Finn Sjue

Finn Sjue (født 27. oktober 1943 i Vassås, Hof i Vestfold) er en norsk psykolog, politiker og journalist. I 1970- og 1980-årene var Sjue blant lederne i den norske ml-bevegelsen og redaktør av Klassekampen. Sjue var leder av Rød Valgallianse (1981–1983) og sekretær og nestleder i AKP(m-l). Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Finn Sjue
Født		27. okt. 1943 (81 år) Hof
Beskjeftigelse		Journalist, redaktør, politiker, universitetslærer, skribent, psykolog
Embete		Partileder (Rød Valgallianse, 1981–1983)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Nasjonalitet		Norge

Sjue er fra Vassås, Hof i Vestfold. Han er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo (1969).

Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved Jernverket i Mo i Rana. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble stanset av NAF og LO. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale POT var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.

Palestina-engasjement

Han ble tidlig engasjert i Palestina-spørsmålet og ble den første lederen for Palestinakomiteen i Norge da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i Al Fatah og PLO. I denne sammenheng besøkte Sjue Midtøsten. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.

Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk Sjue også kontakt med Gunnar Ekberg fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som IB-agent og spion for svensk etterretning.

I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var i 1984 første norske sykepleier som dro inn i det okkuperte Afghanistan for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.

Klassekampen-redaktør

Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i Klassekampen i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971. Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, ukeavis, to-ganger-i-uka-avis og fra april 1977 som dagsavis.

Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra stiftesen i 1973, blant annet som nestleder. Fra 1982 til 1985 hadde han ansvar for AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet, og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold.

Senere arbeidet Sjue som journalist i Klassekampen fra midten av 1980-årene til 1990-årene. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.

Overvåkingen av Sjue

I 1970-årene var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste (POT), fulgte tett. På denne tiden benyttet POT telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen Klassekampennog forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden.

Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking.

AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT da høyreekstreme truet AKP, venstresiden og innvandrere, med voldelige aksjoner. Klassekampen hjalp politiet med å avsløre Petter Kristian Kyvik, som i 1979 kastet en bombe mot Faglig 1. maifronts tog i Oslo.

Det var også til Klassekampen og Sjue den tidligere FN-soldaten Tom Krømcke henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen FMI og ønsket å gi Klassekampen informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til POT. Dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på Sørlandet. Den tidligere FMI-leder Arne Myrdal ble dømt til et års fengsel.

Fra 1987 innledet den tidligere sentrale Ap-politikeren Ronald Bye og Sjue et samarbeid som etter hvert resulterte i bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde under den kalde krigen samarbeidet med POT, både i Nord-Norge og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes de i et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen.

Etter Lundkommisjonens rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT. I 2002 fikk han også 80 000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.

Bibliografi

• Albania – søkelys på et svik, Oktober forlag (1979) ISBN 82-7094-967-1
• Vi som styrer Norge, med Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen (1992)
• De visste alt ..., med Ronald Bye og Alf R. Jacobsen (1993)
• Norges hemmelige hær, med Ronald Bye, Tiden (1995) ISBN 82-10-03978-4
• Skjult dagsorden, med Bjørn Nilsen (1999)
• Post festum Gardermoen, med Ronald Bye, (2001)
• Det finnes mørke rom i alle hus, (2003)
• Overvåket, med Ronald Bye Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6
• Innsyn, med Arne Jensen (2009)