[go: up one dir, main page]

Midgardsormen

norrøn mytologi

Midgardsormen (norrønt Miðgarðsormr) i den norrøne mytologien er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden (Midgard).

Midgardsormen blir fisket med et oksehode på et anker. Fortelling fra Hymeskvadet framstilt i det islandske manuskriptet AM 738 4to fra 1700-tallet.
Tor løfter Midgardsormen i skikkelse av en katt. Illustrasjon fra Gjøgleriet i Utgard (1872)

Midgardsormen er avlet av Loke og Angerboda, og er bror til Fenrisulven og Hel. Den het opprinnelig Jormundgand (Jǫrmungandr, «den veldige staven»), men æsene kastet ham ut i havet som omkranser verden, fordi de ville ha mer kontroll over monstrene. Der har den ligget som en sjøorm og spist seg større og større, og etterhvert blitt så stor at den biter seg selv i halen. Dermed fikk den navnet Midgardsormen, fordi den omslutter hele Midgard.

Under Ragnarok kommer Midgardsormen opp på land, og bukter seg over åker og eng. Da skal Tor kjempe mot den, og drepe den. Tor får selv sitt banesår i denne tvekampen, og dør.

Tors fisketur

rediger

Utdypende artikkel: Tor#Fortellinger om Tor

Hymeskvadet (Hymiskviða) er et gudedikt i Den eldre Edda og i Codex Regius, som er oppkalt etter jotnen Hyme. Diktet er blant annet kjent for sin fortelling om guden Tor, som under en fisketur med Hyme brukte et oksehode som agn og fikk selveste Midgardsormen på kroken. Mens tordenen samlet seg i himmelen, viste Midgardsormen sin edderpustende kjeft, og Tor brølte i triumf. Idet han hevet hammeren Mjølner til slag fikk Hyme nok og kappet fiskesnøret; Tor drepte Hyme rasende, og vasset i land. Samme kveld ble Norden rammet av en forferdelig storm.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger