Minsk
Minsk (belarusisk: Мінск (Менск); russisk: Минск) er hovedstad og største by i Belarus med 1,9 millioner innbyggere. Byen ligger mellom elvene Svislatsj og Njamiha, og huser blant annet hovedkvarteret til Samveldet av uavhengige stater (SUS).
Minsk | |||||
---|---|---|---|---|---|
Мінск Минск | |||||
Land | Belarus | ||||
Provins | Minsk voblasts | ||||
Ligger ved | 9 oppføringer
Nyamiha River
Svislotsj Loshytsa Sliepnia Cna river Myška Traścianka Piarespa Dražnia | ||||
Grunnlagt | 1067 | ||||
Tidssone | EET | ||||
Postnummer | 220001–220141 | ||||
Retningsnummer | 817 | ||||
Areal | 348,9 km² | ||||
Befolkning | 1 921 861 (2013[1]) | ||||
Bef.tetthet | 5 508,34 innb./km² | ||||
Språk | Russisk, belarusisk | ||||
Høyde o.h. | 280,4 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Borgermester | Mikhail Pavlov | ||||
Minsk 53°54′08″N 27°33′43″Ø | |||||
Geografi
redigerMinsk ligger midt i landet og jernbanen Warszawa-Moskva går gjennom byen. Minsk ligger ved vannskillet mellom Østersjøen og Svartehavet.[2][3][4] [5]
Minsk er landets største by. Minsk var på 1000-tallet en viktig by langs handelsruten mellom Østersjøen og Svartehavet. Byen ble gjenoppbygget etter å ha blitt fullstendig ødelagt under andre verdenskrig og ble et handels- og industrisenter. Jernbanelinjene Moskva-Warszawa og Vilnius-Homjel (Gomel) går gjennom Minsk. Etter Minsk er Homjel og Vitebsk viktige industri- og handelsbyer, Mahiljow (Mogiljov) er en industriby og elvevhavn ved Dnepr, og Hrodna (Grodno) er et samferdselssenter ved Nemunas.[3]
Historie
redigerMinsk nevnes for første gang i Nestorkrøniken, og skal ha blitt grunnlagt i 1067. Byen lå på denne tiden under Fyrstedømmet Polotsk. Minsk er omtalt i skriftlige kilder første gang i 1067. I middelalderen forgikk en utstrakt trafikk på elvene i området.[6] Byen ble senere underlagt Polen-Litauen. I 1655 ble Minsk erobret av russerne, men ble tatt tilbake av Polen-Litauen. Byen ble igjen annektert av Russland ved Polens andre deling.
Etter oktoberrevolusjonen ble Minsk hovedstaden i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Under andre verdenskrig ble byen erobret av tyske styrker. Tyske styrker krysset delelinjen mellom den tyskokkuperte og den sovjetiskokkuperte delen av Polen 22. juni 1941 ved invasjonen av Sovjetunionen. Fra Brest via Minsk og Smolensk på nordsiden av Pripjatmyrene gikk en god hovedvei til Moskva. Dette var den korteste veien til Moskva og hadde tidligere blitt brukt av blant andre Napoleon. Hitler konsentrerte sin største styrke i form av Armégruppe sentrum (støttet av Luftwaffe med 1000 fly) langs denne korridoren. De tyske styrkene krysset elven Bug, inntok Minsk etter fire dager og tok 300 000 sovjetiske soldater til fange.[7] Mesteparten av Minsk ble ødelagt i harde kamper, og byen ble etter krigen gjort til helteby for rollen i motstandskampen. Etter krigen ble byen bygget opp igjen i sosialistisk klassisisme. Bebyggelsen i Minsk er preget av at byen ble rasert under andre verdenskrig.[2][8][3] De materielle ødeleggelsene under andre verdenskrig var omfattende: i storbyene Minsk og Vitebsk var 80–95 % bygningene ødelagt. Gjenreisingen etter katastrofen ble gjort med støttet av «det russisk broderfolket» noe som ble utnyttet i propagandaen.[9][8]
I etterkrigstiden var byen i sterk vekst, og nådde 1 million innbyggere i 1972 og 1,5 millioner i 1986.
