Florida
Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.
Florida | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basisdata | |||||
Hovedstad | Tallahassee | ||||
Største by | Jacksonville | ||||
Areal - Totalt - Land - Vann | 170 303,61 km² 139 669,82 km² 30 633,79 km² | ||||
Befolkning - Tetthet | 18 801 310 (2010) 110,4 innb./km² | ||||
Innlemmet | nr: 27 år: 1845 | ||||
Forkortelse | FL | ||||
Tidssone | UTC -6/-5 | ||||
Politikk | |||||
Guvernør | Ron DeSantis | ||||
Beliggenhet | |||||
Florida (rødt) i USA | |||||
Geografi
redigerFlorida er den sørligste av de 48 fastlandsdelstatene. Staten grenser til Georgia og Alabama i nord. Selv om Florida har en del kupert terreng, har den ingen høye fjelltopper. Det høyeste punktet er Britton Hill på 105 meter.
Den sørligste delen av Florida-halvøya består i stor grad av myrområdet Everglades nasjonalpark. Nord for myrområdet ligger den store innsjøen Lake Okeechobee. Sør for halvøya ligger øyrekkene Florida Keys.
Mye av delstaten består av Florida-halvøya, men det er også en tynn landstripe («panhandle») langs kysten nordvest i staten. Hovedstaden er Tallahassee. Andre kjente byer er Miami, Jacksonville og Orlando.
Florida har et varmt klima som er sterkt preget av havet. Om sommeren og høsten er orkaner en alvorlig trussel.
Historie
redigerFlorida fikk sitt navn av oppdageren Juan Ponce de León som gikk i land ved Florida 2. april 1513 under «Pasqua Florida» (spansk for påske).
Bosetningen i Florida går imidlertid flere tusen år tilbake med flere indianerstammer som Ais, Apalachee, Calusa, Timucua og Tocobago stammene. På 1500-tallet begynte spanske og franske innflyttere å bosette seg i Florida, men voldelige konflikter oppsto mellom de franske og spanske bosetterne, og etter hvert kom engelskmennene fra nord inn i konflikten. Engelskmennene fikk kontroll over Florida i 1763, men mistet den tilbake til spanjolene i 1783. I 1819 gikk imidlertid Spania med på å la USA få kontroll over Florida mot at de sa fra seg retten til Texas. Florida ble USAs 27. stat 3. mars 1845.
Ved den amerikanske borgerkrigen gikk Florida ut av unionen og erklærte sammen med flere andre sørstater at de hadde gått sammen om konføderasjonen og blitt uavhengige fra resten av USA. Havnene gjorde Florida til en viktig stat, og nordstatene okkuperte flere av havnene som Key West, Jacksonville og Pensacola. Etter at sørstatene tapte krigen i 1865 ble Florida sluppet inn igjen 25. juli 1868.
I løpet av 1900-tallet ble flere turistattraksjoner bygget i Florida. Det militære plasserte også flere baser i delstaten. Etter krigen fikk Florida en stor befolkningsøkning grunnet innflytting fra delstatene i nord og De karibiske øyer i sør.
Befolkning
redigerMed 21 500 000 innbyggere ifølge folketellingen i 2020, er Florida den mest folkerike staten i den sørøstlige delen av USA og den nest høyeste i sør etter Texas. Denne staten har den høyeste andelen i USA av personer som er over 65 (17,3%) og åttende færrest personer under 18 (21.9%).[1]
De største metropolene er Miami-Fort Lauderdale området i sørøst, Jacksonville i nordøst og Tampa-Saint Petersburg i vest.
Befolkningsutviklingen i Florida 1830–2023 | ||||
---|---|---|---|---|
År | Folkemengde | %± | ||
1830 | 34 730 | - % | ||
1840 | 54 477 | 56,9% | ||
1850 | 87 445 | 60,5% | ||
1860 | 140 424 | 60,6% | ||
1870 | 187 748 | 33,7% | ||
1880 | 269 493 | 43,5% | ||
1890 | 391 422 | 45,2% | ||
1900 | 528 542 | 35,0% | ||
1910 | 752 619 | 42,4% | ||
1920 | 968 470 | 28,7% | ||
1930 | 1 468 211 | 51,6% | ||
1940 | 1 897 414 | 29,2% | ||
1950 | 2 771 305 | 46,1% | ||
1960 | 4 951 560 | 78,7% | ||
1970 | 6 789 443 | 37,1% | ||
1980 | 9 746 324 | 43,6% | ||
1990 | 12 937 926 | 32,7% | ||
2000 | 15 982 378 | 23,5% | ||
2010 | 18 801 310 | 17,6% | ||
2020 | 21 538 187 | 14,6% | ||
2023 | 22 610 726 | 5,0% | ||
Kilder: U.S. Decennial Census |
Økonomi
redigerFlorida er grunnet sitt behagelige klima et yndet reisemål for turister. Populære turistattraksjoner er fornøyelsesparkene i Orlando-området, cruiseskip fra Miami eller Fort Lauderdale eller stor-by og ferieliv på Miami Beach.
Jordbruk er også en viktig industri i Florida, og det varme klimaet tillater dyrkning av sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, som gir høye inntekter per gårdsbruk. Kjøttproduksjonen er også ganske betydelig.
En av oppskytningsstasjonene til NASA ligger ved Cape Canaveral som ligger nordøst i delstaten (ved kysten). Her foregår det regelmessige oppskytninger, og man kan besøke John F. Kennedy Space Center.
De verdenskjente fornøyelsesparkene Disneyworld og Universal Studios ligger i Florida.
