[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Emmeline Pankhurst

britisk feminist, politisk aktivist
(Omdirigert fra «Emmeline Pankhurst (født 15. juli 1858)»)

Emmeline Pankhurst (født Emmeline Goulden den 15. juli 1858 i Manchester i England, død 14. juni 1928 i London) var en britisk politisk aktivist, en av grunnleggerne av kvinnebevegelsen i Storbritannia og leder av den britiske suffragettebevegelsen som hjalp kvinner til vinne retten til å stemme ved politiske valg.

Emmeline Pankhurst
Født15. juli 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moss Side (Lancashire)
Død14. juni 1928[5][1][6][7]Rediger på Wikidata (69 år)
Hampstead[8]
BeskjeftigelseWoman's Social and Political Union-medlem, politiker, kvinnesaksforkjemper, menneskerettsaktivist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Poor-law guardian
  • registrar (1898–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure[9]
EktefelleRichard Pankhurst (1879–)[2][10]
FarRobert Goulden[11]
MorSophia Jane Craine[11]
SøskenMary Jane Clarke
Barn
8 oppføringer
Sylvia Pankhurst[2]
Christabel Pankhurst[2]
Adela Pankhurst[11]
Henry Francis R. Pankhurst[11]
Henry Francis Pankhurst[11]
Mary Hodgson (familierelasjon: adoptivbarn)[12]
Joan Pembridge (familierelasjon: adoptivbarn)[13]
Elizabeth Tudor (familierelasjon: adoptivbarn)[13]
PartiWomen's Party (1917–1919)
Independent Labour Party (1890-årene)
Det konservative parti (1926–)[9]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtTomb of Emmeline Pankhurst (Brompton gravlund)
Medlem avWomen’s Social and Political Union[2]
Women's Franchise League[14]
Women's Liberal Federation[9]
Fabian Society[15]
UtmerkelserHunger Strike Medal (1912)[16][17]
Emmeline Pankhurst på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hun ble født som Emmeline Goulden i Manchester-forstaden Moss Side.[18] Selv om fødselsattesten angir noe annet, anså hun at hennes fødsel skjedde en dag tidligere, på Frankrikes nasjonaldag (hun kjente et slektskap med de kvinnelige revolusjonærer som stormet Bastillen.[19][20]

Familien hun ble født inn i var gjennomsyret av politisk agitasjon i generasjoner. Hennes mor, Sophia Jane Craine, stammet fra Isle of Man, og regnet blant sine forfedre menn som var blitt anklaget for sosial uro og bakvaskelser.[21] Hennes far, Robert Goulden, kom fra en beskjeden handelsfamilie i Manchester med sin egen bakgrunn av politisk aktivitet. Hans mor arbeidet med Anti-Corn Law League, og Emmeline Gouldens farfar var nærværende ved Peterloomassakren da kavaleri angrep og brøt ned en folkemasse som krevde parlamentsreform.[22]

Deres første sønn døde ved to års alder, men foreldrene fikk ytterligere ti barn og Emmeline var den eldste av fem døtre. Kort etter hennes fødsel flyttet familien til Seedley, i utkanten av Salford, der hennes far hadde medvirket til å grunnlegge en liten bedrift. Robert Goulden var aktiv i lokalpolitikken, og satt i flere år i kommunestyret i Salford. Han var også tilhenger av teaterorganisasjoner, deriblant Manchester Athenaeum og Dramatic Reading Society. Han eide et teater i Salford i flere år, der han spilte hovedrollene i flere stykker av William Shakespeare. Emmeline Goulden fanget opp en interesse for drama og teater fra sin far, og skulle senere dra nytte av dette i sin aktivisme.[23]

Politisk engasjement

rediger
 
Pankhurst fordriver tiden med å strikke i en fengselscelle i 1909

I 1879 giftet hun seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst. Hun hadde skrevet Married Women's Property Act (1870 og 1882) og var allerede tilhenger av stemmerettsbevegelsen. I 1889 grunnla hun Women's Franchise League. Hun ble enke i 1898, men fortsatte å kjempe. I 1903 grunnla hun den mer kjente Women's Social and Political Union. Det var en militant bevegelse. Annie Kenney, suffragette-«martyren» Emily Davison og komponisten Ethel Smyth var blant de andre medlemmene. Døtrene Christabel og Sylvia sluttet seg også til bevegelsen. Senere kom det til å få stor betydning for dem.

