Kijŏng-dong
Kijŏng-dong er en landsby i P'yŏnghwa-ri, Kaesong, Nord-Korea. Den ligger nord for den demilitariserte sonen som deler Koreahalvøya. I Nord-Korea er landsbyen kjent som fredslandsbyen,[2] utenfor Nord-Korea refereres den i all hovedsak til som propagandalandsbyen.[3][4][5][6][7]
| Kijŏng-dong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Chosŏn'gŭl | 기정동 | ||
| Hanja | 機井洞[1] | ||
| McCune-Reischauer | Kijŏngdong | ||
| Revidert romanisering | Gijeongdong | ||
Kijŏng-dong er en av to landsbyer som får lov til å eksistere innenfor den 4 km brede demilitariserte sonen, som ble opprettet som den nye de facto koreansk-koreansk grensa ved etableringen av våpenhvileavtalen etter Koreakrigen.[5][8] Den andre er en landsby på sørkoreansk side av grensa, Daeseong-dong,[8] 1,22 km mot sørøst.
Offisielt hold i Nord-Korea sier at landsbyen er hjem for et kollektivbruk som består av 200 familier.[9] Observasjoner gjort fra sør viser imidlertid ingen tegn til menneskelig aktivitet i byen, noe som får flere til å anta at det dreier seg om en potemkinby satt opp på 1950-tallet som et propagandatiltak for å oppmuntre til sørkoreansk avhopping til Nord-Korea, samt å huse nordkoreanske soldater som bemanner flere militære poster i området.[7][2][10][11] Det tillates ingen besøkende i byen, som er den eneste i Nord-Korea som kan observeres og høres fra den demilitariserte sonen.
I landsbyen finnes flere betongbygninger, malt i klare og lyse farger. Mange av bygningene har siden de ble satt opp hatt innlagt elektrisitet, noe som var uvanlig for den koreanske landsbygda på 1950-tallet. Bygningene er konstruert slik at de blå takene og de hvite veggene, sammen med den massive flaggstanga skal vises på best mulig måte mot sør. Nyere observasjoner utført med moderne teleobjektiver viser at betongbygningene bare fungerer som et skall, som mangler vindu og rom,[10][12] men der lyset slås på og av til fastsatte tider. Fortauene blir vedlikeholdt av egne mannskap, noe som er den eneste aktiviteten som kan observeres i landsbyen.
Flaggstang
redigerPå 1980-tallet bygde Sør-Korea en flaggstang som var 98,4 meter høy, med et 130 kg tungt flagg på toppen i den sørkoreanske grenselandsbyen Daeseong-dong. Nord-Korea svarte ved å bygge en enda høyere flaggstang 160 m høy, med et 270 kg tungt flagg i toppen i Kijŏng-dong, knapt 1,2 km fra den sørkoreanske grensa. Noen har kalt dette for flaggstangkrigen. Den nordkoreanske flaggstanga var lenge verdens høyeste, men ble i 2010 og 2011 slått av Aserbajdsjan og Tadsjikistan som hadde sin egen flaggstangkrig der de høyeste stengene til slutt ble 162 og 165 meter.[13][14]
Propagandahøyttalere
redigerFram til 2004 var det også satt opp enorme høyttalere i flere av bygningene som kontinuerlig sendte nordkoreanske propagandasendinger mot sør.[10] Til å begynne med var sendingenes innhold preget av Nord-Koreas fortreffelighet, med en oppfordring til sørkoreanske soldater og bønder om å bare spasere over grensa til Nord-Korea, der de ville bli mottatt som brødre.[15] Ettersom det ikke kom over særlig mange avhoppere, ble innholdet endret til fordømmelse av vesten, kommunistiske agitprop-operaer og patriotiske marsjer på høyt volum i opptil 20 timer hver dag.[15]
Galleri
rediger-
Kijŏngdong -
Kijŏngdong -
Kijŏngdong med flaggstanga (37°56'30.24"N, 126°40'48.07"E) -
-
-
-
Referanser
rediger- ^ «기정동(機井洞)[트느피마을, 틀늪]». 북한지역정보넷 (North Korean Human geography) (på koreansk). Galhyeon-dong, Seoul: 평화문제연구소. 8. desember 2007. Arkivert fra originalen 17. desember 2011. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ a b Kijungdong, North Korea's Propaganda Village Arkivert 12. november 2006 hos Wayback Machine. 12. november 2006
- ^ Korean Demilitarized Zone - Globalsecurity.org http://www.globalsecurity.org/military/facility/dmz.htm
- ^ koreansk «북한의 기정동 선전마을». TourDMZ.com. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ a b Kozaryn, Linda D. (14. april 1997). «Cohen: Economic Failure Plagues North Korea». DefenseLink. U.S. Department of Defense. American Forces Press Service. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ Mansfield, Paul (22. juni 1997). «'This is Freedom Village,' said Sgt Manfull». The Independent. London: Independent News & Media. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ a b Tran, Mark (6. juni 2008). «Travelling into Korea's demilitarised zone: Run DMZ». The Guardian. London. Besøkt 26. mai 2012. «Kijong-dong was built specially in the north area of DMZ. Designed to show the superiority of the communist model, it has no residents except soldiers.»
- ^ a b Flack, T.D. (19. februar 2008). «DMZ sixth-graders become graduates». Stars and Stripes, Pacific Edition. Tokyo. Arkivert fra originalen 11. juni 2009. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ A Sightseeng Guide to Korea by Pang hwon Ju & Hwang Bong Hyok, Foreign Languages Publishing House, Pyongyang, DPRK. 1991
- ^ a b c Potts, Rolf. Korea's No-Man's-Land. Salon, 3. februar 1999
- ^ Sullivan, Kevin. Borderline Absurdity: A Fun-Filled Tour of the Korean DMZ Arkivert 30. april 2011 hos Wayback Machine.. Washington Post Foreign Service, 11. januar 1998.
- ^ O'Neill, Tom. "Korea's DMZ: Dangerous Divide". National Geographic, juli 2003.
- ^ Baku sliter med nybygd luksus NRK 26. mai 2012 Lest 26. mai 2012
- ^ «Korea's DMZ: 'Scariest place on Earth'». 20. februar 2002. Arkivert fra originalen 22. april 2020. Besøkt 26. mai 2012.
- ^ a b «Kijŏng-dong, North Korea « Daily Propaganda». Dailypropaganda.com. 6. mai 2011. Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 26. mai 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 26. mai 2012.
Eksterne lenker
rediger