Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Den klassiske logikk går tilbake på Aristoteles’ syllogismelære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av filosofiens hoveddisipliner.
Den moderne logikk kan spores tilbake til 1800-tallet. Det var på denne tiden at bl.a. George Boole, Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde de første forsøkene på gi logikken en matematisk fremstilling (se boolsk algebra og formal logikk). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er setningslogikken. Andre grener er predikat-, klasse- og relasjonslogikken.
I løpet av 1900-tallet ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og sannsynlighet. Resultatet var utviklingen av bl.a. flerverdi-, fuzzy- og kvantelogikken.
Se også
rediger- Fornuft, evnen til logisk tenkning
- Naturlov
- Psykologikk
- Feilslutning – tankefeil – logisk feil (formell feil),
- Betingelse (conditio) beskriver et logisk eller faktisk avhengighetsforhold
- Faktum, et saksforhold som ikke logisk kan motsies
- Syllogisme, logiske slutninger som består av to premisser
- Logisk positivisme (nypositivisme eller logisk empirisme), filosofisk retning utviklet på 1920-tallet
- Formal logikk (utsagnslogikk eller setningslogikk)
- Sannhetsfunksjon (Logisk konnektiv), logisk operasjoner eller junksjon
- Konjunksjon, sannhetsfunksjon i setningslogikk
- Inklusiv disjunksjon (adjunksjon), sannhetsfunksjon i setningslogikk
- Subjunksjon (implikasjon), sannhetsfunksjon i setningslogikk
- Aritmetisk logisk enhet
- Programmerbar logisk styring (PLS)
Litteratur
rediger- Arne Næss En del elementære logiske emner ISBN 9788200013839
- Arild Utaker Språklogikk, 1991 ISBN 9788200213994
- Stefano Predelli Logikk, 2004 ISBN 9788215006574