[go: up one dir, main page]

Nirvana

åndelig tilstand i buddhismen

Nirvana er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet eller glede; det som helt av seg selv er når uro, ufred, forvirring og lidelse opphører. I de indiske religionene buddhisme, jainisme og hinduisme er nirvāna (fra sanskrit निर्वाण, indiske pali: Nibbāna -- kinesisk: 涅槃) bokstavelig «dø ut» eller «slukke», og er høydepunktet for yogiens streben etter frigjøring. Hinduisme og jainisme bruker ordet nirvana også for å beskrive en tilstand av moksha, og ordet er omtalt i flere hinduistiske, tantiske tekster foruten Bhagavad Gita.

Nirvana er en tilstand man kommer inn i.

Nirvana innebærer (i buddhismen) at innbilninger og forutinntatthet, grådighet, hat, lidelse, arroganse og misunnelse – de såkalte sinnsgiftene – utslukkes, det vil si det som binder og styrer menneskesinnet i vanemessige tanke- og handlingsmønstre, og som er den egentlige årsaken til lidelse. Når sinnsgiftene opphører, forsvinner samtidig årsakene til lidelse. Veien til å realisere denne frigjøringen, nirvana, heter den åttedelte vei. En som har oppnådd Nirvana i dette livet, kan etter sin død velge å bryte ut av samsara og aldri mer bli gjenfødt. Det kalles å gå inn i parinirvana.

Nirvana er ikke sammenlignbart med kristendommens begrep for «himmelen», det vil si et personlig evig liv etter ens fysiske død. Nirvana er derimot den virkeligheten som et menneske som har kvittet seg med sinnsgiftenes illusjoner befinner seg i, noe som er høyst mulig mens man lever. Buddha omtalte denne endelige tilstanden kun med negasjoner: «Det uskapte», «det ubetingede», «det ufødte», «det udødelige». Det ville være å misoppfatte nirvanas transcendente, absolutte natur å tilskrive det affirmative begrensende egenskaper.

Eksterne lenker

rediger