Bakrus
Bakrus, fyllesyke, veisalgi eller kveis (lat. veisalgia) er uttrykk for de plagsomme effektene (først og fremst hodepine) en person opplever dagen etter inntaket av en betydelig mengde alkohol.
| Bakrus «veisalgia» | |||
|---|---|---|---|
 «Gueule de bois» (tømmermenn), Henri de Toulouse-Lautrec, ca. 1888 | |||
| Område(r) | Nevrologi, psykiatri, rusmiddelfelt | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | G44.8, F10 | ||
| MedlinePlus | 002041 | ||
Det latinske navnet, veisalgia, på denne tilstanden stammer opprinnelig fra det norske uttrykket kveis, som egentlig betyr mark i hodet eller uro.[1][2] Det norske uttrykket (k)veis er videre tillagt den latinske endelsen algia, som betyr smerte og har blitt til det vitenskapelige uttrykket veisalgia.[1][2]
Alkoholens virkning
redigerAlkoholholdig drikke nytes først og fremst for smakens del, men også for å oppnå den lystige ruseffekten den påfører hjernen vår. Dagen derpå våkner mange opp og føler seg reduserte, spesielt dersom inntaket av alkohol var litt for høyt. Lett tørste og hodepine er mest vanlig. Dette kalles fyllesyke. Med fyllesyke kan det også følge kvalme, hjertebank, svimmelhet, utmattelse og generell kroppslig uro, litt avhengig av hvor stort alkoholinntaket var og det enkelte individets generelle helsetilstand.
Alkohol virker indirekte vanndrivende og gjør at kroppen blir dehydrert. Alkoholen hemmer utskillelsen av det antidiuretiske hormon, som normalt reduserer urinproduksjonen i nyrene. Når det frigjøres mindre av dette hormonet sender nyrene ut betydelig mer urin, slik at man oftere må late vannet under alkoholpåvirkning. Under alkoholrus aksepteres stadige toalettbesøk som ellers ville vært plagsomme. Ved hyppig vannlating taper imidlertid kroppen mineraler og salter som den behøver, noe som fører til at det oppstår en kroppslig ubalanse. Og det er denne ubalansen vi oppfatter som «fyllesyke» dagen derpå.
Symptomer på bakrus
redigerSymptomene på bakrus kan være mange. Nedenfor står et lite utvalg i tilfeldig rekkefølge.
- Tørste
- Hodepine
- Kvalme
- Svimmelhet
- Utmattelse
- Hjertebank
- Uro
Om man lider av fire eller flere av disse symptomene dagen derpå, så er man i bakrus.[3] En dansk undersøkelse fra 2008 viser at kvinner får oftere bakrus enn menn.[4]
Alkoholpåført hodepine
rediger
– Christian Krohg, 1883 (olje på panel)
Hjernehinnene mellom hjernen og kraniet holdes våte og i riktig avstand fra hverandre med væsken og saltene i cerebrospinalvæsken. Denne smøringseffekten blir dårligere med lite væske og salter i kroppen slik at hjernehinnene gnisser mot hverandre og gir skallebank. Dette er en type hodepine (altså en reell nevrologisk lidelse, om enn som oftest selvpåført) som ifølge klassifiseringsverktøyet til International Headache Society (IHS), ICHD-3, hører til gruppen hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser punkt 8.1.4 alkoholpåført hodepine.[5]
Det finnes to typer; utsatt alkoholpåført hodepine, som er synonym med såkalt kuppelhode, tømmermenn, hangover eller fyllesykehodepine, og umiddelbar alkoholpåført hodepine, som er synonym med såkalt cocktailhodepine.[5] Forskjellen ligger i når hodepinnen oppstår. Ved utsatt alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen først etter flere timer, som regel 5–12 timer etter alkoholinntaket. Den kan også følges av kvalme. Ved umiddelbar alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen innen tre timer, og blir ofte forbundet med inntak av rødvin og cocktail. Den følges normalt ikke av kvalme. For begge gjelder det at hodepinen normalt gir seg av seg selv i løpet av 72 timer. Begge er bilaterale og gir pulserende hodepine, og de forverres av fysisk aktivitet.[5]
Ifølge en undersøkelse som Ipsos MMI (Markeds- og mediainstituttet) har utført for Sosial- og helsedirektoratet har nærmere en million nordmenn hatt problemer med å fungere på jobben fordi de er i bakrus. Og en av ti har skulket jobben dagen derpå. Totalt har 4 prosent vært borte fra jobben det siste året fordi de har drukket dagen før.[6]
«Bakrushormonet»
redigerBakrus kan skyldes et hormon, kalt FGF21 (av eng. Fibroblast Growth Factor 21 ). Det har til hensikt å hindre at vi drikker for mye. Hormonet skilles ut et par timer etter at alkoholnivået er på sitt høyeste og reduserer preferansen for å drikke mer. Mest potent er det kanskje dagen derpå, da alkohol gjerne ikke smaker like godt for de fleste av oss. Forsøk med mus har vist at individer med mer FGF21 i blodet ikke hadde lyst på alkohol.[3]
Andre forhold
redigerNår alkohol forbrennes brukes det en del B-vitaminer, men alkoholholdig drikke inneholder altfor lite B-vitaminer i forhold til behovet.
