[go: up one dir, main page]

Najade (gresk: νάειν, flyte, strømme) er i gresk mytologi ferskvannsnymfer som styrer over elver, bekker, strømmer, kilder, brønner, tjern, dammer og sjøer. Deres søstre okeanidene hersket over havene og nereidene over Middelhavet.

Arnold Böcklins maleri «Najadenes lek» (Das Spiel der Najaden) fra 1886.

Najadene ble iblant delt opp i fem typer:

  • Pegaiai (Pegaeae) var kildenymfer.
  • Krenaiai (Crenaeae) var najader ved springvann.
  • Potameides holdt til i elver og bekker.
  • Limnades og limnatides bodde i sjøer og vann.
  • Heleionomai bodde i våtmark og myr.[1]

I nyere tid brukes ordet «najader» også om havfruer.[2] Ordet er hentet fra latin nais, et lånord fra gresk naias, flertall naiades, avledet av verbet naiein (= å flyte) fra protoindoeuropeisk *naw-yo- fra rotordet *(s)nau- (= å svømme, flyte). John Dryden brukte entallsformen nais, mens flertallsformen naiades er kjent på engelsk fra sent 1300-tall.[3] Endelsen -ade er kjent også fra ord som «dryade», «triade», «Olympiade» og Iliaden.[4]

Som andre nymfer levde også najadene svært lenge, men var ikke udødelige.[5]

De har gitt navn til det kjente skipet «Najaden».

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ De fem typene av najader
  2. ^ «najader» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. august 2022 fra [1]
  3. ^ Etymologi for ordet «najade»
  4. ^ Etymologi for ordet «najade»
  5. ^ «naiad», Britannica