Judo

Judo (japansk 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», det vil si «den myke veien») er en japansk kampsport, utviklet i 1882 av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra jujutsu, som baserer seg på en rekke kast- og kontrollteknikker. Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere vedkommende. En utøver av judo kalles judoka.

«Judo» (柔道, jūdō), skrevet på det japanske skrifttegnet Kanji.

Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av International Judo Federation (IJF). Kanō hadde en uformell demonstrasjon av judo under Sommer-OL 1932, men sporten ble ikke en del av det olympiske programmet før i 1964. Olympisk deltakelse var i mange år forbeholdt menn, men etter å ha vært prøvegren i 1988, ble den første olympiske medaljen for kvinner utdelt under OL i Barcelona i 1992. Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som sambo og brasiliansk jiu-jitsu.

Opprinnelse og prinsipper

Judo, eller kodokan judo, er i hovedsak utviklet fra jujutsu – en gammel japansk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne idrett, men prinsippene og ideene som lå til grunn for de gamle kampformene er til en viss grad beholdt og videreført.

Jujutsu

Jujutsu har lange tradisjoner i Japan, men ble trolig først introdusert av kineserne. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 år siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten våpen, mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut på å utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke å ta form før på siste halvdel av 1500-tallet, og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca. 1600 og fram til begynnelsen av 1700-tallet. Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene, som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige småkongene i føydaltidens Japan. Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. århundret gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen mistet innflytelse og de gamle krigerkunstene sto en stund i fare for å dø ut.

Jigoro Kano

Utdypende artikkel: Jigorō Kanō

Jigoro Kano

Jigorō Kanō, grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte å studere jujutsu i 1877 under mester Fukuda. Han innså snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre års kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og mental trening. Kano kalte skolen Kodokan, og her begynte han å undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han å studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle «kunsten» – «jutsu» til et ideal eller prinsipp – «do». Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo.

Moderne judo

Judo vokste raskt i popularitet. Til USA og Europa, (i første rekke England, Frankrike, Tyskland og Holland) kom judosporten allerede ved begynnelsen av 1900-tallet. Men først ved slutten av 1950-årene skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 år utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom på noen få kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av Tokyo. Over 20 millioner mennesker verden over trener judo, og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme år som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved OL i Tokyo i 1964, og fra og med OL i München i 1972 fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i OL i Barcelona i 1992 for kvinner .

Judo i Norge

Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb. Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det var per 31/12-2005 66 klubber som var medlemmer av NJF.

Prinsipper og filosofi

Ordet judo er satt sammen av to kanji-tegn, «ju» (柔) som betyr «myk», og «do» (道) som betyr «vei». Judo betyr dermed «den myke vei». Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik: maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar.

Stilarter

Jigoro Kanos egen kodokan judo (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt Kosen judo (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt på ne waza (bakkekamp).

Graderingssystem

Kanōs originale kyū-dan graderingssystem

Grad	Senior	Junior	Japansk navn
6. kyu (begynner)	Lyseblått	Lyseblått	(六級, roku-kyū)
5. kyu 4. kyu	Hvitt	Hvitt	(五級, go-kyū) (四級, yon-kyū)
3. kyu 2. kyu 1. kyu	Brunt	Lilla	(三級, san-kyū) (二級, ni-kyū) (一級, ik-kyū)
1. dan 2. dan 3. dan 4. dan 5. dan	Svart		(初段, sho-dan) (二段, ni-dan) (三段, san-dan) (四段, yon-dan) (五段, go-dan)
6. dan 7. dan 8. dan	Rødt og hvitt		(六段, roku-dan) (七段, shichi-dan) (八段, hachi-dan)
9. dan 10. dan	Rødt		(九段, kyū-dan) (十段, jū-dan)

Jigorō Kanō startet tradisjonen med beltegrader slik man kjenner dem i dag i alle østlige kampsporter.

Kodokan-grader

Det er helt grunnleggende at man forstår forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun The Kodokan Institute som er autorisert til å tildele grader i Kodokan Judo. Men for å lette graderingene har The Kodokan Institute utnevnt komiteer som har hvert sitt ansvarsområde i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere får en grad; det er The Kodokan Institute som må tildele selve graden.

