Just Borthen
Just Christian Hawrowitz Borthen (1883–1961) var en norsk arkitekt.
| Just Borthen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. jan. 1883[1][2][3][4] Trondheim[2] | ||
| Død | 23. juli 1961[2][1][4] (78 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[5] | ||
Borthen gikk på Trondhjems katedralskole (artium 1902) og Krigsskolen (1903). Han ble i 1906 uteksaminert fra arkitektlinjen ved Trondhjems tekniske læreanstalt, forløperen for Norges tekniske høgskole. I 1907–1908 studerte han ved Kunstakademiet i København. Han foretok studiereiser til en rekke land og arbeidet på arkitekturkontorer i Trondheim (1908–1910) og Berlin (1910–1914).
Borthen etablerte arkitektpraksis sammen med Paul Eugen Brantzeg i 1914 under firmanavnet Borthen & Brantzeg. Firmaet tegnet en rekke leiegårder og villaer i det som nå er Oslo. Stilmessig fulgte de sin tids utvikling fra historisme over i funksjonalisme. Borthen tegnet ellers verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (eneboliger og tomannsboliger) ved Avløs stasjon på Bærumsbanen (ferdigstilt 1924).
Borthen sies i Norsk kunstnerleksikon å ha vært gjenreisingsarkitekt i Bodø under krigen, uten at det gjøres rede for hva han skal ha tegnet der.[6] Det synes på den annen side dokumentert at Borthen hadde oppdrag i Bodø før og etter krigen.
I januar 1942 ble han tatt til fange og satt på Grini som gissel frem til juli samme år.[7] Grinimuseet har tre akvareller der Borthen har skildret miljøet på Grini.[8]
Just Borthen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Verker i utvalg
rediger(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Dobbeltvilla, Halvdan Svartes gate 38 og 38B s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1916)[9]
- Stor nyklassisistisk murvilla oppført for direktør Wikborg, Drammensveien 103D–E (oppr. 103C; s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917). Bygningen huset Belgias ambassade inntil mai 2015.[10][11]
- Rekkehus i Olav Kyrres gate 1, 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[12]
- Villa i Olav Kyrres gate 2 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[12]
- Rekkehus for H. Eriksen, Magnus Barfots gate 4, 6, 8, 10, 12 og 14, Oslo (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917)[13]
- Murvilla for skipsreder Daniel Steen, Halvdan Svartes gate 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1917; huser per 2024 Tyrkias ambassade)[14]
- Boliggård i 4 1/2 etasjer pluss høy kjeller, Nobels gate 27 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1923)[15]
- Avløs stasjon på Bærumsbanen i Bærum, med verkstedsbygning, vognhall og administrasjonsbygning samt funksjonærby (1924)[16]
- Tomannsbolig i to etasjer med loft, Olav Kyrres plass 3 og 5 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)[17][18]
- Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 1 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1927)[19]
- Leiegård i fem etasjer med loft, Solheimgata 3 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[19]
- Leiegård med felleskjøkken (og ellers bare tekjøkken) i Gabels gate 4 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[20]
- Tomannsbolig i to etasjer, Gyldenløves gate 9–11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1928)[21][22]
- Appartementshus med felles kjøkkenavdeling og spisesaler, Nobels gate 21 og 23 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1930–32)[23]
- Leiegård i fem etasjer, Vestbygata (nåværende Sons gate) 5B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1932)[24]
- Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 5B og 7B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1933)[25]
- To boliggårder i Norderhovgata 34 (i dag 34A og 34B) med hhv. fire og seks etasjer, den ene med butikk i gateetasjen (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1934)[26]
- Leiegårder i seks etasjer, Solheimgata 11 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)[27]
- Leiegårder i seks etasjer, Erling Skjalgssons gate 34A og 34B (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1935)[28]
- Villa for Sigurd Koch, Fredensborgveien 102, Bodø (1936)[29]
- Leiegård i fem etasjer, Islands gate 14 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1936)[30]
- Boligblokk i fem etasjer, Erling Skjalgssons gate 22 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[31]
- Leiegård i fem etasjer, Hertug Skules gate 15 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[32]
- Leiegård i fem etasjer, Jens Bjelkes gate 86 (s.m. Paul Eugen Brantzeg, 1938)[33]
- Nybygg ved eldrehjem for Bodø frivillige menighetspleie (1956/1960)[34]
-
Drammensveien 103D–E (1917) -
Halvdan Svartes gate 5 (1917) huser Tyrkias ambassade. -
Olav Kyrres gate 1–5 (1917) -
Olav Kyrres gate 2 (1917) -
Olav Kyrres plass 5 (1927) -
Leilighetene i Gabels gate 4 (1928) hadde opprinnelig bare tekjøkken. -
Gyldenløves gate 9–11 (1928) -
Hertug Skules gate 15 (1938)
Referanser
rediger- ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10136157[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d60fb5dd-0ab2-4c6c-93d7-e1056a23922b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Han er dessuten oppført på en liste over gjenreisingsarkitekter, også dette uten henvisning til konkrete verker.
- ^ Børre R. Giertsen, red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Cappelen. s. 50.
- ^ Disse er avbildet i Digitalt museum her, her og her.
- ^ (no) «Halvdan Svartes gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Heiberg (1998) om Drammensveien 103D–E (kalt 103C)
- ^ Oslo byleksikon: Drammensveien
- ^ a b Heiberg (1998) om hus i Olav Kyrres gate
- ^ Heiberg (1998) om Magnus Barfots gate 4–14
- ^ Oslo byleksikon: Halvdan Svartes gate
- ^ (no) «Nobels gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hartmann, Eivind; Mangset, Øistein (2001). Neste stopp! Verneplan for bygninger. Sporveiens bygningshistorie. Baneforlaget. s. 31–32, 46–47, 97–98, 100. ISBN 82-91448-17-5.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 240.
- ^ Heiberg (1998) om Olav Kyrres plass 3–5
- ^ a b Oslo gårdkalender, s. 285.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 108.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 127.
- ^ (no) «Gyldenløves gate 9–11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 232.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 342.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 286.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 234.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 287.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 86.
- ^ Gisle Jakhelln mfl., red. (2004). Byen vårres. Vandring i Bodø. Salten museum. s. 48. ISBN 8290859023.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 156.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 85.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 146.
- ^ Oslo gårdkalender, s. 160.
- ^ «Et lunt og hyggelig hjem for Bodø’s eldre». Nordlandsposten. 14. desember 1960. Besøkt 10. mars 2024.
Litteratur
rediger- Just Borthen i Norsk kunstnerleksikon
- Just Borthen i Lokalhistoriewiki
- Just Kristian Borthen i Wiki Strinda
- Studentene fra 1902. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Grøndahl. 1927. s. 39.
- Kirsten Heiberg, red. (1998). Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.
- Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdskalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.