Halogen

Halogen er en betegnelse for gruppe 17 (også kalt hovedgruppe 7) i det periodiske system og inneholder grunnstoffene fluor, klor, brom, jod, astat og tenness. Navnet er gresk og betyr 'salt-danner' fordi grunnstoffene reagerer lett med metaller og danner salter. De har 7 valenselektroner og er derfor svært reaktive (binder seg lett til andre grunnstoffer).

De er svært reaktive fordi de lett tar til seg et ekstra elektron og blir negativt ladd. Reaktiviteten er høyest hos fluor og avtar nedover i gruppen. Atomkjernen drar mer på elektroner nærmere kjernen, fluor har altså høyest elektronegativitet. Det blir vanskeligere for atomet å dra på elektroner lenger borte fra kjernen. Altså avtar reaktiviteten med økende atomnummer eller nedover gruppene.

Halogener danner toatomige molekyler som F₂, Cl₂, Br₂ og I₂.

Halogener er giftige stoffer i fri tilstand, altså når de ikke opptrer i kjemiske forbindelser, og må behandles med forsiktighet.

Beilsteins test er en enkel kjemisk prøve som en kvalitativ prøve på halogener.

Halogener blir brukt i tannkrem, til desinfisering, bleking av papir, til kjemisk industri og til halogenpærer, der halogengassen forhindrer at glødetråden i lampen tar fyr når man slår den på.

Kilder

• Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap: Halogener Besøkt 17. juni 2023

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.