[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Nordmøre

distrikt på Nordvestlandet

Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge. Landskapet ligger hovedsakelig nord i Møre og Romsdal men strekker seg også inn i den sørvestlige delen av dagens Trøndelag. Nordmøre var et historisk småkongerike, fylke, syssel, len og fogderi[1][2]. Fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet, og Nordmøre er ikke lenger avgrenset administrativt. En avgrensing i dag vil derfor avhenge av om man legger historie, kultur, dialekt, naturgeografi eller politikk og administrasjon til grunn.

Nordmøre anno 2018.

Fram til kommune- og regionreformen i 2019/2020 var det vanlig å knytte de elleve nordøstligste kommunene i Møre og Romsdal til Nordmøre: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla og Aure. Ved utgangen av 2018 var folketallet i disse kommunene 61 565[3]. Rindal byttet fylkestilhørighet til Trøndelag i 2019 og Halsa gikk sammen med Hemne i nye Heim kommune i Trøndelag i 2020. Eide kommune ble fra 2020 slått sammen med Fræna kommune i Romsdal til den nye Hustadvika kommune.

Kristiansund er den den eneste bykommunen på Nordmøre med sine 24 274[3] innbyggere. Utover dette er Sunndalsøra største tettsted.

Geografi

rediger

Naturgeografisk avgrensning

rediger

Det nordmørske landskapet har, hvis man legger det historiske fogderiet til grunn, sin utstrekning fra havstykket Hustadvika i sørvest til Trondheimsleia i nordøst, eller fra Stemshesten til Stemshaug. Dette inkluderer øyene på denne strekningen og landområdene rundt Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden, Halsafjorden og Vinjefjorden, Kornstadfjorden, Kvernesfjorden og Batnfjorden/Bergsøyfjorden, samt dalførene som drenerer ned mot disse fjordene. I Hustadvika kommune ligger den østlige delen på Nordmøre (tidligere Eide kommune), mens den vestlige delen ligger i nabodistriktet Romsdal. Det er heller ikke uvanlig å regne bygdene Meisal, Eidsøra og Raudsand i den nordøstlige delen av Molde kommune som en del av det tradisjonelle nordmørsdisriktet, da også vestsiden av Tingvollfjorden hørte til det historiske Nordmøre[4].

Øyer

rediger

De største øyene på Nordmøre er Smøla (216 km2), Averøya (161 km2) og Ertvågsøya (130 km2)[5], Tustna (88 km2) og Frei (63 km2).

Vassdrag

rediger

Det totale landarealet på vassdragsområder som drenerer til den nordmørske kyststrekningen mellom Hustadvika og Trondheimsleia, er på 8 147 km2. Dette utgjør 2,7 % av Norges landareal. I dette området er de største vassdragene Driva (nedbørfelt 2 488 km2), Surna (1201 km2), Litledalselva (361 km2), Toåa (252 km2) og Bøvra (236 km2)[6]. Fosterlågen (4,79 km2) i Gjemnes er største ikke-regulerte innsjø, mens Gråsjøen (10,45 km2) i Surnadal og Rindal er største regulerte vannmagasin.

Fjell

rediger

Høyeste fjell på fastlandet er Storskrymten (1985 moh) i Sunndalfjella, mens høyeste topp på øyene er Innerbergssalen (908 moh) på Stabblandet i Aure. I Trollheimen finnes kjente fjell som bla. Snota, Trollhetta og Innerdalatårnet.

Verneområder

rediger

Sunndal har i dag en tredjedel av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Det finnes en håndfull landskapsvernområder på Nordmøre: Trollheimen (delvis i Trøndelag fylke), Åmotan-Grøvudalen, Innerdalen, Eikesdalsvatnet (hovedsakelig i Molde kommune i Romsdal), Sør-Smøla og Haverøya[7].

