Krokstadelva (uttalehjelp•info er en kommunedel i Drammen kommune i Buskerud. kommunedelen består av boligområdene: Stenseth terrasse, Hovjordet, Horgen og Langeløkka. Navnet er etter gården Krokstad, norrønt Krákustaðir, hvor første ledd visstnok er mannsnavnet Krókr, av Kráka, av fuglenavnet kråke.[2]
Krokstadbekken, er navnet på bekken som renner ut i Drammenselva på dette stedet. I forbindelse med denne lå det tidligere en rekke kverner og sagbruk. Historisk har beliggenheten ved Drammenselva hatt stor betydning for industrien.[2]
Kommunedelene i Drammen med Krokstadelva kommunedel uthevet i blått.
Krokstadelva ligger rett overfor Mjøndalen på nordsida av elva. En gammel, smal jernbro, Mjøndalsbrua, forbinder stedene. Den ble ferdig i 1912. Mange syns det er litt nervepirrende å kjøre over, for det er så vidt at to personbiler kan passere. Det var stor diskusjon i bygda da det ble besluttet å bygge brua om hvor bred den skulle være. Beslutningen i herredsstyret ble at den skulle «være bred nok til at hest og kjerre skulle kunne møtes og passere». Denne standarden ble for dårlig for våre dagers krav, det ble derfor bygd en ny bro i 1991, kjent som «nybrua». Selve sentrum i Krokstadelva ligger nær Drammenselva, men områdene oppe i åsen hører også til. Der finner vi store boligfelter fra nyere tid – Stenseth terrasse, Hovjordet (Bommenfeltet) og Langløkka. Det er et resultat av at Nedre Eiker kommune satset hardt på nybygging for å få flere innbyggere og nye etableringer i næringslivet i 80- og 90-åra[3].
Handelsområdet Gatetråkka/Tråkka i Krokstadelva, Drammen på 1950– 60-tallet.
Tråkka eller Gatetråkka er der Sandsgata, Gamle Riksvei, A J Horgens vei, Lysakerveien og Bedehusgata møtes på Møllenhof i Krokstadelva. Dette var det første handelsstedet i Krokstadelva med forretningen til handelsmann Bødker i Lysakerveien. I 1894 ble forretningen drevet av Olaf A. Evjen, deretter gikk den i arv til sønnen hans, Sverre Evjen.[4]
I fjellsiden ved Stenseth terrasse finner vi Gjetholbatteriet befestning, mest kjent som «Batteriet» – en befestning som skulle forsvare området mot en eventuell svensk invasjon i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905.[5]
Alle kommunedelene i Drammen kommune har lokale knutepunkt og koordinator. Per-Vidar Bjerke er koordinator for kommunedel Krokstadelva og Stenseth. Knutepunktet for Krokstadelva og Stenseth er Folkets hus i Krokstadelva.[7]
Den gamle hovedveien (Gamle riksvei) gikk på nordsiden av elva, denne ble erstattet med nåværende fylkesvei 283 som har broforbindelse over Drammenselva mellom Krokstadelva og Mjøndalen. Brakar betjener kollektivtrafikken og har sitt hovedsete i Drammen.[8]
Tusenårsstedet i Krokstadelva er en park og var Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.[9]
Nedre Eiker kirke ligger i Krokstadelva. Den er en langkirke i tre i sveitserstil, bygd i 1860.[8] Hundre meter nord for kirken ligger Nedre Eiker kapell.
Etter Kommunereformen 1. januar 2020 ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik kommune slått sammen til nye Drammen kommune, i den sammenheng ble Drammen delt opp i ti kommunedeler. Krokstadelva, Hovjordet og Stenseth utgjør kommunedel nummer to.
Tidligere inngikk Nedre Eiker som en del av «Haug sogn» i Eiker. Det gamle herredet har hatt mange navn: Eker, Eikjar, Eger, Egher, Eier og kan komme av «ek» – «eik». Navnet kan også komme av, og det er mest sannsynlig, «Eik = Eikre», som betyr åkerteig.
Bygda har, som de fleste andre steder på Eiker, før jernalderen stått under vann. Eiker len ble opprettet av Dronning Margrethe i 1388, med Sem som hovedgård, og lenet ble avgitt til Benedikt Nikolasson som pant for en lånt pengesum. Sønnen hans, Torgaut Bengtsson, fikk senere godset. På midten av 1500-tallet flyttet Gaute Kane til Sem som lensherre over Eiker og i 1602 ble Semsgodset avstått til Christian IV. Da ble rikskansler Hans Pedersen Litle kastet som rikskansler.
