Khiva
Khiva (usbekisk: Xiva, Хива; russisk: Хива, Khiva; persisk: خیوه Khiveh); alternative eller historiske navn er blant annet Khorasam, Khoresm, Khwarezm, Khwarizm, (arabisk: خوارزم), Khwarazm, Chiwa, og Chorezm) var hovedstaden i Khwarezm og Khiva-khanatet og er idag en by i provinsen Xorazm i Usbekistan.
| Khiva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Usbekistan | ||
| Provins | Xorazm | ||
| Grunnlagt | 6. århundre f.Kr. (Julian) | ||
| Befolkning | 105 300 (2017) | ||
| Høyde o.h. | 109 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Khiva 41°22′53″N 60°21′40″Ø | |||
Itchan Kala, byen Khivas gamle bysenter, var det første stedet i Usbekistan som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, det skjedde i 1991.
Historie
redigerUtdypende artikler: Khiva-khanatet og Khwarezm
I den tidlige delen av historien snakket de ariske innbyggerne et øst-iransk språk kalt khwarezmian. Tyrkere erstattet den iranske herskende klassen på 1000-tallet e.Kr., og regionen ble gradvis et område der tyrkisktalende var i flertall.
Russland annekterte Khiva-khanatet på 1800-tallet. Den siste khanen fra det regjerende dynastiet ble likvidert i 1919 og Khiva ble hovedstaden i den nye Den sovjetiske folkerepublikken Khorezm. Khorezm ble omgjort til en del av det moderne Usbekistan og Turkmenistan i 1924.[1]
De tidligste beskrivelsene av byen Khiva finner man i muslimske reiseberetninger fra 900-tallet. Arkeologiske funn tyder på beboelse på 600-tallet. På begynnelsen av 1600-tallet hadde Khiva blitt hovedstaden i Khiva-khanatet.[2] Khanatet ble styrt av et Genghisid-dynasti.
På 1600-tallet ble Khiva kjent for sitt slavemarked. I løpet av første halvdel av 1800-tallet ble rundt 30 000 persere og et ukjent antall russere, slavebundet der før de ble solgt. En stor del av dem var involvert i byggingen av bygninger i den befestede Itchan Kala.[2]
Severdigheter
redigerKhiva er delt i to deler. Den ytre byen, kalt Dichan Kala, var tidligere beskyttet av en mur med 11 porter. Den indre byen, eller Itchan Kala, er omkranset av murvegger, som en antar ble påbegynt på 900-tallet. Dagens bymur dateres til slutten av 1600-tallet og når en høyde på 10 meter.
Kalta Minor, det store blå tårnet på det sentrale torget, skulle være en minaret. Den ble bygget i 1851 av Mohammed Amin Khan, men Khan døde og den etterfølgende Khan fullførte den ikke.
Gamlebyen har beholdt mer enn 50 historiske monumenter og 250 gamle hus, de fleste er fra 1700- eller 1800-tallet. Djuma-moskeen, for eksempel, ble etablert på 1000-tallet og gjenoppbygd i 1788–89, og dens berømte hypostylesal fortsatt har 112 søyler hentet fra eldgamle strukturer.[3]
Khiva var hjemsted for en rekke madrassah (utdanningsinstitusjoner), hvorav en, Sherghazi Khan madrassah, fortsatt står i dag. Den ble bygget på 1700-tallet av slaver og er en av de eldste bygningene i Ichan-Kala, som er sentrum av dagens Khiva. Blant de anerkjente studentene til madrassahen var bl.a. den usbekiske poeten Raunaq, Qaraqalpaq poeten Kasybayuly og den turkmenske poeten og sufien Magtymguly.[4]
References
rediger- ^ {{Cite web |title=khiva |url=https://samarkandtours.com/uzbekistan/khiva/ |access-date=2021-03 -09 |archive-date=2021-05-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210509051702/https://samarkandtours.com/uzbekistan/khiva/ |url-status=live } }
- ^ a b «Khiva». Encyclopædia Britannica. 16. mai 2018. Arkivert fra originalen 2. august 2020. Besøkt 20. juni 2020.
- ^ «Khiva Travel Guide». Caravanistan (på engelsk). Besøkt 13. mars 2021.
- ^ «Shergazi-Khan Madrasah, Khiva». Advantour. Arkivert fra originalen 15. mai 2021. Besøkt 17. juni 2021.