalsgranitten som er en prekambrisk grunnfjellsbergart.[2]
Referanser
rediger- ^ «Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka». ordbokene.no (på norsk). Besøkt 3. desember 2023.
- ^ Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.