Alkoholen virker irriterende på maveslimhinnen og kan gi mavekatarr.
Hemming av nervebaner som styrer bevegelser i armer og ben under kraftig alkoholpåvirkning kan gi sjangling og gi skjelving på hendene.
Grunnen til at man føler seg varm under effekten av alkohol er at blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Dette gir oppvarming av huden med følelse av å være varm, og gir et øket varmetap til omgivelsene. Det er mange som har frosset ihjel ute i snøen på grunn av varmetap med rask nedkjøling under alkoholpåvirkning fordi de ikke greide å ta vare på seg selv, eller ikke ble tatt vare på av andre. Det innebærer stor risiko for dødsfall å la alvorlig alkoholpåvirkede personer være ute uten tilsyn i kaldt vær.
Forebygging av bakrus
rediger- Drikk alkohol med måte.
- Drikk vann eller annen alkoholfri drikke. Dette er lurt fordi alkohol virker vanndrivende og du kan derfor lett få væskemangel.
- Dersom du spiser noe mat før du drikker alkohol, tar det lenger tid før alkoholen tas opp i blodet. Spis også noe salt mat etter alkoholinntak, før du sovner. Dette vil bedre kroppens biokjemi i bakrusfasen.[7]
Behandling av bakrus
redigerDen aller beste måten å forhindre bakrus på, er å drikke moderate mengder alkohol, eller å la være å drikke. Badstu hjelper ikke; alkohol kan ikke «svettes bort». Allergimedisiner som inneholder antihistaminer (for eksempel Zyrtec, Aerius eller Kestine) har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men er angstdempende og kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergisk overfor enkelte stoffer i noen alkoholholdige drikker, eller fra mat som spises samtidig. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin.[8] For hodepinen som gjerne følger med kan imidlertid antihistaminer ha motsatt virkning. Både alkohol og antihistaminer er nemlig velkjente utløsende faktorer for mange typer hodepine, nettopp fordi blodårene da utvider seg. For å kvitte seg med hodepinen er motsatt effekt ønskelig; såkalt vasokonstriksjon (innsnevring av blodårene som følge av sammentrekning av de muskulære veggene i årene). Et tips i så måte er å drikke en boks eller to med Red Bull eller lignende, som inneholder vasokonstriktorene koffein og taurin, men kullsyreholdig drikke hjelper definitivt ikke mot kvalme. Om det finnes en thaibutikk i nærheten kan imidlertid Krating Daeng (rød gaur) gjøre susen. Den ligner Red Bull (eller omvendt) og mangler kullsyre.
Flere opplever allergireaksjoner når de drikker alkohol enn når de drikker alkoholfritt. Det viser data fra Matallergiregisteret.[9] Årsaken er usikker, kanskje kan alkohol forsterke en matallergi, det kan være allergiframkallende stoffer i drikkene, eller man er mindre påpasselig med hva man spiser.
Referanser
rediger- ^ a b Zhang, J.M.; An, J. Cytokines, inflammation and pain. Int. Anesth. Clin. 2007, 45, 27. DOI:10.1097%2FAIA.0b013e318034194e
- ^ a b Royle, S., Owen, L., Roberts, D., & Marrow, L. (2020). Pain catastrophising predicts alcohol hangover severity and symptoms. Journal of Clinical Medicine, 9(1), 280. DOI:10.3390/jcm9010280
- ^ a b Tolstrup, J. S., Stephens, R., & Grønbæk, M. (2014). Does the severity of hangovers decline with age? Survey of the incidence of hangover in different age groups. Alcoholism: clinical and experimental research, 38(2), 466-470. doi:10.1111/acer.12238
- ^ Tolstrup, J. S., Curtis, T., Petersen, C. B., Eriksen, L., & Grønbæk, M. (2008). The occurrence of hangovers among Danish men and women. Ugeskrift for laeger, 170(51), 4226-4229. PMID:19128555
- ^ a b c Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
- ^ Knut Løkse Nilssen (2006) En million fyllesyk på jobb Arkivert 29. september 2018 hos Wayback Machine.. Framtid. Besøkt 2018-09-29.
- ^ Folkehelseinstituttet: fotnote/note[død lenke]
- ^ Folkehelseinstituttet - fakta om bakrus: Fotnote/note[død lenke]
- ^ Folkehelseinstituttet - artikkel om matallergi og alkohol: Fotnote/note[død lenke]