Gjende
Gjende er en innsjø i Jotunheimen. Sjøen er lang og smal – i luftlinje 18 km lang og 1,5 km bred på det bredeste. Gjende har en karakteristisk smaragdgrønn farge på grunn av de store mengdene morenemasse som føres med elva Muru ut i Gjende. Elva Sjoa renner ut fra Gjende ved Gjendesheim, og ender i Gudbrandsdalslågen.
| Gjende | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Vågå | ||
| Areal | 15,64 km²[1] | ||
| Høyde | 984 moh.[1] | ||
| Dybde | 149 m (maks)[2] 66 m (snitt)[2] | ||
| Volum | 1,03 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 375,62 km²[2] | ||
| Tilløp | Leirungsåi, Muru, Storåi, Veslåi | ||
| Utløp | Sjoa | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 482957 6817341 | ||
 Gjende 61°29′20″N 8°40′48″Ø | |||
Gjende ligger midt i Jotunheimen, og både nord og sør for sjøen ligger topper på godt over 2 000 m. Ved vestenden ligger Gjendebu, på nordsiden ligger Memurubu og ved østenden ligger Gjendesheim. Om sommeren går det båtrute mellom disse tre stedene. Sjøen ga navn til den kjente reinjegeren Jo Gjende som hadde bu ved Gjendeosen, og til Gjendine Slålien, som ble født på Gjendebu.
Navnet Gjende er gudbrandsdalsdialekt, og er den offisielle varianten av navnet ettersom sjøen ligger i Vågå kommune. På Vangsdialekt heter sjøen Gjendin, som en finner igjen i Henrik Ibsens navn på Besseggen, Gjendineggen, eller Gendineggen etter datidens ortografi. Navnet Gjende kan komme av gammelnorsk gand som betyr en rett kjepp.[3]
Kontrasten til Bessvatnet er kjent for de som har gått Besseggen, da en har det klare blå Bessvatnet på den ene siden av eggen og det smaragdgrønne Gjende på den andre siden. Fargeforskjellen skyldes at Bessvatnet får lite tilsig av smeltevann fra isbre, mens Gjende får store mengder bresmeltevann (blant annet fra Memurubreen) som inneholder fine leirpartikler (slam). Disse fine partiklene holder seg flytende i vannet gir den grågrønne fargen når lyset brytes. Bessvatn ligger 400 meter høyere enn Gjende. Et 100 meter relativt flatt eid skiller de to innsjøene.[3] Det er bare en tynn «vegg» ved Bandet/Besseggen som hindrer Bessvatnet å drenere til Gjende - istiden var over før breen hadde gnagd seg gjennom berget.[4]
Før istiden var det trolig en elvedal som hadde skåret seg dypt ned i det høyfjellsvidde der Gjende ligger nå. Senere har en stor «Gjendebre» erodert og slipt ned fjellet og dannet bassengene som Gjende og Bessvatnet fyller.[5]
-
Gjende med Gjendesheim og fylkesvei 51 i bakgrunnen, Knutshøe i midten.
Personer fra nærområdet
rediger- Gjendine Slålien (1871–1972) var en kvinne som jobbet som seterjente. En strofe av hennes spill på bukkehorn, ble brukt av Edvard Grieg i «Hjemve».
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ a b Kopperud, Lasse (1995). Besseggen og Gjende: skjønnhet og myte. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250422201.
- ^ Grønvold, Svein (1998). Jotunheimen. [Oslo]: Gyldendal fakta. ISBN 8276431232.
- ^ Andersen, Bjørn G. (2000). Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788200451341.
Eksterne lenker
rediger- (en) Gjende – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Gjendebåtene
- Gjendebu
- Grundig artikkel om Gjende
- NVE, dybdekart