I Japan er det vanlig at utøverne får sitt første svarte belte etter 18 måneders trening. Dersom man ser på oversettelsen av betegnelsen på dette beltet – shodan – er dette logisk. Shodan betyr «den laveste grad». Etter hvert har The Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 år.

Moderne judograder

Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger. I Norge og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blått og brunt.

Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det Norges Judoforbund som lager regler for gradering, og de ulike judoklubbene sørger for graderinger til alle beltegrader før svart belte. Fra svart belte er det NJF som har ansvar for graderingene. For å kvalifisere til en dan-grad forventes det at man har flere år med trening bak seg og kan utføre ulike teknikker og kataer. Kravene skjerpes for hver nye beltegrad.

Selv om Jigorō Kanō var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en kampsport. Dette har også medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd.

Alle gradene

Elever (Kyu)

6. Kyu     Rokyu     (hvitt)

5. Kyu     Gokyu     (gult)

4. Kyu     Yonkyu     (orange)

3. Kyu     Sankyu     (grønt)

2. Kyu     Nikyu     (blått)

1. Kyu     Ikkyu     (brunt)

Mestere (Dan)

1. Dan     Shodan     (svart)
2. Dan     Nidan     (svart)
3. Dan     Sandan     (svart)
4. Dan     Yodan     (svart)
5. Dan     Godan     (svart)
6. Dan	Rokudan	(rødt og hvitt)
7. Dan	Nanadan	(rødt og hvitt)
8. Dan	Hachidan	(rødt og hvitt)
9. Dan     Kudan     (rødt)
10. Dan     Judan     (rødt)

Høye grader

I judo kan en utøver oppnå såkalte mestergrader, kalt dan, på en skala fra 1. dan til 10. dan. Her er svart belte 1.-5.dan, mens rødt og hvitt belte utgjør 6.-8.dan, og rødt belte utgjør 9.-10.dan.

Det er 24 personer som har mottatt 10. dan (judansha) i løpet av alle årene judo har eksistert. 15 av disse har mottatt beltegraden av Kodokan. 8 - alle menn - har mottatt beltegraden fra International Judo Federation. Disse omfatter blant andre: Toshiro Daigo (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Ichiro Abe (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Yoshimi Osawa (10. dan av The Kodokan Institute i 2006) og Anton Geesink (10. dan av International Judo Federation i 1997). Det finnes også noen utøvere som har blitt tildelt 10. den av nasjonale judoforbund. Keiko Fukuda ble i 2011 tildelt 10. dan av det amerikanske judoforbundet.

Trening

Judotreningen skjer for det meste på egnete matter (tatami, 畳). Teknikkene man trener på er kast (nage waza, 投げ技), holdegrep (osaekomi waza, 押込技), armbend (kansetsu waza, 関&#. I Norge må man være over 16 år for å kunne bruke kvelninger og armbend i konkurranser. I judo kalles utøveren som angriper eller holder tori og den som blir angrepet eller holdt uke.

Judogi (uniform)

Judoka (judoutøvere) bruker en uniform kalt judogi (japansk «judouniform»). Judogi (eller bare gi) er normalt hvit, og består av uwagi (jakke), zubon (bukse) og obi (belte), laget av bomull. En judogi er laget for å tåle store påkjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en karategi. Obi har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt for elever (kyu) og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere (dan). De mangefargede kyu-beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av kyu-grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt hvit gi, og den andre blå gi.

Treningsmetoder

Randori (fri treningskamp)

Den vanligste treningsformen i judo kalles randori (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i situasjoner som ligner de man støter på i en virkelig kamp.

Ukemi (fallteknikker)

Med kast som et sentralt element er også fallteknikker (ukemi, 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover (henholdsvis ma-, yoko- og ushiro ukemi). Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til å slå av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen.

Uchi-komi (innganger uten kast)

Uchi-komi (内込) er en treningsmetode som brukes for å trene teknikk rundt inngangen til et kast. Tori gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger på rad, før tori og uke byttes.

Shiai (konkurranse)

Konkurranser i judo kalles shiai. Målet for kampen er å kaste motstanderen slik at hen lander på ryggen. Et godt kast vil gi en ippon (一本), som vinner kampen. Dersom uke lander på hoften eller skulderen kan det gis waza-ari (技有). Waza-ari er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fått waza-ari, vinner vedkommende. Dersom ingen eller begge har fått waza-ari, fortsetter kampen til en av utøverne klarer å utføre en teknikk (golden score).

