[go: up one dir, main page]

Hundeslekten

slekt av rovpattedyr

Hundeslekten (Canis) er en slekt med store rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae) og inkluderer sju til ni arter. Navnet Canis er latin og betyr både hund og hjørnetann.

Hundeslekten
Dingo (Canis lupus dingo)
Nomenklatur
Canis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hundeslekten
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
TribusHundelignende canider
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden unntatt Antarktis
Inndelt i

De fem artene i hundeslekten kan bestå som et antall underarter, som igjen kan være inndelt i raser og varianter.

Alle artene er mer eller mindre nært beslektet. Det betyr at nesten alle artene er i stand til å pare seg med hverandre og få levedyktig avkom. I naturen ser imidlertid artene ut til å forbli separate arter, selv om noe hybridisering kan foregå der utbredelsesområdene overlapper hverandre. Det er mulig små forskjeller i den sosiale strukturen gjør dem sosialt inkompatible, selv når det ikke eksisterer en genetisk artsbarriere. Tamhunden utgjør et visst unntak fra denne tilsynelatende reglen, og hybridisering mellom hund og flere av artene er kjent. For eksempel er den største trusselen for etiopisk ulv er nettopp hybridisering.

Det endelige slektskapet mellom artene i hundeslekten er fortsatt uavklart, men to av sjakalene har blitt innlemmet i en egen slekt; Lupulella. C. anthus ble lagt til her 30. juli 2015.[1] Det er en nyoppdaget ulv, som man tidligere trodde var en gullsjakal. Det er også stor sannsynlighet for at himalayaulv (C. lupus himalayensis) vil få status som selvstendig art, fordi ny forskning viser at den oppsto før ulv og er unik genetisk. Inntil videre betraktes den imidlertid som en underart.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger i hovedsak Lindblad-Toh et al. (2005),[2] med noen nye oppdateringer. Inndelingen av søramerikanske rever følger Tchaicka et al. (2016).[3] Inndelingen av sjakaler i en selvstendig gruppe følger Atickem et al. (2018).[4]

Treliste
Utdødd i nyere tid.

Fylogeni

rediger

Inndelingen under følger Rutkowski et al. (2015) og viser at stripe- og svartryggsjakal danner en basal klade i stamtreet, før Lycaon og Cuon, noe som i så fall gjør Canis parafyletisk.[5] Dette antyder at de to artene kanskje må flyttes til en egen slekt, men dette spørsmålet er ikke avklart. Det er imidlertid igangsatt studier som forhåpentlig vil gi oss et svar snart.





stripesjakal  



svartryggsjakal  







1,9 mya
1,3 mya



tamhund/dingo  



ulv  




prærieulv  




gullulv  




gullsjakal  




etiopisk ulv  




asiatisk villhund  





afrikansk villhund  






Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Koepfli et al., (2015) Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species, Current Biology, 25(16) 2158–2165, 17 August 2015 http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01
  2. ^ Lindblad-Toh, Kerstin; Wade, Claire M; Mikkelsen, Tarjei S.; Karlsson, Elinor K.; Jaffe, David B.; Kamal, Michael; Clamp, Michele; Chang, Jean L.; Kulbokas, Edward J.; Zody, Michael C.; Mauceli, Evan; Xie, Xiaohui; Breen, Matthew; Wayne, Robert K.; Ostrander, Elaine A.; Ponting, Chris P.; Galibert, Francis; Smith, Douglas R.; Dejong, Pieter J.; Kirkness, Ewen; Alvarez, Pablo; Biagi, Tara; Brockman, William; Butler, Jonathan; Chin, Chee-Wye; Cook, April; Cuff, James; Daly, Mark J.; Decaprio, David; et al. (2005). "Genome sequence, comparative analysis and haplotype structure of the domestic dog". Nature. 438 (7069): 803 in 803–19. doi:10.1038/nature04338. PMID 16341006.
  3. ^ Tchaicka, L., Freitas, T. R. O. D., Bager, A., Vidal, S. L., Lucherini, M., Iriarte, A., ... & Wayne, R. K. (2016). Molecular assessment of the phylogeny and biogeography of a recently diversified endemic group of South American canids (Mammalia: Carnivora: Canidae). Genetics and molecular biology, 39(3), 442-451. DOI: 10.1590/1678-4685-GMB-2015-0189
  4. ^ Atickem, A., Stenseth, N. C., Drouilly, M., Bock, S., Roos, C., & Zinner, D. (2018). Deep divergence among mitochondrial lineages in African jackals. Zoologica Scripta, 47(1), 1-8. DOI: doi.org/10.1111/zsc.12257
  5. ^ Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (Canis aureus) in Europe and the Caucasus. PLoS ONE, 10(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236

Eksterne lenker

rediger