Pankhurst ble flere ganger arrestert og satt i fengsel på grunn av sin oppførsel. Men ettersom hun var så profilert, ble hun ikke straffet like hardt som andre suffraggetter.[trenger referanse] Det var ikke alle som var like begeistret for strategiene hennes.[trenger referanse] Flere splittelser i stemmerettsbevegelsen skjedde som følge av dem.

Selvbiografien My Own Story ble utgitt i 1914. Ved sin død hadde hun oppnådd sitt mål om å gi britiske kvinner stemmerett.

Ettermæle

rediger

Hun ble voldsomt kritisert for sin militante taktikk, og historikerne er delt i synet på hvor effektivt det var, men hennes arbeid og aktivitet som helhet har blitt anerkjent som avgjørende for at kvinner fikk stemmerett i Storbritannia.[24][25]

I 1999 navnga magasinet Time Emmeline Pankhurst som en av de 100 viktigste personer på 1900-tallet grunnet at «hun formet ideen om kvinner i vår tid; hun rystet samfunnet inn i et nytt mønster hvor det ikke var noen vei tilbake.»[26]

Referanser

rediger
  1. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35376[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1927, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64b3bwf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emmeline-Pankhurst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0048842[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pankhurst-emmeline, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.mirror.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c awpc.cattcenter.iastate.edu, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p64293.htm#i642921, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ discovery.nationalarchives.gov.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Oral evidence on the suffragette and suffragist movements: the Brian Harrison interviews[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.britannica.com, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ spartacus-educational.com, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ collections.museumoflondon.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.museumoflondon.org.uk, besøkt 17. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Fødselsboken angir hennes navn som Emiline Goulden, men hun synes aldri å ha benyttet den stavemåten.
  19. ^ Hun sa i 1908: "I have always thought that the fact that I was born on that day had some kind of influence over my life." Citerat i Purvis 2002, s. 9.
  20. ^ Purvis 2002, s. 9, Bartley, s. 15–16.
  21. ^ Bartley, s. 16, Liddington och Norris, s. 74.
  22. ^ Bartley, s. 18–19; Purvis 2002, s. 9; Phillips, s. 145.
  23. ^ Bartley, s. 20–21; Pugh, s. 7.
  24. ^ Bartley, Paula (2002): Emmeline Pankhurst, s. 4–12
  25. ^ Purvis, June (2002): Emmeline Pankhurst: A Biography, s. 1–8.
  26. ^ Warner, Marina (14. juni 1999): «Emmeline Pankhurst – Time 100 People of the Century» Arkivert 26. august 2013 hos Wayback Machine.. Time.

Litteratur

rediger
  • Bartley, Paula (2002): Emmeline Pankhurst. London: Routledge, ISBN 0-415-20651-0.
  • Fulford, Roger (1957): Votes for Women: The Story of a Struggle. London: Faber and Faber Ltd, OCLC 191255
  • Holton, Sandra Stanley (1996): Suffrage Days: Stories from the Women's Suffrage Movement. London: Routledge, ISBN 0-415-10942-6.
  • Kamm, Josephine (1961): The Story of Mrs Pankhurst. London: Methuen, OCLC 5627746.
  • Liddington, Jill & Norris, Jill (1978): One Hand Tied Behind Us: The Rise of the Women's Suffrage Movement. London: Virago Limited, ISBN 0-86068-007-X.
  • Marcus, Jane, red. (1987): Suffrage and the Pankhursts. London: Routledge & Kegan Paul, ISBN 0-7102-0903-7.
  • Pankhurst, Christabel (1959): Unshackled: The Story of How We Won the Vote. London: Hutchinson & Co., OCLC 2161124.
  • Pankhurst, Emmeline (1979): My Own Story. 1914. London: Virago Limited, ISBN 0-86068-057-6.
  • Pankhurst, E. Sylvia (1931): The Suffragette Movement.. New York: Kraus Reprint Co., 1971. OCLC 82655317.
  • Phillips, Melanie (2004): The Ascent of Woman: A History of the Suffragette Movement and the Ideas Behind It. London: Abacus, ISBN 0-349-11660-1.
  • Pugh, Martin (2001): The Pankhursts. London: Penguin Books, ISBN 0-14-029038-9.
  • Purvis, June. Emmeline Pankhurst: A Biography. London: Routledge, 2002. ISBN 0-415-23978-8.
  • Purvis, June & Holton, Sandra Stanley, red. (2000): Votes for Women. London: Routledge, ISBN 0-415-21459-9.
  • West, Rebecca (1982): «A Reed of Steel» i: Marcus, Jane, red.: The Young Rebecca: Writings of Rebecca West 1911–17. New York: The Viking Press, ISBN 0-670-79458-9.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emmeline_Pankhurst&oldid=23899766»