Heller ikke Eker gikk klar av svartedauden. Den første epidemien varte 1349 – 1351 og kom hit via Bergen. Til Bergen hadde den trolig kommet med et handelsskip. Svartedauden var en byllepest, og så mange som 50% av befolkningen døde innen en uke.
I Universitetets oldsaksamling befinner det seg en bronsefigur, beskrevet som "Haakon den femtes messinghest". Stor er den ikke med en vekt på 204,27 gram, lengde 7,6 cm og bredde 3,1 cm og høyde 7,3 cm. Figuren antas å være fra omkring år 1300. Eksakt hvor i Krokstadelva funnstedet er vet man ikke, annet enn det som står beskrevet i en redegjørelse fra Universitetes middelalderseksjon: «Funnet i jorden ved Krokstadelva i Eiker 1853». Figuren beskrives som "Horndyr med drakeliknende skikkelse på ryggen". Gjenstanden går under betegnelsen vektlodd – messinghest.
Ifølge A. W. Brøgger »Ertog og øre» fra Vitenskapsselskapets Skrifter utgitt i 1921, får vi et innblikk i hva denne gjenstanden kan ha vært brukt til. I 1920 ble det funnet ca. 50 stk. av liknende typer, og C. A. Holmboe hevder at det kunne ha vært brukt til vektlodd for vektenheten «Mark». I en periode i middelalderen tilsvarte vektenheten «Mark» på østlandsområdet mellom 203 og 211 gram. De kalles med en fellesbetegnelse «Messinghester» selv om figurene varierer. Noen som hest, med og uten sadel, andre som bjørn liknende vesener og noen som denne fra Krokstadelva, okse med drage. På enkelte av dem er det funnet noe man tror er initialen "H" som man mener står for Haakon den femte. De har således fått navnet "Haakon den femtes messinghester". Figurene forbindes også med overtro. Enkelte steder kan man lese om disse figurene, og da går de under navnet "Freyhester". Ifølge mytologien var guden Frøys hellige dyr hesten. Bronsefigurene skulle ha den virkning at de ga hell i fiske og at de kunne helbrede syke dyr. Da bandt de figuren rundt halsen på det syke dyret, og på den måten mente de dyret ville bli friskt igjen.
Søndre Horgen i Krokstadelva, Drammen fra sent på 1600-tallet eller første halvdel 1700-tallet.
Den gamle Mjøndalsbrua mellom Krokstadelva og Mjøndalen.
Gårdene i bygda er meget gamle. Noen fra 1300-tallet, mens andre er fra 1500-tallet. De gamle gårdene ble delt inn i tre skatteklasser: Fullgård, halvgård og ødegård. Opprinnelsen til ødegården kunne være at gården hadde ligget øde, som for eksempel etter svartedauden og at den senere ble bebodd igjen. Det eksisterer den dag i dag et område i Krokstadelva som har navnet Ødegården, eller "Øgården" på folkemunne. Senere gjaldt ødegårdsbenevningen den minste gården – også kvartsgården. Krogstad og Stenberg var fullgårder, mens Borge var halvgård. I 1801 var det 92 gårdbrukere og 111 husmenn, mens det i 1875 var redusert antall husmenn med 40 fordi de gamle husmannsplassene var blitt selveierbruk. Husmennene var de første jordbruksarbeiderne. På de store gårdene var det husmenn, inderster og strandsittere som hadde arbeidsplikt. De ryddet land for gårdbrukerne for dårlig lønn, og hadde lite å klare seg med. Noen ble derfor industriarbeidere mens mange reiste over til Amerika. I perioden 1876 til 1900 utvandret 530 personer fra Nedre Eiker.
Krogstad Cellulosefabrik i Krokstadelva (A/S Krogstad Cellulosefabrik) fotografert fra Mjøndalen 1. oktober 1955.