Energiproduksjonen er meget stor. De viktigste kildene er gasskraft (85,4 mrd kWh i 2006), kullkraft (60,4 mrd kWh), kjernekraft (31,4 mrd kWh), og oljekraft (15,5 mrd kWh). Vannkraftproduksjonen er minimal med 216 mill kWh årsproduksjon.
Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
---|---|---|---|
BNP | 713,5 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
Arbeidsløshet | 3,3 % | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
Andel fattige | 11,3 % | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
Inntekt per innb | 35 798 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555–587.
Politikk
redigerI kongressen har Florida to plasser i Senatet og 27 plasser i Representantenes hus, noe som gir staten 29 valgmannsstemmer i presidentvalg. Florida sender i 2019 to republikanske senatorer samt 13 demokratiske og 14 republikanske representanter til Washington D.C.. I delstatsforsamlingen har republikanerne flertall i begge kammer, 23-17 i Senatet og 73-47 i Representantenes hus.
I 2018 ble republikaneren Ron DeSantis valgt til ny guvernør i Florida.
Florida er ofte regnet som en vippestat der republikanere og demokrater står noenlunde likt. Dette og de mange valgmennene som er å hente i Florida, gjør at politiske kampanjer kan være ganske intense i delstaten. I presidentvalgene i 2000 og 2004 gikk staten til republikanske George W. Bush, begge gangene med knapp margin. Mest omstridt var valget i 2000 med beskyldninger om stemmefusk, forvirrende stemmesedler og krav om omtellinger.
Natur
redigerEverglades nasjonalpark er en kjent nasjonalpark. Florida har mange fine strender. Florida har også mange reservater for alligatorer, som er ett av Floridas varemerker. Tropiske orkaner er også noe Florida er svært preget av. Dette er fordi det varme vannet sørøst for Florida holder over 26.5 grader noe som er det viktigste for at tropiske orkaner oppstår.
Kjente personer
redigerKjente band
redigerByer
redigerDette er en liste over de 20 største byene i Florida etter folketall.
By | Fylke | Innbyggere (2010) |
Areal km2 |
Grunnlagt |
---|---|---|---|---|
Jacksonville | Duval | 823 316 | 2 292,2 | 1822 |
Miami | Miami-Dade | 400 892 | 143,3 | 1896 |
Tampa | Hillsborough | 335 709 | 441,9 | 1855 |
St. Petersburg | Pinellas | 244 818 | 344,7 | 1903 |
Orlando | Orange | 239 037 | 261,5 | 1885 |
Hialeah | Miami-Dade | 225 461 | 51,5 | 1925 |
Tallahassee | Leon | 181 376 | 267,0 | 1825 |
Fort Lauderdale | Broward | 166 039 | 93,3 | 1911 |
Port St. Lucie | St. Lucie | 165 153 | 198,6 | 1961 |
Pembroke Pines | Broward | 155 252 | 89,2 | 1960 |
Cape Coral | Lee | 154 668 | 310,8 | 1970 |
Hollywood | Broward | 141 202 | 79,8 | 1925 |
Gainesville | Alachua | 124 433 | 127,2 | 1869 |
Miramar | Broward | 122 438 | 80,3 | 1955 |
Coral Springs | Broward | 121 492 | 62,0 | 1963 |
Clearwater | Pinellas | 107 697 | 97,7 | 1891 |
Miami Gardens | Miami-Dade | 107 559 | 51,8 | 2003 |
Palm Bay | Brevard | 103 225 | 172,9 | 1960 |
West Palm Beach | Palm Beach | 100 175 | 150,7 | 1894 |
Pompano Beach | Broward | 100 154 | 66,8 | 1908 |
Referanser
rediger- ^ Michael B. Sauter (10. mai 2011). «The States With The Oldest And Youngest Residents». wallst.com.
- ^ «Census Counts: 1830-2020». Florida County Population Census Counts: 1830 to 2020. Office of Economic and Demographic Research, The Florida Legislature. 2023. Arkivert fra originalen 11. april 2022. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «General Population Characteristics FLORIDA 1980 Census of Population» (PDF). 07553445v1chA-Cpt11sec1ch002.pdf. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «1990 Census of Population General Population Characteristics Florida Section 1 of 2» (PDF). Florida: 1990, Part 1. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «PL002: HISPANIC OR LATINO, AND NOT ... - Census Bureau Table». PL002 | HISPANIC OR LATINO, AND NOT HISPANIC OR LATINO BY RACE [73]. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. mars 2023.
- ^ «P2: HISPANIC OR LATINO, AND NOT ... - Census Bureau Table». P2 | HISPANIC OR LATINO, AND NOT HISPANIC OR LATINO BY RACE. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. mars 2023.
- ^ «P2: HISPANIC OR LATINO, AND NOT ... - Census Bureau Table». P2 | HISPANIC OR LATINO, AND NOT HISPANIC OR LATINO BY RACE. U.S. Census Bureau. Besøkt 11. mars 2023.
- ^ «County Population Totals and Components of Change: 2020-2022». County Population Totals: 2020-2022. U.S. Census Bureau. 30. mars 2023. Besøkt 11. juni 2023.
- ^ «The Florida Capitol - The Capitol - Capitol History». www.floridacapitol.myflorida.com. Besøkt 20. september 2023.
- ^ Hillary, Crosley (19. januar 2008). «Rapper Flo Rida puts on "Sunday" best». Yahoo!. Reuters. Arkivert fra originalen 3. februar 2013. Besøkt 16. august 2012.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Florida – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Florida – galleri av bilder, video eller lyd på Commons