Filterspiser

En filterspiser eller filtereter er et dyr som henter partikulære næringsemner fra vannmassene eller sedimentene rundt seg gjennom å filtrere ut næringspartikler. Det finnes mange filtreringsmekanismer, blant annet barder, lameller, polypper og flimmerhår. Filtersystemene står normalt i direkte forbindelse med fordøyelsesystemet. Filterspising står i motsetning til spisemåten dyr som søker opp større næringsemner og spiser det direkte. Filterspisere er enten helt eller delvis akvatiske dyr, og flertallet er marine. De regnes som en undergruppe av suspensjonsspisere.

To arter av sekkdyr filtrerer vannmassene eller rundt seg for å fange plankton

Haiarten brugde filtrerer plankton over gjellegitteret

(Cetorhinus maximus)

Tidlige filterspisere

Å leve av å filtrere vannmassene er trolig den opprinnelige formen for matfangst hos dyr. Filterspising er eneste levemåte for svamper, og også hos dyrene nærmeste encellede slektninger, krageflagelatene. I nesten alle rekker finnes det filterspisere. Hos ryggstrengdyrene gjelder dette både lansettfisk og sekkdyr. Det er en glidende overgang fra å være en filterspiser som filtrerer vannmassene til å filtrere slam og annet bunnsubstrat for samme formål. Denne gruppen kalles sedimentspisere.

Blant de eldste filterspisende artene man kjenner til er et 520 millioner år gammelt fossil av et inntil ganske nylig ukjent sjødyr, Tamisiocaris borealis, oppdaget på nordspissen av Grønland og beskrevet i tidsskriftet Nature i mars 2014. T. borealis den eldste frittsvømmende større (trolig omkring 70 cm lang) filterspisende arten man kjenner til.

Dagens filterspisere

Svært mange filterspisere er stasjonære, fastsittende organismer, som muslinger, armfotinger, mosdyr, nesledyr, entoprocter og de fleste sekkdyr, men det finnes også frittlevende drivende (planktoniske) filterspisere, som for eksempel salper og larver av mange krepsdyr, og endog aktive dyr som søker opp konsentrasjoner i den akvatiske mikrofaunaen, som krill og større dyr som flamingoer, mange typer fisk (inkludert mange haier) og alle bardehvaler. Faktisk er både verdens største fisk, hvalhaien, og verdens største pattedyr, blåhvalen, filterspiser.

Fastsittende filterspisere har gjerne et skall eller en annen form for beskyttelse mot rovdyr. Blant de mest kjente skallbærende filterspisere er muslinger og armfotinger, men også rur (fastsittende krepsdyr), posthornmark, mosdyr og pterobranchier skiller ut skall som beskyttelse. Entoprocter og sekkdyr har i stedet en seig ytterhud, og salper har en slimkokong som beskytter dem. Lansettfisk graver seg ned i substratet, med bare hode og gjellene stikkende opp.