Global Positioning System

Global Positioning System (GPS) er et nettverk bestående av omtrent 30 satellitter som er plassert i bane rundt jorden av USAs forsvar, og som brukes til satellittnavigasjon (GNSS). Systemet gjør det mulig for en mottaker å fastsette sin egen posisjon med svært stor nøyaktighet overalt i verden, under nær sagt alle værforhold. Systemet omtales til daglig som «GPS» (Global Positioning System). Det finnes flere globale navigasjons­satellitt-systemer (Global Navigation Satellite Systems (GNSS)), hvorav NAVSTAR er ett.

Et utvalg GPS-mottakere for tur­bruk eller for geocaching.

GPS var opprinnelig laget for militær bruk. I 1973 beordret det amerikanske forsvarsdepartementet at det skulle utvikles et navigasjons­system som kunne gi koordinater i sanntid i alle tre dimensjoner (bredde, lengde og høyde). Systemet skulle blant annet kunne brukes under alle værforhold og være rombasert. Den første satellitten ble skutt opp i 1978. I 1994 ble den siste satellitten skutt opp før systemet var fullt operativt. I 1980-årene ble systemet stilt til disposisjon for sivil bruk, da fortrinnsvis innenfor sjøfart og andre maritime aktiviteter. GPS virker under alle værforhold, hvor som helst i verden og hele døgnet, såfremt signalene fra satellittene ikke stoppes av massive objekter som husvegger eller fjell. Systemet er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

NAVSTAR er et akronym som står for NAVigation System using Timing And Ranging.

Virkemåte

NAVSTAR-satellittene kretser rundt jorden to ganger pr. døgn i nøyaktig beregnete baner. Satellittene inneholder meget nøyaktige atomur, og sender radiosignaler som inneholder blant annet opplysninger om tidspunktet signalet ble sendt ut fra satellitten, om satellittens bane og andre satellitters bane. GPS-mottakeren kan sammenligne tidspunktet et signal er sendt fra en satellitt med tidspunktet det ble mottatt. Denne tidsforskjellen forteller GPS-mottakeren hvor langt unna satellitten er. Med avstandsmål fra noen flere satellitter, fastsetter GPS-mottakeren sin posisjon. En GPS-mottaker må være låst på signalet fra minst tre satellitter for å beregne en to-dimensjonal posisjon (bredde, (nord/sør) og lengde, (øst/vest)) og bevegelse. Med fire eller flere satellitter i sikte, fastsetter mottakeren sin tre-dimensjonale posisjon (bredde, lengde og høyde). Etter at posisjonen er fastsatt, kan GPS-enheten beregne annen informasjon, slik som fart, peiling, spor, turlengde, avstand til destinasjon, soloppgang og solnedgang. Mange mottakere kan også vise den eksakte posisjonen grafisk på et kart.

NAVSTAR krever svært nøyaktige tidsberegninger. For at GPS-systemet skal virke, er det nødvendig å ta hensyn til relativistisk tidsforskyvning, et fenomen forbundet med relativitetsteorien, både den spesielle og den generelle. I korte trekk går dette ut på at ett sekund for en observatør på jorden, ikke er den samme tidslengden som ett sekund for en satellitt med enorm fart i bane rundt jorden – eller omvendt. Dermed blir beregningen av tidspunkt og tidsforskjeller enda mer komplisert, og noe man absolutt må ta hensyn til i beregningen av posisjon. GPS er derfor et håndfast bevis for at de relativistiske bevegelses­ligningene er korrekte. Fordi tid kan angis så nøyaktig med GPS, kan satellittene også brukes til å styre klokker.

Digitale kart

Det finnes flere typer digitale kart som kan lastes inn i GPS-mottakeren, beregnet for bilkjøring, navigasjon til sjøs, flyging og for fotturister. Disse kan programmeres med veipunkter, ruter og alarmer som gjør det enklere å navigere i ukjent terreng/farvann. I mange situasjoner er det likevel viktig å ha tradisjonelle navigasjonshjelpemidler som papirkart, kompass, klokke, passer og linjal i tilfelle strømforsyning eller radiosignaler svikter.

