[go: up one dir, main page]

Janusfabrikken

norsk tekstilbedrift

Janusfabrikken driver tekstilproduksjon i Arna i Bergen. Fabrikken startet 25. mars 1895 under navnet Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik på Espeland i Arna. Varemerket Janus ble registrert i 1909. På det meste hadde fabrikken 600 ansatte i 1966.

Janusfabrikken
Offisielt navnJanusfabrikken AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer867492062
BransjeTekstilindustri
Etablert1895[1]
HovedkontorBergen kommune
LandNorge
Nettsted Offisielt nettsted (no)
Kart
Janusfabrikken
60°23′10″N 5°28′01″Ø

Historie

rediger
 
Sømløse "Jana" nylonstrømper fra Janusfabrikken (Tekstilindustrimuseet).[2]
 
Et klassisk Janus-produkt: ullundertøy. Emballasjen viser logoen med det doble Janus-ansiktet.[3]

Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik ble etablert 25. mars 1895 av Anton Stephan Stephansen. Fabrikken ble lagt til utmarken mellom gårdene Lone og Espeland, der Espelandsfossen krysser den gamle Vossebanen. Foss og 7 mål utmark ble kjøpt for 1 600 kroner. Selgeren var Nils K. Espeland. Stephansen sikret seg også oppdemningsrett i Osavatnet i Bjørndalen. Demningsarbeidet ble satt i gang samtidig med grunnarbeidet på fabrikken.

Maskiner til karding, spinning og strikking ble kjøpt i Tyskland. Anders Lone ble ansatt som strikkemester. Han hadde tidligere vært strikkemester og formann ved trikotasjefabrikken[4] i Salhus. Kraftdrevne symaskiner for besetning av tøy kunne ikke anskaffes i starten, slik at i den første tiden måtte besetningssyerskene holde seg med egen symaskin som ble drevet av håndkraft. Fabrikken hadde ved starten en arbeidsstyrke på omkring 20 personer. Det ble oppført en arbeiderbolig, for det fantes ikke losjimuligheter på stedet.

 
Janus har blant annet produsert bomullsundertøy til barn.[5]

Bedriften produserte i hovedsak undertøy. Ullgensere og raggsokker ble etter hvert også en viktig del av produksjonen. Varene ble solgt både her i landet og i Sverige. Kommunikasjonsmessig var Espeland en bakevje. Selv om jernbanelinjen lå 30 meter fra fabrikkveggen, måtte alt gods fraktes til eller fra Haukeland med håndkjerre eller hest og vogn, en avstand på 3,5 km. Etter harde forhandlinger med jernbanestyret, ble Stephansen innvilget at lokaltoget skulle stanse morgen og kveld; etter at han hadde påtatt seg å anlegge sidespor, bygge pakkbod og holde ekspeditør for egen regning.

Bedriften ble etter en tid omgjort til aksjeselskapet A.S Stephansen A/S. Stephansenfamilien hadde kontroll over firmaet inntil 1992, da de solgte seg ut. De nye eierne etablerte selskapet Janus Holding AS og i 1994 Janusfabrikken AS.

Bedriften er i dag siste norske tekstilindustriforetak i sitt slag. I tillegg til salg på innenlandsmarkedet, eksporterer bedriften til en rekke land og har kontorer i bla. Russland, Kroatia, Sverige, Frankrike og Kina.

Referanser

rediger
  1. ^ www.janus.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Strømper». digitaltmuseum.no. Besøkt 11. juni 2020. 
  3. ^ «Undertrøye». digitaltmuseum.no. Besøkt 11. juni 2020. 
  4. ^ «Tekstilindustrimuseet | Museumssenteret i Hordaland». www.muho.no. Besøkt 3. mars 2020. 
  5. ^ «T-skjorte i emballasje». digitaltmuseum.no. Besøkt 11. juni 2020. 

Litteratur

rediger
  • A.S Stephansen A/S gjennom 50 år, utgitt august 1945.
  • Solheim, Rune (mars 1995): I tråd med tiden, A.S. Stephansen A/S – 100 år.

Eksterne lenker

rediger