Etter et kast kan kampen fortsette på matten. Å holde motstanderen med begge skuldrene på matten i 20 sekunder vil gi en ippon. Dersom tori tidligere har fått waza-ari kreves kun 15 sekunder, siden to waza-ari til sammen blir en ippon. Ippon blir også tildelt dersom uke gir seg ved å slå forsiktig i matten eller på tori. Dette skjer svært ofte når tori bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp på beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan også gis straffepoeng for å være for unnvikende eller for å bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes også dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteområdet.

Kata (form)

I judo finnes det 9 offisielle kataer (stiliserte sekvenser av teknikker), det vil si at de er godkjent av Kodokan i Tokyo, Japan. De fleste judoklubber bruker ikke disse aktivt i den daglige treningen. Kataene er:

NAGE NO KATA kasteformer

Hilsen og judogi

Det er lov å justere drakt under selve seriene. Hvit judogi. Knytte belte med å skyve mellom. Regel: Begynne å gå fremover med venstre fot, bakover med høyre.

Stående hilsen før man kommer på matte. Avstand i begynnelsen: Tori og Uke har knapt 6 m avstand med ansikt til ansikt. Tori står til høyre fra joseki (sjefen). Begge snur mot joseki og hilser stående. Snur mot hverandre og går ned med venstre fot først, høyre følger. Først på tåspisser, sånn på forfot. Rei. Står opp med høyre fot først. Går med venstre fot frem, høyre følger i Shizen-tai. Nå skal det være knapt 4 m avstand.

Te-waza

Fra shizen-tai posisjon avanserer Tori og Uke inntil de har 60 cm avstand.

Uki-otoshi

Uke tar grep og går aggressiv fremover i tsugi-ashi på første skritt, etterpå trekker tori, naturlig arm stilling. Uke ble kastet, han skal ikke hoppe. Tori ser hele tid fremover, Tori går ned med armside kne og har ca. 45 grad mellom legg og lår. Fotsålen og kne er på et linje. Armtrekk som «stikke sverd i skjede»

Seoi-nage

Uke slår med neve og bøyde albue mot hodetoppen fra Tori. Uke slår med høyre hånd og begynner venstre fot, sånn følger høyre. Tori utnytter Ukes energi og gjen­nom­fører en Seoi-nage. Ukes slagarm ligger på skulderen fra Tori, og blir trekket ned.

Kata-guruma

Tori går bakover i tsugi-ashi og bytter grep på andre steg på armsiden for å forhindre kvelning. Uke reagerer med å løfte seg på tåspissene. Tori går fint ned med bøyde kne og bøyer seg til side med strak ryggen. Toris skuldre skal være under Ukes beltehøyde, Uke skal bli trukket over Toris skuldrene, og hvis Uke spenner kroppen er det lett å løfte. Kast skje med senkning av Toris armside skulder, Uke lander 45 grad.

Koshi-waza

Står på utgangsposisjon med ryggen mot ryggen og rydder judogien. Snur mot hverandre samtidig og begynner:

Uki-goshi

Slag mot Toris hode, men Uke holder andre hånd fremme, sånn at Tori kan ikke gjennomføre Seoi-nage. Tori går fremover, tår armen som ble hold fremme og legger andre hånd under aksel av slagarm, og trekker Uke til seg på hofte. Tori står mer en strak. Kaster Uke skrå mot motsatt side med hjelp av hofterotasjon.

Harai-goshi

Tori går bakover i tsugi-ashi og tar under andre skritt med krageside under armen fra Uke og legger hånden på Ukes krageside skulderblad. Uke kommer på tåspisser. Uke forsvarer med shizen-tai stilling. Tori glir med strak ben på utsiden oppover.

Tsurikomi-goshi

Nakkegrep! Etter tredje steg tar Tori med krageside ben inngang og trekker Uke fremover, trekking med armside oppover. Uke forsvarer med shizen-tai stilling og løfter overkroppen opp. Tori setter armside ben rundt og kommer med hofte veldig langt ned, med hofte mot Ukes lår, krageside arm strekket. Uke faller som et trestykke. Tori gjennomfører en bevegelse, ingen «stopp og gli ned med hofte»

Ashi-waza

Okuri-ashi-harai

Tori tar grep først. Tori bør forandre rhythme og lengde av andre og tredje steg. Øker hastigheten. Tori feier horisontal begge ankler og kaster Uke i hans beveglesesretning. Armene løfter ikke men jobber som en bil styre.

