Harz

Harz er et fjellområde i delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen i Tyskland. Den høyeste toppen i Harz, Brocken (1 141 moh.), er Nord-Tysklands høyeste fjell, og siden senmiddelalderen kjent over hele Nord-Europa som heksenes samlingssted (i Norge bedre kjent som Bloksberg).

Harz
Geografi
Hører til		Mittelgebirge
Land		Tyskland
Dimensjoner
Lengde		110 km
Bredde		30–40 km
Areal		2 226 km²
Høyeste punkt
Navn		Brocken
Høyde		1 141 moh.
Beliggenhet
Topografisk kart
Harz (Tyskland)
Harz på Commons

Utsikt fra Brocken

Harz strekker seg fra byen Eisleben vestover i en lengde på 110 km og en bredde på 30–40 km. Den østligste delen har høyder opp mot 400 m og kalles Unterharz, mens Oberharz i vest når opp i over 1000 m. Unterharz er delvis oppdyrket, mens Oberharz er skogkledd og vernet som nasjonalpark. Mot vest og nord er overgangen mot det lavere Harzforlandet omkring markant, mens det er en slakere helling mot øst. Hele Harz-massivet er gjennomskåret av elvedaler. Geologisk er Harz meget sammensatt, med bergarter fra silur til perm. Sure bergarter dominerer.

Historie

Navnet Harz kommer av harth, det gamle ordet for skog. Da stammene herfra dro nordover, satte de navn på Harsyssel i Jylland og Hordaland i Norge.

Harz ble i folkevandringstiden bebodd av innvandrende folkestammer fra nord, blant annet heruler og harudere. Alle steder i Harz med etterstavelsen -leben er grunnlagt av haruderne. Harzgau er første gang nevnt i et diplom fra 814, i den høytyske formen Hartingowe (Harudengau). «Harud» (senere Hard, Hart, Harz) betyr «skog» eller «skogdekte fjell».

I februar-mars 1945 innrettet Reichsführer-SS Heinrich Himmler Harzfestningen til forsvaret av Midt-Tyskland, og et av de siste slagene mellom tyske styrker og fremrykkende amerikanere sto i Harz.

Under Tysklands deling etter 2. verdenskrig gikk grensen mellom Øst- og Vest-Tyskland gjennom Oberharz. Brocken-platået var militært sperreområde, og ble først åpnet av demonstrerende fotturister 3. desember 1989. Etter 1990 har fotturismen i Harz økt sterkt.

Næringsvirksomhet

Gruvedrift

Siden 1500-tallet har det vært gruvedrift og smeltehytter i Harz, og byen Goslar, de sju bergstedene i Oberharz og omkring 30 andre landsbyer i Harz – foruten flere byer i omlandet – kunne takke malmleiene i Rammelsberg for sin velstand. I Harz fant en opp en sinnrik metode for å benytte vannkraft til å bringe malmen opp i dagen – det såkalte Oberharzer Wasserregal.

I Mansfelder Land i det østlige Harzforlandet ble det brutt kopperholdig skifer til omkring 1990, i lag som det hadde vært drift på siden 1199. I Oberharz innstilte den siste gruva – i Bad Grund – driften i 1992. Her hadde det da vært uavbrutt drift på sølv-, bly- og sinkholdig malm siden 1500-tallet.

Den siste gruva i Harz – Wolkenhügel i Bad Lauterberg – er planlagt nedlagt i løpet av 2006. Her utvinnes barytt, som er et viktig mineral i fargeindustrien. Ved det tekniske universitetet i Clausthal undervises det – foruten i de klassiske fagene gruvedrift og metallurgi – i alle ingeniør- og realfag.

Skogbruk

I det skogrike Harz har skogsdrift og skogindustri lenge spilt en betydelig rolle. I dag dekker imidlertid ikke den lokale råstofftilgangen behovet til papirindustrien i Bad Gandersheim og Herzberg.

Turisme

I steder som Sankt Andreasberg, Braunlage, Goslar, Wernigerode og Schierke er reiselivet en viktig næring. Harz har også kjente kursteder som Alexisbad, Bad Gandersheim og Bad Grund.

Sjøl om anlegg for vintersport er mindre utbygd enn i andre Mittelgebirge som Thüringer Wald, Erzgebirge og Schwarzwald, er det også i Harz rikelige muligheter for vintersport, framfor alt langrenn. Viktige vintersportssteder er Benneckenstein, Braunlage, Goslar-Hahnenklee, Hasselfelde, Sankt Andreasberg og Schierke. Wurmberg og Sonnenberg har anlegg for internasjonale konkurranser.

Om sommeren er Harz mye besøkt av turgåere. For øvrig finnes det rike muligheter for elvepadling og hanggliding.

Transport

Harzbahn - et smalsporet nett av jernbaner - binder sammen mange steder og byer i Harz, herunder Brocken, Drei Annen Hohne, Schierke, Sorge, Elend, Alexisbad og Wernigerode. Mange tog trekkes av kullfyrte damplokomotiver. Mer info om banene på engelsk og tysk wiki.

Harz i bildende kunst

Blant de kunstnerne som har søkt sine motiver i Harz er den romantiske maleren Caspar David Friedrich den mest kjente. Her fant han den ville og uberørte naturen som var så høyt verdsatt i romantikken.

Harz i litteraturen

• Johann Wolfgang von Goethe, Harzreise im Winter
• Johann Wolfgang von Goethe, Faust
• Heinrich Heine, Harzreisen

Eksterne lenker

• (en) Harz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Harz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Regionalverband Harz
• Nationalpark Harz