[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Ignacy Krasicki

Ignacy Błażej Franciszek Krasicki (født 3. februar 1735 i Dubiecko i Det polsk-litauiske samvelde, død 14. mars 1801 i Berlin i Preussen) var polsk prins, fyrstbiskop av Ermland, erkebiskop av Gniezno, den polske katolske kirkes primas, sosialkritiker, og ledende forfatter og dikter i den polske opplysningstiden.

Ignacy Krasicki
Født3. feb. 1735[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dubiecko (Polen-Litauen)[5][6]
Død14. mars 1801[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Berlin (Det tysk-romerske rike, Kongeriket Preussen)[7][5][8][6]
BeskjeftigelseJournalist, lingvist, lyriker, skribent, romanforfatter, oversetter, katolsk prest (1759–), dramatiker, diakon (1758–), katolsk biskop (1766–), biskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop i Gniezno (1795–)
  • deputy
  • kapelan królewski
  • biskop av Warmia (1766–)
  • titulærbiskop (1766–)
  • Primate of Poland Rediger på Wikidata
Utdannet vedLviv Jesuit College
FarJan Boży Krasicki
NasjonalitetPolen-Litauen
GravlagtPrimatial Basilica Metropolitan Cathedral of Gniezno
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk
UtmerkelserDen hvite ørns orden (1774)
Den røde ørns orden (1798)
Sankt Stanislaus-ordenen (1767)
Den sorte ørns orden (1798)
Signatur
Ignacy Krasickis signatur
Våpenskjold
Ignacy Krasickis våpenskjold
Ignacy Krasicki på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Krasicki kom fra en familie med grevetittel av det tysk-romerske rike. Han var beslektet med de mest fremstående familier i det polsk-litauiske samvelde og tilbragte sin barndom med familiens kjærlighet og omsorg. Han studerte ved en jesuittskole i Lwow, og deretter ved det katolske teologiske seminar i Warszawa (1751–1754).

Prest

rediger

I 1759 ble han presteviet og fortsatte sin utdannelse i Roma (1759–1761). To av hans brødre ble også de prester.

Etter hjemkomsten til Polen, ble Krasicki sekretær hos Polens primas og utviklet et vennskap med den fremtidige konge, Stanisław II August Poniatowski. Da Poniatowski ble valgt til konge (1764), ble Krasicki hans kapellan. Han var en av grunnleggerne av Monitor, som ble økonomisk støttet av kongen.

 
Biskopen av Ermlands borg i Lidzbark Warmiński
 
Biskopen av Ermlands sommerpalass i Smolajny
 
Øst-Preussen og Ermland i 1648
 
Bispedømmekart fra 1755
 
Første bind av Zbiór Potrzebniejszych Wiadomości, den polske encyklopedi biskopen fikk utgitt.

Biskop

rediger

I 1766, etter å ha tjent ett år som koadjutor til Ermlands biskop Adam Stanisław Grabowski, ble Krasicki selv opphøyet til Ermlands biskop og ex officio medlem i samveldets senat. Denne tjenestestilling gav ham en høy stilling i det sosiale hierarki og en viss grad av uavhengighet. Men det viste seg ikke å bli noe rolig fristed. Ermlands domkapittel tok ham kjølig imot; de var redde forandringer. På samme tid var det tiltagende provokasjoner og påtrykk fra Preussen, som forberedte en erobring av Ermland. Krasicki protesterte offentlig mot denne eksterne intervensjon.

I 1772, som resultat av Polens første deling, anstiftet av Preussens kong Fredrik II (Fredrik den store), ble Krasicki preussisk undersott. Han foretok nå flere reiser til Berlin, Potsdam og til slottet Sanssouci på Fredriks befaling, med hvem han hadde tett kontakt. Kongen satte stor pris på den «lite asketiske» biskopen.[9]

Samtidig var Krasicki god venn med den polske kong Stanislaus August, som i 1774 tildelte ham Den hvite ørns orden. Dette var en balansesituasjon som dikterbiskopen måtte manøvrere. Disse realiteter influerte retningen av biskop Krasickis etterfølgende litterære produksjon, noe som kanskje kommer mest til uttrykk i Bajki i przypowieści, (1779).

Etter denne første delingen av Polen forrettet Krasicki gudstjenesten i 1773 ved innvielsen av Sankt Hedvigs katedral, som kong Fredrik hadde bygd for katolske immigranter i Mark Brandenburg og Berlin. I 1786 ble Krasicki innvalgt i det preussiske vitenskapsakademi. Hans residens i biskopene av Ermlands borg i Lidzbark Warmiński (tysk: Heilsberg) og i biskopene av Ermlands sommerpalass i Smolajny (Schmolainen) ble begge sentre for kunstnerisk virksomhet.