Historie

rediger

Fosnakulturen

rediger

De første innbyggerne slo seg ned på den isfrie nordmørskysten allerede i steinalderen. Dette er dokumentert av funn fra Fosnakulturen bl.a. på Nordlandet i Kristiansund[8]. Typiske funn på en fosnaboplass var tilhogde flintredskaper og store mengder avfallsflint etter tilvirkning av prosjektiler, skive- og kjerneøkser og pilspisser.

Fra småkongerike til fylke i samlet rike

rediger

De første skriftlige kildene om Nordmøre beskriver vikingtiden. Både Nordmøre og Møre omtales av Snorre Sturlason i Harald Hårfagres saga[9]. Nordmørafylke (norrønt: Norđmœrafylki) var inntil rikssamlingen et småkongerike, med Huntjov som konge[9]. Harald Hårfagre la under seg både Nordmørafylke og Romsdølafylke etter det første av to slag ved Solskjel i om lag 863[10] og gjorde dem til fylker under det norske riksområdet. Han satte da Ragnvald Mørejarl til høvding over disse to fylkene. I det andre slaget, bare noen måneder etter, la han under seg også Sunnmørafylke og Firdafylke. Nordmøre og resten av Nordvestlandet ble altså tidlig med i Harald Hårfagres rikssamling, som antas å være fullført et drøyt tiår senere[11].

 
Nordmørafylke i middelalderen fremstilt av Ivar Refsdal. Distriktet omfattet den gangen også Fosen til grensen mot Namdalen.

Ifølge Olav Tryggvasons saga, så ble nordmøringene kristnet av kong Olav Tryggvason og hæren hans i et eget tokt[12] etter at han først hadde kristnet sogningene, fjordingene, sunnmøringene og romsdalingene ved felles ting ved Stad høsten 997[12].

På 900-tallet ble Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av lovområdet Frostatinget. Samtidig ble Sunnmørafylke en del av Gulatinget. Nordmørafylke var like stort som datidens åtte trønderske fylker i Trondheimen til sammen, og utgjorde hele kyststrekningen fra Eide mot Romsdølafylke og Osen mot Naumdølafylke.[13] Dette historiske fylket var delt i to syssel[14], i nord Fosen som senere ble Fosen len, og i sør Edøy som senere dannet grunnlaget for Nordmøres len. Edøysysselet bestod av skipreidene Aurar, Ædeynar, Hölsynjar, Súrnadal, Stangarvíkr, Þingvalla, Barknarfjarðar, Afreynar og Sundal.

Len og fogderi

rediger

I dansketiden ble fylkes- og sysselordningen gradvis avløst med et system med len, og Nordmøre len ble opprettet som erstatning for Edøysysselet og fungerte tidvis som underlen under Tronhjems len[1]. Ved freden i Roskilde i 1658, måtte Frederik III avstå Nordmøre og Romsdal sammen med resten av Tronhjems len til Sverige. Bare to år og tre måneder senere, ved freden i København, måtte Karl XI gi Trondhjems len (herunder Nordmøre og Romsdal) tilbake til den dansk-norske tronen. Deretter tilhørte ble nordmøringene sitt område styrt av fogd, og Nordmøre fogderi var et faktum. Fogderiet bestod av følgende ni tinglag[15] eller rettskretser: Mek, Gjemnes, Gagnat, Sunndal, Brøske, Surnadal, Halsa, Vik og Smøla. På dette tidspunktet var også Vinje sogn innerst i Vinjefjorden en del av fogderiet gjennom Vik tinglag[4][15]. Rausand, Eidsøra og Meisal i dagens Molde kommune var en del av Nordmøre fogderi gjennom Gagnats tinglag[15].

Del av amt

rediger

Nordmøre fogderi ble sammen med Romsdals fogderi en del av Romsdal og Nordmøre amt fra 1671. I 1689 ble også Sunnmøre fogderi lagt til dette amtet som da fikk navnet Romsdals amt[16], forløperen til Møre og Romsdal fylke. Selv om disse tre fogderiene ble samlet i ett amt, forble de likevel delt mellom Frostatinget og Trondhjems stiftamt på den ene siden (Nordmøre og Romsdal) og Gulatinget og Bergens stiftamt på den andre (Sunnmøre).

