Kublai-khan

Kublai-khan, også stavet Khubilai-khan (mongolisk: Chubilai; kinesisk: 忽必烈, pinyin: Hūbìliè; tempelnavn 世祖, Shìzǔ, født 23. september 1215 på de mongolske stepper, død 18. februar 1294 i Beijing) var en mongolsk militærleder, khan (1260–1294) av det mongolske rike og grunnlegger og første keiser (1279–1294) av Yuan-dynastiet.

Kublai-khan
Født		23. sep. 1215 Mongolriket
Død		18. feb. 1294 (78 år) Khanbaliq (Yuan)
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Keiser av Kina (Yuan-dynastiet, 1271–1294)
Ektefelle		9 oppføringer Tëgülun Chabi (1270–1294) Nambui Talahai khatun Nuhan Bayaujin Khatun Khökhlun Khatan Qoruchin Khatun Sugedasi
Far		Tuluj
Mor		Sorghagthani Beki
Søsken		10 oppføringer Dumugan Yesubuhua Möngke Khan Hülegü Xuebietai Suigedu Moge Bochuo Qutuqtu Ariq Böke
Barn		23 oppføringer Dorji Zhenjin Mangala Nomugan Khökhechi Ayachi Auruyvci Kuokuochu Togoon Hutulu Temür Tamachi Princess Jeguk Yuelie Wuluzhen Yuelun Wanze Nangjiazhen Qoridai Asudai Bantu Boyalun Shireki Shilin
Nasjonalitet		Yuan
Gravlagt		Burkhan Khaldun
Kublai-khan på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Kublai Khan var sønnesønn av den berømte Djengis Khan, grunnleggeren av det mongolske riket. Han var den andre sønnen til Djengis Khans fjerde sønn Tolui. Hans mor var dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen

Kublai-khan var på 1250-tallet guvernør i nordlige Kina for sin eldre bror Möngke.

Storkhan

Han ble etter Möngkes død i 1259 mongolenes kaghan («storkhan»), og hans rike strakte seg fra Nord-Kina i øst til Russland og Persia i vest. I de første årene hadde han sin residens i Karakorum, en telt/jurtby vest i Mongolia. Siden grunnla han i 1264–1267 en ny residens i Jenking^{[trenger referanse]} (dagens Beijing, på mongolsk Khanbaliq (eldre transkripsjon Kanbaluk), «khanens by», og som Marco Polo oppfattet som Cumbuluk). Hans sommerhovedstad, Xanadu, ble omspunnet i myter for sin prakt.

Det kinesiske Song-riket ble erobret fra nord i 1277, og Kublai styrtet dynastiet Song. Han hadde nå kontroll over hele Kina. Men hans gjentatte forsøk på å erobre Japan 1274 og 1281 via Korea (se mongolinvasjonene av Japan) og hans angrep på Java i 1292 mislyktes. Han førte også krig i Burma og Tonkin (dagens Vietnam), som underkastet seg som vasallstater, og han underla seg Tibet.

I Khanbaliq holdt han et glitrende og mektig hoff, noe Marco Polo fikk oppleve i årene 1275–1292, og engasjerte seg i utdannelse og kunnskap, handel, sysselsetting og samferdsel. Kublai var nysgjerrig på kristendommen, og da han fikk besøk av Niccolo og Maffeo Polo, Marco Polos far og onkel, i 1263, da han fremdeles holdt til i Karakorum, ba han dem be paven om å sende 100 kristne misjonærer. Men pavestolen grep ikke den store sjansen til å kunne kristne mongolene og dermed hele Sentral-Asia, og Kublai Khan gikk til slutt over til buddhismen.

Han valgte seg den tibetanske guruen Drogön Chögyal Phagpa som åndelig rådgiver. Det var Phagpa som hadde fått Kublai Khan til å konvertere til den tibetanske buddhismen og Phagpa rettferdiggjorde mongolenes styre ved å framstille den mongolske keiser som en Chakravartin, en universell buddhistisk konge som regjerer velvillig over hele verden.

Kublai-khan bygde i 1272 Trommetårnet i Beijing. Dette ble restaurert under Ming-dynastiet og fikk da sitt nåværende utseende. Kublai Khan grunnla også Konfuciustempelet i Beijing som senere ble bygd om av Kublai-khans sønnesønn.

Litteratur

• (de) Wilhelm Baum: «Kublai-khan» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
• John Andrew Boyle: The successors of Genghis Khan, New York / London 1971
• Herbert Franke and Denis Twitchett (Edited by..): The Cambridge History of China Vol. 6, Alien Regimes and Border States, 907-1368 Cambridge, 1994
• John Man: Kublai Khan, 2006
• Morris Rossabi: Khubilai Khan: his life and times. Berkeley, London, New York 1988

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.