Sasae-Tsurikomi-ashi

Tori går baklengs i tsugi-ashi. På tredje steg tår tori med krageside ben en skritt til side (forandre rytme) og blokkere ukes armside ben som er i ferd med å komme frem.

Uchi-mata

Standardgrep. Tori snur Uke i sirkelbevegelse mot krageside. Tor tar hver gang et skritt, uke hver gang to skritt. «Blomster som åpner seg.» Under sirkelbevegelsen feier Tori Ukes ben på lårets inside med krageben horisontalt. Det er viktig at Tori trekker Uke videre, sånn at Uke kommer på hofte. Tori feier Ukes ben mens den er i luften.

Masutemi-waza Tomoe-nage

Tori går fremover med krageside ben i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse bakover. Uke motsetter seg og etter tredje steg kommer Uke fremover. Før kastet skifter Tori grep med armside til kragen mens Tori går fremover, setter seg (som å sitte på en stol) veldig nært Uke og trekker Uke oppover. Tori setter krageside fotsåle under belteknute. Uke kommer med armside ben langt frem og gjør ukemi rett over hode og står opp.

Ura-nage

Uke angriper med slag mot hode. Tori går veldig lavt under Uke og tar med krageside hånd rundt livet, og støtter med armside hånd fremme med hånden. Tori trekker med armside hånd Ukes hofte mot seg, sånn at Uke kommer ut av balanse. Tori kaster over armside skulder, begge fotsåler ble på tatamien, Uke faller over Toris hode og blir liggende.

Sumi-gaeshi

Tar grep under aksel. Tori begynner å gå baklengs med ayumi-ashi. Tori få Uke under første steg med krageside ben i jigotai posisjon ut av balanse.Uke ønsker å holde balansen og kommer med armside ben diagonal frem til en forsvarstilling.Tori kommer med armside ben mellom Ukes ben, setter seg ned og tar kast med krageside ben på lårets innside. Kast rett over hodet, Uke står opp.

Yoko-sutemi-waza

Yoko-gake

Tori går bakover og spenner med armsiden til midten, sånn at Uke kommer ut av balanse og står på forfoten (lilletå). Tori kaster med armside ben, som kommer fra fremsiden under ankelen av Uke og tar begge ben samtidig. Uke ble kastet 45 grader.

Yoko-guruma

Tori ble angrepet med et slag og prøver Ura-nage. Uke motsetter seg og bøyer seg fremover og tar rundt Tori sin hode. Tori svinger krageside ben langt fra fremme gjennom ukes ben og kaster uke over toris skulder. Tori ligger på side, og Uke står opp.

Uki-waza

Tar grep under aksel. Tori går baklengs i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse under først steg til krageside (jigotai stilling). Uke kommer med foten fremover for å holde balansen. Tori kaster med armside ben på skrå. Tori skal legge seg ned med godt nok avstand for å få Uke godt ut av balanse.

Hilsen

Går tilbake til startposisjon: Tori og Uke har knapt 4 m avstand med ryggen mot ryggen og rydder på judogien. Snur seg mot hverandre og tar et skritt tilbake. Her hilsen på kne. Går ned med venstre kne først. Står opp og hilsen mot joseki. Går bak med høyre fot først fra matte.

*Koshiki no Kata: antikke former

Hiki-otoshi er en Koshiki no kata

Judo i MMA

Judoteknikker brukes i Mixed Martial Arts, også av konkurrenter som ikke først og fremst er judoutøvere. Underlaget i MMA er mykere (å falle på) enn underlaget i en judo-kamp. Derfor vil noe judoteknikk skade en motstanders konkurranseevne i større grad på en judomatte enn i ringen.

Teknikker

Se også: Liste over judoteknikker

Se også

• Kategori:Judoka
• Judo-ordliste

Eksterne lenker

• Norges Judoforbund
• International Judo Federation
• European Judo Union
• Judo Information Site
• Kodokan
• JudoMania Online
• Polish Judo Competition Results and Community portal
• Judoschool Jan Snijders, technical information
• Judo for fred Arkivert 15. august 2007 hos Wayback Machine.
• The History of Judo - British Judo