Fiskeskjell

Fiskeskjell dekker huden hos de fleste bein- og bruskfisker. Skjellene varierer svært mye i størrelse, form, oppbygning og utstrekning, og er derfor viktig ved artsbestemmelse av fisker.

Cycloide skjell hos mort. Sidelinjen er synlig i nedre del av bildet.

Fiskeskjell dannes fra lærhuden, i motsetning til skjellkrypdyrenes skjell som dannes fra overhuden. De samme genene som styrer dannelsen av fiskeskjell, står for utvikling av tenner og hår hos pattedyr.

Slimåler og niøyer har ikke skjell, men de fantes hos mange utdødde kjeveløse fisker.

Typer

Placoide skjell

kalles også hudtenner og finnes hos haier, skater og havmus. De er oppbygd på samme måte som tenner hos virveldyr. I midten sitter en pulpa med blodårer. Den er omgitt av dentin og ytterst er det et lag med svært hard emalje av vitrodentin. Skjellene overlapper ikke og kan ikke øke i størrelse. Etter hvert som fisken vokser, får den derfor nye skjell mellom de gamle. Skjellene har en spiss som stikker opp gjennom overhuden, og som er årsak til at huden hos disse fiskene minner om sandpapir.

Haier, sagfisker og gitarfisker har en kropp som er helt dekket med skjell. Skjellene gjør at det blir mindre turbulens når disse fiskene svømmer. Havmus og bunnlevende skater mangler derimot skjell på hele eller deler av kroppen.

Cosmoide skjell

er kjent fra mange utdødde fisker og består av fire lag. Lengst inne er det et lag med tett bein, deretter et porøst beinlag med blodårer, så et lag av tannbein (cosmin), og ytterst et emaljelag av vitrodentin. Cosmoide skjell øker i størrelse etter hvert som fisken vokser. Hos nålevende fisker er det bare lungefisker og Latimeria som har cosmoide skjell, men hos disse fiskene er tykkelsen redusert, så skjellene minner om elasmoide skjell.

Ganoide skjell

finnes hos stører, spadestører, pansergjedder, dynnfisk og bikirer. De er utviklet fra cosmoide skjell, men har bare to lag. Dentin har erstattet cosmin, og ganoin har erstattet vitrodentin. Skjellene er som regel rombeformede og hengslet sammen. Hos stører er skjellene langs kroppsiden blitt til store panserplater, mens skjellene hos dynnfisken er redusert i størrelse, så de minner om cycloide skjell.

Elasmoide skjell

finnes hos egentlige beinfisker. De er tynne plater som består av to lag, et indre lag av kollagen og et ytre lag av hydroksylapatitt og kalsiumkarbonat. Skjellene overlapper oftest på samme måte som takstein. Det er to hovedtyper: ctenoide som har små tenner langs bakkanten, og cycloide som er helt glatte.

Variasjon

Cycloid skjell fra ørekyt

Ctenoid skjell fra grundling

Utformingen av skjellene varierer mye blant de ulike artene av egentlige beinfisker. Noen har ikke skjell i det hele tatt, som månefisk og mange maller. Andre, som europeisk ål, har skjell, men de er mikroskopiske. Hos arter som har skjell, dekker de ikke alltid hele kroppen.

Alle skjell på kroppen kan være av samme type. Uer og abbor har bare ctenoide skjell, mens sild og ørret bare har cycloide skjell. Andre arter kan derimot ha begge typer skjell på kroppen. Størrelsen på skjellene kan ha sammenheng med leveviset. Hurtigsvømmende arter som makrell og ørret har ofte små skjell, mens karpe, som svømmer sakte, har store skjell.

Hos stingsild, nålefisker og de søramerikanske pansermallene er skjellene blitt omdannet til panserplater. De gir fiskene bedre beskyttelse, men fart og manøvreringsevne er redusert. Skjellene til karpe og sild minker i størrelse fra hodet til sporden. Dette gjør at halepartiet blir mest mulig fleksibelt. Skjellene langs sidelinjen hos flyndrer er omdannet til beinknuter. Hos blant annet kirurgfisker og kulefisker er noen skjell blitt til spisse pigger.

Skjellene vokser sammen med resten av fisken, og ved å studere årringene i skjellene er det mulig å finne ut mye om fiskens liv. Det er ikke bare mulig å fastslå alderen, men en kan også finne ut hvor mange ganger fisken har gytt, og om den har hatt alvorlige sykdommer.

Litteratur

• Gene S. Helfman, Bruce B. Collette, Douglas E. Facey og Brian W. Bowen (2009). The Diversity of Fishes: Biology, Evolution, and Ecology (2 utg.). Wiley-Blackwell. s. 36–39. ISBN 978-1-4051-2494-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Jean-Yves Sire og Marie-Andrée Akimenko (2004). «Scale development in fish: a review, with description of sonic hedgehog (ssh) expression in the zebrafish (Danio rerio)». Int. J. Dev. Biol. 48: 233–247. ISSN 1696-3547. 
• Paul T. Sharpe (2001). «Fish scale development: Hair today, teeth and scales yesterday?». Curr. Biol. 11 (18): R751–R752. ISSN 0960-9822. PMID 11566120. doi:10.1016/S0960-9822(01)00438-9. 
• R. Gerstmeier og T. Romig (1998). Die Süßwasserfische Europas: für Naturfreunde und Angler. Stuttgart: Kosmos. s. 16–17. ISBN 3-440-07068-9. 

Se også

• Fiskens anatomi

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• The Earth Life Web - Fish Scales

Autoritetsdata