Distrikt i større fylke

rediger

Fogderiene i Norge overlevde resten av dansketiden og mesteparten av unionstiden med Sverige, men de ble avviklet i perioden 1898–1918. Stiftamtene ble også avviklet i 1918, og underamtene fikk fornorsket navnene sine til 'fylker' i 1919. Fogderiet var dermed historie, men distriktet Nordmøre ble fra 1919 en del av Møre fylke. I 1935 byttet dette fylket navn til Møre og Romsdal fylke for bedre å gjenspeile at alle de tre tidligere fogderiene, nå distriktene, inngikk.

Etymologi

rediger

Navnet Nordmøre er trolig satt sammen av norrøne norđ og marr. Sisteleddet, som brukes om hele Møre, betyr 'hav' eller 'sjø'[17]. Dette leddet kan også finnes igjen i navn som Grenmar i Telemark og ord som marbakke.[18] Førsteleddet brukes for å plassere Nordmøre nord for de andre 'mørene' (Sunnmøre og Romsdal). Noen kilder foreslår også å knytte sisteleddet til myr[19]. Møre kan da forstås som enten 'havlandet' eller 'myrlandet', mens Nordmøre da blir den nordlige delen av dette området eller nord for et slik område, for eksempel nord for havstrekningen Hustadvika.

I dativ ble 'mar' til 'mør' (eller 'mœr') i Nordmørafylke (eller Norđmœrafylki) [19], slik 'dal' ble til 'døl' i Romsdølafylke. Den kortere formen 'Nordmør' var rådende i både muntlig og skriftlig form til langt ut på 1900-tallet da 'Nordmøre' tok over. Begge formene er fortsatt i bruk i muntlig form.

Navnet ble tidvis brukt om hele kyststrekningen nordover til og med Fosenhalvøya omtrent ved den tidligere grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Nordmøre omfattet i denne betydningen også kysten omkring munningen av Trondheimsfjorden.[20][21] En av grunnene til at det var naturlig å skille Nordmøre fra Sunnmøre i dagligtalen, kan være at Nordmøre hørte til Frostating mens Sunnmøre hørte til Gulating[22], selv om begge 'mørene' hørte sammen etymologisk og senere administrativt.

Dialekt

rediger

Nordmørsk hører, sammen med fosendialekt og ytternamdalsk, med til den ytre grenen av trøndersk, som i sin tur er en undergruppe av østnorsk[23]. Dialekten har kløyvd infinitiv, dvs. både -a, -e og ingen endingsvokal i ord med lang rotstavelse (f.eks. både å gjærra, å tenkje og å vask). Nordmørsk har tjukk l av gammelnorsk l, nordlige og vestlige kystmål (særlig Aure, Smøla, Averøy og Eide) også av rð. Dativ er bevart som bøyningsform, i flertall med den vestnorske endelsen -å (-o). Nordmørsk inkluderer, foruten nordmørskommunene i Møre og Romsdal, også dialekten i Rindal og det meste av Heim kommune og deler av Snillfjord i Orkland i Trøndelag[24].

Demografi

rediger
 
«Mand og kone fra fogderiet Noermør» av tegneren Johan Fredrik Leonard Dreier (1775–1834)

Folk fra Nordmøre kalles nordmøringer[25]. Nordmørsbunaden kommer fra området.

Byer og tettsteder

rediger

Kristiansund fikk bystatus første gang som ladested fra 1600-tallet, da med navnet Lille-Fosen. I 1742 ble ladestedet oppgradert til kjøpstad, og fikk navnet Christianssund. Ifølge Statistisk sentralbyrå sin definisjon på tettsteder, og basert på de videre avgrensningene drøftet tidligere, så finnes følgende tettsteder på Nordmøre idag. Lista er rangert etter innbyggertall pr. 1. januar 2023 (kommune i parentes):[26]

 
Kristiansund er byen på Nordmøre. Byen ligger i sin helhet på flere øyer i havgapet.