Administrativ inndeling
redigerMinsk er delt inn i ni administrative distrikter:
- Tsentralny («Sentral-distriktet», belarusisk: Цэнтральны раён)
- Savjetski («Arbeiderråd-distriktet», belarusisk: Савецкі раён)
- Pjersjamajski (oppkalt etter 1. mai, belarusisk: Першамайскі раён)
- Partyzanski (oppkalt etter sovjetiske partisaner, belarusisk: Партызанскі раён)
- Zavodski («Fabrikk-distriktet», belarusisk: Заводскі раён)
- Ljeninski (oppkalt etter Lenin, belarusisk: Ленінскі раён)
- Kastrytsjnitski (oppkalt etter oktoberrevolusjonen, belarusisk: Кастрычніцкі раён)
- Maskowski (oppkalt etter Moskva, belarusisk: Маскоўскі раён)
- Frunzienski (oppkalt etter Mikhail Frunze, belarusisk: Фрунзенскі раён)
Klima
redigerMinsk har varme somre med et fuktig kontinentalklima,på grunn av byens beliggenhet mellom den sterke innflytelsen fra den fuktige luften fra Atlanterhavet og den tørre luften fra landområdene i Eurasia. Byens vær er dog ustabilt og har en tendens til å skifte ofte.
Den gjennomsnittlige januartemperaturen er på -6,1 ° celsius, mens julitemperaturen ligger på 17,8 °C. Den laveste temperaturen notert i byen var den 17. januar 1940 og var på hele -40 °C. Den varmeste historiske temperaturen ble notert den 29. juli 1936, og var 35 °C.
Næringsliv
redigerMinsk er sentrum for næringslivet i Belarus. Den har utviklede industri- og tjenesteytelsessektorer, og leverer varer og tjenester til hele landet.
Industri
redigerMinsk har over 250 fabrikker. Byens industrielle utvikling startet på 1860-tallet, og på 1870-tallet kom jernbanen til byen. Mesteparten av Minsk sin industrielle infrastruktur ble ødelagt under første verdenskrig og spesielt under andre verdenskrig. Etter siste krig har byens utvikling tett fulgt industriens utvikling. Minsk ble forvandlet til et kjempemessing produksjonsentrum for lastebiler, traktorer, tannhjul, optisk utstyr, kjøleskap, fjernsynsapparat, radioer, sykler, motorsykler og klokker. I tillegg til maskin- og elektronikkindustrien hadde også Minsk tekstil-, næringsmiddel- og trykkeindustri.
Minsk var avhengig av det store innenriksmarkedet i Sovjetunionen, og ved unionens sammenbrudd tidlig på nittitallet fikk byens næringsliv alvorlige problemer. Med Aleksandr Lukasjenkos ny-keynesianske politikk fra 1995 har det gått oppover igjen med byens industri, og ulikt mange andre østeuropeiske byer har ikke Minsk blitt avindustrialisert etter kommunismens fall. Over 70 % av de fremstilte industrivarene blir eksportert, i all hovedsak til Russland og andre land i SUS.
Befolkningsvekst
redigerÅr | Innbyggertall |
---|---|
1450 | 5 000 |
1654 | 10 000 |
1667 | 2 000 |
1790 | 7 000 |
1811 | 11 000 |
1813 | 3 500 |
1860 | 27 000 |
1897* | 91 500 |
1917* | 134 500 |
1941 | 300 000 |
1944 | 50 000 |
1959* | 509 500 |
1970* | 907 100 |
År | Innbyggertall |
---|---|
1972 | 1 000 000 |
1979* | 1 276 000 |
1986 | 1 500 000 |
1989* | 1 607 000 |
1999* | 1 680 000 |
2007 | 1 814 000 |
2008 | 1 830 000 |
- * – folketelling
Referanser
rediger- ^ Численность населения на 1 января 2014 г. Социально-экономическое положение города Минска в январе 2014 г.
- ^ a b Leitzinger 1996, s. 95.
- ^ a b c Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044456.
- ^ «Belarusian Ridge | region, Belarus | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 11. juni 2022.
- ^ Nystad, Jens Fredrik (1997). Samfunnsgeografi. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205228906.
- ^ Leitzinger 1996, s. 95–96.
- ^ Salisbury 1979, s. 28.
- ^ a b McDowell, Bart (1979). Reise gjennom Russland: Sovjetunionen idag. Oslo: Schibsted. ISBN 8251607361.
- ^ Kolstø 1999, s. 216.
Litteratur
rediger- Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187.
- Leitzinger, Antero (1996). Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan. [Oslo]: Det Beste. ISBN 8270102555.
- Salisbury, Harrison E. (1979). Den ukjente krigen. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202044707.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Minsk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Minsk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons