Hertug av Brabant
Hertug av Brabant (nederlandsk: Hertog van Brabant, fransk: Duc de Brabant, tysk: Herzog von Brabant) er en tittel som benyttes innen det belgiske kongehus der den kan tildeles kongens eldste sønn, landets kronprins. Tittelen ble valgt av historiske grunner og viser til hertugdømmet Brabant, som var kjernen i De habsburgske Nederlandene.[1] Den viser med andre ord ikke til dagens brabantske provinser (Flamsk Brabant, Vallonsk Brabant, Antwerpen og Brussel i Belgia og Noord-Brabant i Nederland).
Tittelen hertug av Brabant ble første gang benyttet for kong Leopold Is sønn Leopold, [1] som fikk tittelen i 1840. Dennes egen sønn, som også het Leopold, fikk tittel av hertug av Brabant i 1865, men bar tittelen i kun fire år da han døde av lungebetennelse i 1869.
Tittelen ble så igjen først benyttet i 1909, da av kong Albert I som kom på tronen og hans sønn, Leopold, fikk hertugtittelen. Da Leopold selv ble konge i 1934 fikk hans sønn Baudouin tittelen hertug av Brabant. Kong Baudouin hadde ingen barn og hertugtittelen var ikke i bruk inntil Baudouins bror Albert arvet tronen som Albert II av Belgia i 1993. Kronprins Philippe fikk da tittelen hertug av Brabant. Hans ektemake Mathilde bar tittelen hertuginne av Brabant.
Etter at Philippe avla ed som den syvende «kongen av belgierne» i 2013, ble Philippes eldste datter prinsesse Elisabeth Belgias første kvinnelige tronarving og den første hertuginnen av Brabant.
Tittelen hertug av Brabant inngår også blant de tradisjonelle titlene til kongene av Spania av Huset Bourbon, som en del av disses burgundiske arv.
Andre europeiske kongehus har også titler som kan tildeles kronprinsen, som den spanske tittelen fyrste av Asturias og den britiske tittelen fyrste av Wales.
Referanser
rediger- ^ a b «Duke of Brabant», Belgias kongehus.
Eksterne lenker
rediger- «Duke of Brabant», det belgiske kongehus