Kartreferanser

GPS-mottakerne kan gi posisjonsbestemmelse i et stort antall typer kartreferanser. Den vanligste internasjonalt er grader og desimalminutter (desimalgrader samt grader, minutter og sekunder brukes også), nord eller sør og øst eller vest. UTM-koordinater er et annet standard rutenett for hele kloden som brukes mye på gradteigskart (f.eks. de norske topografiske kartene i målestokk 1 : 50 000). Dette brukes bla. av militæret, AMK-sentraler, ambulanser, politi, hjelpekorps, brannvesen og skogbrannovervåkning. Det militære koordinatsystemet MGRS som er en enklere måte å skrive dette på, brukes fremdeles på disse kartene.

Felles norsk referanse

Norge dekker sonene 32 – 36 i UTM-systemet, soner 29 – 37 om vi tar med alle havområder. Det kan være en feilkilde ved registrering av posisjoner ved bruk av GPS. Det er derfor vanlig å benytte UTM sone 33 som en felles referanse for geografiske data som skal dekke hele Norge, og det er den som benyttes i de fleste digitale norske online karttjenester og digitale brukersteder som Artsobservasjoner. De fleste håndholdte GPS-er har imidlertid ikke noe valg for å gi fast UTM 33, det må stilles inn som «Brukerrutenett» i mottakeren med innstillingene:

• Type:UTM
• Feil forandret østlengde: +500 000 m
• Feil forandret nordlengde: 0 m
• Skala: +0,9996
• Lengdegrad opprinnelig: E015°00,00
• Opprinnelig breddegrad: 0°00,00

Nøyaktighet

Nøyaktigheten for en vanlig mottaker under meget gode forhold kan være på ca. 7 meter (uten korreksjons­signaler). Korreksjons­signaler fra landbaserte GPS-stasjoner kan forbedre nøyaktigheten ytterligere til noen centimeter, men dette krever spesialutstyr. GPS blir med denne nøyaktigheten brukt til blant annet veibygging, tomteoppmåling og brøyting av vei. Før 2. mai 2000 var det sivile posisjons­signalet av militære hensyn satt til en nedre nøyaktighets­grense på ca. 100 meter, men etter denne datoen har alle tilgang til et mer presist signal.

I Europa ble det satellittbaserte korreksjonssystemet EGNOS erklært operativt 1. oktober 2009. Flere år før dette var mange mottakere klare for å motta slike signaler. For de mottakerne som kan behandle disse korreksjons­signalene, forbedres nøyaktigheten til rundt 2 meter.

Militær bruk

Det var det amerikanske forsvaret som begynte å bruke NAVSTAR GPS, blant annet til styring av missiler (eksempelvis Tomahawk-missiler) og bomber (JDAM). Det brukes også til navigerings­systemer ombord i fly, båter og liknende.

Det norske forsvaret har gjort forsøk på å «jamme» GPS-systemet ved å sette opp en falsk GPS-stasjon som bevisst sendte feilinformasjon.

Privat bruk

GPS er i dag i utstrakt sivil bruk, i biler, fly, båter, ubåter, bobiler og for turgåere. De ledende produsentene av GPS-mottakere for privat bruk er: Garmin, Magellan, Mio og TomTom.
GPS har også gitt blinde og svaksynte en mulighet å bevege seg i ukjente omgivelser uten ledsager (se artikkel om GPS for synshemmede).

• ETE er en forkortelse for Estimated Time Enroute, på norsk oversatt med estimert tid underveis. ETE forteller deg hvor lang tid i timer og minutter man har igjen til målet.
• ETA, Estimated Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med Estimert Tid til Ankomst, er sannsynlig tidspunkt for ankomst når man navigerer fra A til B. ETA forteller klokkeslettet man vil ankomme et mål dersom man fortsetter med samme hastighet.
• ATA, Actual Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med «faktisk tid for ankomst», er tidspunkt (klokkeslett) ved ankomst når man navigerer fra A til B.

Se også

• Assisted Global Positioning System (A-GPS)
• Bilnavigasjon
• Carputer
• Geocaching – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.
• GLONASS
• LORAN – bakkebasert radionavigasjon
• Radio
• Radiostyrt ur

Eksterne lenker

• Radionavigasjon (DGPS) Kystverket.no.
• GPS: Global Positioning Systems & Math En kort innføring i teorien bak GPS.
• GPS.no Arkivert 28. januar 2021 hos Wayback Machine. Stort norsk nettsted om GPS.
• geocaching.com – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.