Befolkningsutvikling

rediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Nordmøre i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[27]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Aure 1 325 1 718 2 497 3 191 3 440 2 696
Averøy 1 224 1 607 2 630 4 150 5 400 5 435
Eide 627 822 1 346 2 097 2 562 3 265
Frei 568 707 1 148 1 573 2 464 5 216
Gjemnes 1 632 2 005 3 258 3 674 3 352 2 624
Halsa 1 019 1 250 1 892 2 300 2 746 1 758
Kristiansund 1 429 1 979 4 870 12 884 15 762 17 020
Rindal 1 308 1 697 2 563 2 569 2 528 2 133
Smøla 746 1 306 2 104 3 380 4 170 2 347
Sunndal 1 751 2 478 3 999 3 323 4 102 7 352
Surnadal 2 628 3 285 5 029 5 374 6 129 6 229
Tingvoll 1 524 1 857 3 008 3 508 4 184 3 140
Tustna 326 573 921 1 483 1 494 1 050
Nordmøre 16 107 21 284 35 265 49 506 58 333 60 265


Politikk og administrasjon

rediger
 
Nordmøre: Utsikt over blant annet Stangvikfjorden, Ålvundfjorden og Sunndalsfjorden.

Nordmøre har ikke vært en selvstendig forvaltningsmessig enhet siden fogderiene ble avviklet tidlig på 1900-tallet. Fra 1919 ble de 26 herredene Hopen, Brattvær, Edøy, Aure, Tustna, Halsa, Valsøyfjord, Stemshaug, Åsskard, Surnadal, Rindal, Stangvik, Sunndal, Ålvundeid, Øksendal, Tingvoll, Straumsnes, Øre, Gjemnes, Kristiansund, Frei, Bremsnes, Kvernes, Grip, Kornstad og Eide[28], sammen med de andre fogderiene i Romsdals amt en del av det nye Møre fylke, senere kalt Møre og Romsdal.

Etter flere kommunesammenslåinger, den største i 1964, enkelte grensejusteringer og to nye sammenslåinger i 2006 (Aure og Tustna) og 2008 (Frei og Kristiansund) ble de 26 herredene redusert til 11 kommuner som fortsatt dekket det samme området. Selv etter avvikling av fogderiet har dette området utgjort en markert del av fylket og dessuten bestått som formelle og uformelle fellesskap og delfellesskap i regionråd, prostier, idrettskretser, politi, rettsvesen og helsevesen.

Kommuner

rediger

Av de 11 kommunene som fram til 2019/2020 ble ansett å tilhøre Nordmøre, er det i dag 9 kommuner som administrativt tilhører Møre og Romsdal, mens Rindal og Halsa administrativt tilhører Trøndelag, sistnevnte gjennom den nye kommunen Heim. Eide ble i 2020 en del av nye Hustadvika kommune, der den vestlige delen hører til landskapet Romsdal.

De 11 kommunene som i dag helt eller delvis tilhører det tradisjonelle landskapet Nordmøre er listet opp nedenfor.

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Fylke Merknad
1505
 
Kristiansund kommune
   Kristiansund Kristiansund 24 404 87,37 Møre og Romsdal
1554
 
Averøy kommune
   Averøy Bruhagen 5 955 175,29 Møre og Romsdal
1557
 
Gjemnes kommune
   Gjemnes Batnfjordsøra 2 700 381,63 Møre og Romsdal
1560
 
Tingvoll kommune
   Tingvoll Tingvoll 3 041 336,76 Møre og Romsdal
1563
 
Sunndal kommune
   Sunndal Sunndalsøra 7 227 1 713,44 Møre og Romsdal
1566
 
Surnadal kommune
   Surnadal Skei 5 953 1 365,31 Møre og Romsdal
1573
 
Smøla kommune
   Smøla Hopen 2 159 271,91 Møre og Romsdal
1576
 
Aure kommune
   Aure Aure 3 408 641,37 Møre og Romsdal
1579
 
Hustadvika kommune
   Hustadvika Elnesvågen 13 437 521,9 Møre og Romsdal Den østlige delen (tidl. Eide kommune) hører tradisjonelt til landskapet Nordmøre
5055
 
