Enrico Fermi
Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien. Fermi ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1938 «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av nøytronbestråling, og for hans relaterte oppdagelse av kjernereaksjoner forårsaket av langsomme nøytroner»[32]
| Enrico Fermi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. sep. 1901[1][2][3][4] Roma (Kongedømmet Italia)[5][6][2][7] | ||
| Død | 28. nov. 1954[1][2][8][9] (53 år) Chicago[5][6][2][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, teoretisk fysiker, kjernefysiker, universitetslærer, oppfinner | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa Scuola Normale Superiore. Classe di Scienze (1918–1922) (akademisk grad: diploma di licenza della Scuola Normale Superiore)[5] Universitetet i Leiden (1923–1924)[10] Georg-August-Universität Göttingen (1923–1923)[10] | ||
| Doktorgrads- veileder | Luigi Puccianti (1922) (utdannet ved: Universitetet i Pisa)[11] | ||
| Ektefelle | Laura Fermi (1928–1954)[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1901–1946) Italia (1946–1954)[7][12][13][14] USA[7][15][16] | ||
| Gravlagt | Oak Woods Cemetery[17][7] | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1950–)[7]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[7] Accademia Nazionale dei Lincei (1935–)[7] Sovjetunionens vitenskapsakademi (1929–) (foreign member of the Russian Academy of Sciences)[7] American Philosophical Society[7][18] American Association for the Advancement of Science[7][18] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL[7] National Academy of Sciences (1945–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Accademia delle Scienze di Torino (1928–)[6] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1938)[7][19][20]
Max Planck-medaljen (1954)[7] Rumford-prisen (1953)[7] Matteucci-medaljen (1926)[7] Franklinmedaljen (1947)[7] Hughesmedaljen (1942)[21] Henry Norris Russell Lectureship (1953)[7] National Inventors Hall of Fame (1976)[7] Silliman minneforelesninger (1949) Barnard-medaljen (1950) Richtmyer Memorial Lecture Award (1952) Fellow of the American Physical Society Utenlandsk medlem av Royal Society (1950)[22] | ||
| Arbeidssted | 7 oppføringer
Universitetet i Firenze (1924–1926)[10][7]
La Sapienza (1926–1938)[10][7] Columbia University (1939–1942)[10][7] University of Chicago (1942–1954)[10][7] Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leiden Enrico Fermi Institute | ||
| Fagfelt | Kjernefysikk, kvantemekanikk, statistisk mekanikk, fysikk,[23] kjernereaksjon,[23] kvanteteori,[23] partikkelfysikk,[23] teoretisk fysikk,[23] eksperimentell fysikk[23] | ||
| Doktorgrads- studenter | 14 oppføringer
Tsung-Dao Lee (1946)[24]
Ettore Majorana (1929)[24] Geoffrey Chew (1948)[24] Oreste Piccioni (1938)[24] Sam Treiman (1952)[24] Herbert L. Anderson (1940)[24] Marvin Leonard Goldberger (1949)[24] Emilio Segrè (1928)[25] Owen Chamberlain (1948)[26] Mario Ageno (1936)[27] Richard Garwin (1949)[28] Willem Malkus (1950)[29] Arthur H. Rosenfeld (1954)[30] Robert A. Schluter (–1954)[31] | ||
| Kjent for | 8 oppføringer
Fermi–Dirac-statistikk
Fermi's golden rule Fermis paradoks Thomas–Fermi model Fermi problem Fermi's interaction Fermi contact interaction Fermi–Pasta–Ulam–Tsingou problem | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i fysikk 1938 |
Æresbevisninger
redigerFermi ledet konstruksjonen av den første kjernereaktoren som satte i gang den første kontrollerte nukleære kjedereaksjon. Han var en av de store lederne for Manhattanprosjektet.[33]
Fermi er kjent som opphavsmannen til Fermi-paradokset i SETI-forskningen da han i en diskusjon om muligheten for intelligent liv i rommet kom med det berømte spørsmålet: «Hvor er de?» (Where are they?).
Fermioner og ’’The Fermi National Accelerator Laboratory’’ (Fermilab) er oppkalt etter Fermi. I tillegg fikk grunnstoffet fermium og Fermi-Dirac-statistikken navn etter samme mann. ’’The Enrico Fermi US Presidential Award’’ ble opprettet i 1956 til minne om Fermis prestasjoner og dyktighet som forsker. Seksjonen ved University of Chicago hvor Fermi pleide å arbeide er nå kjent under navnet ’’The Enrico Fermi Institute’’.
Fermi-problemer, slik som det klassiske «Hvor mange pianostemmere finnes det i Chicago?»-problemet er oppkalt etter Fermis bruk av slike overslagsproblemer for å lære studenter viktigheten av dimensjonsanalyse, tilnærmelsesmetoder og klar identifisering av antakelser.
Tidlige år
redigerFermi ble født i Roma. I barndommen var han og den ett år eldre broren, Giulio, uatskillelige. Giulio døde i 1915 under en mindre operasjon for halsbyll. Ensom og forlatt begynte Enrico fysikkstudier, som en måte å lindre smerten over tapet av sin bror.