Det ble bygget møller i bekkene av forskjellige slag. Det sies at det en gang var 104 møller og kvernhus fra Horgen til Vinnes. Mølledriften går tilbake til ca. 1417, men den første grynmølla som blir beskrevet, ble satt opp på gården Borge av Peder Tyrholm mellom 1737 og 1742. Mølla ble laget i Holland og ført opp hit, noe som kostet 10 000 riksdaler. Mølla lå oppe ved Åkefossen i Åkebråtan i Børja- (Møllenhoffbekken) og møllesteinen var 2,65 meter i diameter, 1 meter høy og veide 7 tonn. I 1742 var det sammen med grynmølla et brennevinsbrenneri på Møllenhoff, men dette ble senere nedlagt da det ble forbudt å brenne brennevin i Norge. Gården Borge ble først nevnt i 1593, men den kan ha blitt nevnt tidligere og ligget øde under svartedauden. Gården lå oppunder åsen i Prestebråtan. Navnet Borge kan stamme fra en bygdeborg som skal ha ligget ved nåværende Lindeveien. I 1801 var det 9 bosteder under gården Borge, men i 1875 var det bare 4 bosteder igjen, hvorav det ene var Bjørkedokk. Det var flere kverner og sager langs både Møllenhoffbekken og Krokstadbekken.
Bestyrerboligen Sand i Sandskroken 7 på Sandplassen i Krokstadelva, bruket er også kjent som «Sandpladsen» (230/13). Oppført i 1899 og ombygd i 1918. Deretter ble det restaurert i 1982–85 av Tømmermester Gunnar Enok Nilsen.
Navnet «Sagstedbrua» ved Hasselgården i Krokstadelva beskriver nok gammel aktivitet ved Krokstadbekken. De første sagene kalt oppgangssager kom før 1530. I 1595 var det åtte sager i Krokstadelva. Vannsagenes epoke varte til ca. 1900, og det samme gjorde det for møllene og fargeriene, mens dampsagene varte til etter 1914.
For nesten hundre år siden ble Krogstad Spikerfabrikk nedlagt. Da hadde man produsert spiker der i nesten 130 år. Det er ikke mye igjen av spikerverket i dag. Noen rustne spiker med «K» på hodet ligger på kulturkontoret, og veien der spikerfabrikken lå har fått navnet «Spikerveien». Veien går fra Lysaker gård opp forbi «Stalltråkka» og opp til «Fabrikk-kroken». Men som arbeidsplass må spikerfabrikken ha betydd mye for befolkningen den tiden den var i drift. Spikerverket hadde vært ved «Dørja» på Fiskum, men prokurator Lauritz Fieldberg fikk i 1762 verket flyttet til Krokstadelva og bygget opp på oversiden av brua på Stalltråkka. I 1850 var det 120 mann i arbeid der, og de leverte spiker i alle størrelser, alt fra båtspiker til hesteskosøm. Spikerverket hadde flere eiere og i 1879 som var et bunnår mht. lønnsomhet ble verket reddet av Nicolay A Bull Kiøsterud. I 1870 besto verket av den nye spikerfabrikken med lagerbygninger, bestyrerbolig, smiebygninger, stallbygning, brisellmølle (trolig en fargemølle), valseverk, støperi og den gamle spikerfabrikken. Arbeidsdagen var 12 timer. Det sies at spiker fra spikerfabrikken ble brukt i Det hvite hus i Amerika. Det er ikke usannsynlig, da det ble eksportert spiker blant annet til Amerika og til Kina. Spikerhammeren på fabrikken stoppet i 1893 og i 1896 var det helt stopp. Maskinene ble solgt til Finland. I 1893 ble «A/S Krogstad Cellulosefabrikk» etablert av Erland Kiøsterud og Konsul Bull Kiøsterud. Fabrikken hadde i sine beste år opp til 170 ansatte. Den ble nedlagt tidlig i 70-årene.[10]
Industribedrift innen gummiproduksjon i Krokstadelva, Drammen. Bedriften ble opprettet under navnet «Den norske Galoge- og Gummivarefabrik»[11] i 1896, fabrikken ble på folkemunne kalt «Kalosjen». Bedriften har gått under navnene: «Mjøndalen Gummivarefabrikk», «Viking-Mjøndalen», «Trelleborg-Viking» og «Trelleborg Offshore». Sommeren 2021 ble bedriften solgt og fikk i den sammenheng det nye navnet «Vipo».[12]
Jorunn Horgen (født 1966) – brettseiler, foredragsholder og ingeniør. Flaggbærer ved innmarsjen i OL i 1988. 6 VM- og 4 EM-gull i brettseiling. 19 medaljer i EM og VM i brettseiling. 5.-plass ved OL i 1996 og 8.-plass ved OL i 1992 i brettseiling.
Svend Karlsen (født 1967) - tidligere strongman. Verdens Sterkeste Mann i 2001, Europas sterkeste Mann i 2001 og Norges Sterkeste Mann i 2003, 2005 og 2006.
Norge
