Musikkbransjen
Musikkbransjen, også kalt musikkindustrien, er den virksomheten/bransjen som omfatter produksjon, formidling og salg av musikkvarer og -tjenester.
Musikkindustrien i Norge
redigerNoen ulike aktører og ledd som er en del av musikkindustrien i Norge:
- Musikere
- Musikkgrupper og band
- Låtskrivere
- Tekstforfattere
- Komponister
- Musikkprodusenter
- Lydteknikere
- Plateselskap
- Opphavsrettsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og fagforeninger som f.eks.:
- Platefabrikanter
- Distributører
- Talentspeidere
- Managere
- Spillesteder og konsertlokaler
- Musikkfestivaler
- Road Crew/roadies
- Platebutikker
- Digitale butikker som f.eks.:
- Strømmetjenester som f.eks.:
- Spotify
- Tidal (tidl. WiMP)
- Google Play Music
- Apple Music
- Media, i form av musikkjournalistikk, salgslister, avspilling i radio og fjernsyn, m.m.
- by:Larm, årlig bransjetreff
- Spellemannprisen, årlig bransjepris
- Salgstrofeer i musikkbransjen
Historie
redigerPå 1800-tallet ble musikkbransjen dominert av produsenter av notehefter. I USA kaltes den største gruppen for Tin Pan Alley. På 1900-tallet vokste grammofonplater fram som det dominerende produktet, og plateindustrien tok over som det viktigste produksjonsområdet.
Salgsstatistikk
redigerSalgsvolum for digitale album i 2014
redigerIfølge IFPI vokste det globale digitale albumsalget med 6,9 % i 2014.[1]
Country | Prosent |
---|---|
USA | +2,1 % |
UK | −2,8 % |
Frankrike | −3,4 % |
Globalt (anslag) | +6,9 % |
Kilde: Nielsen SoundScan
Konsolidering
redigerFør desember 1998 ble industrien dominert av «The Big Six» (de seks store): Sony Music og BMG hadde ikke blitt slått sammen, og PolyGram hadde ikke blitt en del av Universal Music Group. Etter PolyGram-Universal sammenslåingen viste markedsandelene i 1998 at det nå var «The Big Five» (de fem store) som styrte 77,4 % av markedet, ifølge MEI World Report 2000:
- Uavhengige plateselskap — 22,6 %
- Universal Music Group — 21,1 %
- Sony Music Entertainment — 17,4 %
- EMI — 14,1 %
- Warner Music Group — 13,4 %
- BMG — 11,4 %
I 2004 skapte sammenslåingen av Sony og BMG «The Big Four» (de fire store) på en tidsæraen der det globale markedet ble estimert til en verdi på $30-40 billion dollar.[2] Totalt årlig salg av enheter (CD-er, musikkvideoer, MP3-spillere, osv.) i 2004 var på $3 milliarder dollar. Ifølge IFPI-rapporten publisert i august 2005,[3] sto «The Big Four» for 71,7 % av musikk salget:
- Uavhengige plateselskap — 28,3 %
- Universal Music Group — 25,5 %
- Sony BMG Music Entertainment — 21,5 %
- EMI Group — 13,4 %
- Warner Music Group — 11,3 %
I Nielsen SoundScan-rapporten fra 2011 bemerket de at «The Big Four» kontrollerte rundt 88 % av markedet:[4]
- Universal Music Group (USA) — 29,85
- Sony Music Entertainment (USA) — 29,29
- Warner Music Group (USA) — 19,13
- Uavhengige plateselskaper — 12.11%
- EMI Group — 9,62 %
Etter oppkjøpet av EMI arrangert av Sony Music Entertainment og Universal Music Group i desember 2011 ble «The Big Three» et begrep, og 8. januar 2013 etter sammenslåingen kom det førti oppsigelser fra arbeidere som tidligere hadde jobbet for EMI. Europeiske styre tvang Universal Music til å løse ut EMI-eiendeler som ble til Parlophone Label Group, som igjen ble kjøpt av Warner Music Group. I Nielson SoundScan-rapporten fra 2012 viste de til at «The Big Three» kontrollerte 88,5 % av markedet:[5][6]
- Universal Music Group (USA) eier EMI Music — 32,41 % + 678 % av EMI Group
- Sony Music Entertainment (USA) eier publiserings-delen EMI Group — 30,25 %
- Warner Music Group — 19,15 %
- Uavhengige plateselskaper — 11.42 %
Nåværende markeds aksjer per september 2018 er som følger:[7]
- Warner Music Group — 25,1 %
- Universal Music Group — 24,3 %
- Sony Corporation — 22,1 %
- Andre — 28,5 %
De største aktørene i bransjen eier mer enn 100 datterselskapsposter eller sublabels, som hver spesialiserer seg i en bestemt markedsnisje. Kun bransjens mest populære artister er signert direkte til det store platemerke. Disse selskapene står for mer enn halvparten av USAs markedsandel. Dette har imidlertid falt noe de siste årene, da det nye digitale miljøet gjør det mulig for mindre platemerk-er å konkurrere mer effektivt.[8]
Referanser
rediger- ^ «Digital Music Report 2014» (PDF). s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2014. Besøkt 7. juni 2015.
- ^ Ifølge RIAA Arkivert 2007-05-21 hos Wayback Machine
- ^ «IFPI releases definitive statistics on global market for recorded music». Ifpi.org. 2. august 2005. Arkivert fra originalen 9. november 2013. Besøkt 17. september 2013.
- ^ "The Nielsen Company & Billboard's 2011 Music Industry Report," Business Wire (5. januar 2012)
- ^ "The Nielsen Company & Billboard's 2012 Music Industry Report," Business Wire (4. januar 2013)
- ^ "Digital Music Futures and the Independent Music Industry", Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine. Clicknoise.net, 1. februar 2007.
- ^ IBISWorld report 51221
- ^ IBISWorld report 51221