En venn av familien, Adolfo Amidei, veiledet Fermi i studiet av algebra, trigonometri, analytisk geometri, integralregning og teoretisk mekanikk. Amidei anbefalte også Fermi å søke seg til det prestisjefylte Scuola Normale Superiore i Pisa fremfor studier ved Universitetet i Roma. Eksaminatoren i Pisa spådde at Fermi ville bli en stor vitenskapsmann.
Voksenlivet
redigerFermi startet på universitetet ved Pisa instituttet i 1918, og i 1922 tok han bachelor-graden. Han tilbrakte seks måneder i Göttingen ved Max Borns skole i 1923, men var lite fornøyd med den da overdrevent teoretiske undervisningen i kvantefysikk. I 1924 var han i Leiden i Nederland for å møte Paul Ehrenfest, og her møtte han også Albert Einstein. Fermi tok et professorat i Roma. Professor Orso Maria Corbino hjalp Fermi mye i utvelgelsen av en arbeidsgruppe.
I 1938 ble Fermi tildelt Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid innen radioaktiviteten, blant annet påviste han 37 nye radioaktive nuklider. Frem til prisutdelingen fant sted hadde Fermi holdt til i Roma, men etter at han mottok prisen i Stockholm, dro Fermi med sin kone og sine barn rett til New York, hvor han ble ansatt ved Columbia University. Grunnen til dette var fascismens vekst i Italia (Fermis kone Laura var av jødisk herkom).
I Columbia overvar Fermi det første atomkløyvingseksperimentet av Hahn og Strassman (med hjelp fra Booth og Dunning). Fermi begynte deretter arbeidet med den første kjernereaktor. Han erindret prosjektets begynnelse i en tale gitt ved sin avgang som president for American Physical Society i 1954:
- «Jeg husker veldig tydelig at jeg i den første måneden, januar, 1939, tok til å arbeide ved ’’Pupin Laboratories’’ fordi ting begynte å skje veldig fort. På den tiden holdt Niels Bohr forelesninger i Princeton, og jeg husker at Willis Lamb en ettermiddag kom meget oppspilt tilbake og sa at Bohr hadde røpet en stor nyhet. De store nyhetene som var blitt røpet, var oppdagelsen av kjernefysisk fisjon og noen korte trekk hvordan dette kunne gå til. Noe senere den samme måneden ble det holdt et møte i Washington D.C. hvor den mulige betydningen av det nylig oppdagede spaltningsfenomenet først ble diskutert i et nesten spøkefullt alvor som en mulig kilde for kjernekraft.»
Marinen tildelte Columbia University det første atomenergifondet på 6 000 dollar etter at president Franklin Delano Roosevelt mottok Einstein–Szilárds brev i 1939. Fondet ble senere til Manhattanprosjektet.
Fermi var en mann av fremragende dyktighet, han var snartenkt og fornuftig. Han var en begavet teoretiker, noe hans teori om betastråling beviser. Han var også dyktig i laboratoriet, Fermi jobbet raskt og med stor innsikt. Ofte begrunnet han også effektiviteten sin i labben som årsak til nobelpristildelningen; oppdagelsene ville blitt gjort av noen andre ganske snart – han var ganske enkelt bare først ute.
Da han sendte sin berømte avhandling om betastråling til det anerkjente tidsskriftet Nature, forkastet redaktøren artikkelen med den begrunnelse at «den inneholdt spekulasjoner for fjerne fra realiteten.» Derfor fikk Fermi publisert artikkelen på italiensk og tysk før den senere ble gitt ut på engelsk.
Fermi glemte aldri opplevelsen av å være forut for sin tid, og han pleide å fortelle sine studenter: «Vær aldri førstemann; prøv å være nummer to.»
Sykdom
redigerDen 28. november 1954 døde Fermi av kreft i Chicago i Illinois, og ble begravet på The Oak Woods Cementery. Han ble 53 år. Som Eugene Wigner skrev: «Ti dager før Fermi gikk bort, sa han til meg, ’Jeg håper det ikke tar lang tid.’ Han hadde totalt forsonet seg med sin skjebne.»
Priser (utvalg)
redigerReferanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001739, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 905, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19307[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21143[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Elenco degli alunni della Scuola Normale Superiore di Pisa dal 1847 al 1970, side(r) 31[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID enrico-fermi, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x www.biography.com, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0026482[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Enrico_Fermi[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 14167, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ TV.com, TV.com-ID shows/the-adventures-of-jimmy-neutron-boy-genius/broadcast-blues-professor-calamitous-i-presume-236760[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 17. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biography.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 120[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720070, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b c d e f g Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 155594, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 156238, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 155592, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 223508, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 62301, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 101365, besøkt 23. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Legacy.com person ID 183039011[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nobelprisen i fysikk 1938» (på engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 8. februar 2011.
- ^ «Enrico Fermi summary | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 20. desember 2023.
Eksterne lenker
rediger- (en) Enrico Fermi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Enrico Fermi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Enrico Fermi på Internet Movie Database
- (en) Enrico Fermi hos American National Biography
- (en) Nobelprisen i fysikk 1938 hos Nobelprize.org
- (en) Enrico Fermi hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1938
- (en) Om Enrico Fermi
- (en) Enrico Fermi bøker