Heim kommune
   Heim Kyrksæterøra 6 093 1 024,58 Trøndelag Den vestlige delen (tidl. Halsa) hører tradisjonelt til landskapet Nordmøre
5061
 
Rindal kommune
   Rindal Rindal 1 958 631,84 Trøndelag Gikk til Trøndelag 1.1.2019. Hører tradisjonelt til landskapet Nordmøre

Nordmøre i administrative og organisatoriske inndelinger

rediger
 
Sunndalen ligger på Nordmøre.

Distriktet Nordmøre inngår i flere administrative og organisatoriske fellesskap, enten alene eller sammen med f.eks. Romsdal eller resten av Møre og Romsdal. Her er noen eksempler:

Noen kjente nordmøringer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  2. ^ «Kart over Nordmøre fogderi 1724. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.». digitaltmuseum.no. Besøkt 6. januar 2020. 
  3. ^ a b Satistisk sentralbyrå (22. februar 2019). «Befolkning i Norge (pr. 1. januar, oppdateres årlig).». ssb.no (på norsk). Besøkt 12. januar 2020. 
  4. ^ a b Christian Jochum Pontoppidan. «Kart over det sydlige Norge - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. 1785. Besøkt 12. januar 2020. 
  5. ^ Askheim, Svein (16. august 2019). «Norges største øyer». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. januar 2020. 
  6. ^ atlas.nve.no https://atlas.nve.no/. Besøkt 6. januar 2020. 
  7. ^ «Norges verneområder - Miljødirektoratet». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. Besøkt 12. januar 2020. 
  8. ^ «Fosnakulturen på Nordmøre». Nordmøre Museum (på norsk). Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 12. januar 2020. 
  9. ^ a b «Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  10. ^ «ca 863 - Slaget ved Solskjel». sunnmiddelalder.net. Besøkt 12. januar 2020. 
  11. ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Harald Hårfagres saga - slaget i Hafrsfjord - Hvordan blir historie til?». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2020. 
  12. ^ a b «Olav Trygvassons saga - Snorres kongesagaer - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  13. ^ Hagen, Rolf M.; Nagel, Anne-Hilde (1980). «Norsk historisk atlas». Cappelen. ISBN 82-02-04534-7. OCLC 8070447. Besøkt 13. mai 2021. 
  14. ^ «sysle». Store norske leksikon (på norsk). 20. februar 2018. Besøkt 6. januar 2020. 
  15. ^ a b c «Nordmørs futedømme – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  16. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 6. januar 2020. 
  17. ^ «Norrøn ordliste». www.edd.uio.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  18. ^ «Bokmålsordboka og nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  19. ^ a b Oddvar Nes, Botolv Helleland (red.) (1975). «Norske stadnamn». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  20. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042. 
  21. ^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440. 
  22. ^ Oddvar Nes, Bottolv Heleland (red.) (1975). «Norske stadman». www.nb.no. Besøkt 12. januar 2020. 
  23. ^ Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  24. ^ Thorsnæs, Geir (3. oktober 2015). «Nordmøre». Store norske leksikon. Besøkt 6. januar 2020. 
  25. ^ «nordmøring - Det Norske Akademis ordbok». www.naob.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2020. 
  26. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  27. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  28. ^ Reusch, Hans (1917). Norges geografi 2: Bygder og byer. Kristiania: A. W. Brøggers boktrykkeri A/S. s. 98. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nordmøre&oldid=24781326»