Etter Fredrik den stores død, opprettholdt Krasicki relasjonene med Fredriks ettertrederere, den ene etter den andre, og kong Fredrik Vilhelm III tildelte ham i 1798 tildelte ham Den røde ørns orden.

Erkebiskop

rediger

I 1795, seks år innen sin død, ble Krasicki opphøyet til Gnieznos erkebiskop (og derigjennom til primas av Polen).

Etter sin død i Berlin i 1801 ble erkebiskop Krasicki gravlagt ved Sankt Hedwigs katedral i Berlin, som han også hadde innviet. I 1829 ble hans levninger overført til Gnieznokatedralen i Polen.

Litterært virke

rediger

Krasicki oversatte Plutark, Lukian og Ossian til polsk, likeså fragmenter av Dantes Den guddommelige komedie, og verker av Anakreon, Boileau, Hesiod og Theokrit.[10] Han forfattet et polsk leksikon og var medutgiver av det polske ukeskriftet Monitor, etter mønster av det engelske The Spectator.

Han skrev primært skjønnlitteratur, men også verker innen homiletikk, teologi og heraldikk.

Krasickis betydeligste verker forener i seg opplysningstidens beste egenskaper: vidd, eleganse og fordomsfri samfunnskritikk. I Munkekrigen («Monachomachia, czyli Wojna mnichów», 1778) håner han munkenes latskap og uvitenhet. Verket var skrevet med tanke på den opplyste, religiøst tolerante henimot indifferente Fridriik den store - men i Polen tok mange anstøt av at en polsk biskop skulle skrienoe slik for den selvsamme fremmede monark som seks år senere hadde initiert en oppdeling av fedrelandet. Deretter sendte han ut Anti-Munkekrigen («Antimonachomachia», 1780), for å rette opp denne brøde, hvor han tilsynelatende kaller angrepene tilbake, men i virkeligheten forsterker han dem.

Han skrev også det komisk-heroiske diktet Museiden («Myszeida», 1775), den satirisk-utopiske romanen Mikołaj Doświadczyńskis opplevelser («Mikołaja Doświadczyńskiego przypadki», 1776) og to samlinger Satirer («Satyry«», 1779, 1784), som refser tidens umoral, særlig blant adelen. Mest kjent er han for Fabler og lignelser («Bajki i przypowieści», 1779).[11]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

rediger
  • Edward Balcerzan, ed., Pisarze polscy o sztuce przekładu, 1440–1974: Antologia (Polish Writers on the Art of Translation, 1440–1974: an Anthology), Poznań, Wydawnictwo Poznańskie, 1977.
  • Jan Zygmunt Jakubowski, ed., Literatura polska od śreniowiecza do pozytywizmu (Polish Literature from the Middle Ages to Positivism), Warsaw, Państwowe Wydawnictwo Naukowe, 1979, ISBN 83-01-00201-8, pp. 245–54.
  • Encyklopedia Polski, Kraków, Wydawnictwo Ryszard Kluszczyński, 1996, ISBN 83-86328-60-6.
  • Julian Krzyżanowski, Historia literatury polskiej: AlegoryzmMal:Spaced ndashpreromantyzm (A History of Polish Literature: AllegorismMal:Spaced ndashPreromanticism), Warsaw, Państwowy Instytut Wydawniczy, 1974, pp. 435–54.
  • Zbigniew Landowski, Krystyna Woś, Słownik cytatów łacińskich: wyrażenia, sentencje, przysłowia (A Dictionary of Latin Citations: Expressions, Maxims, Proverbs), Kraków, Wydawnictwo Literackie, 2002, ISBN 83-08-02866-7.
  • Czesław Miłosz, The History of Polish Literature, 2nd ed., Berkeley, University of California Press, 1983, ISBN 0-520-04477-0, pp. 176–81.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignacy-Krasicki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID ignacy-blazej-krasicki-biskup-wiesz, oppført som Ignacy Błażej Krasicki[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Krasicki, Ignaz Graf (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119193310, besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID 12.270.411[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Красицкий Игнацы, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gerd Heinrich: Friedrich II. von Preußen. Leistung und Leben eines großen Königs. Duncker & Humblot, Berlin 2009, ISBN 978-3-428-12978-2, s. 236.
  10. ^ Edward Balcerzan, red., Pisarze polscy o sztuce przekładu, 1440–1974: Antologia (Polish Writers on the Art of Translation, 1440–1974: an Anthology), pp. 445–46, note 6.
  11. ^ Ole Michael Selbekk: Ignacu Kracicki, Store Norske Leksikon, lest 2022-01-10
  12. ^ www.catholic-hierarchy.org krasi.html, lest 10. januar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignacy_Krasicki&oldid=24741961»