Deng Xiaoping
- For filmen fra 2003, se Deng Xiaoping (film). For filmen fra 2004, se Deng Xiaoping 1928
Deng Xiaoping (kinesisk: forkortede tegn 邓小平/tradisjonelle tegn 鄧小平) pīnyīn: Dèng Xiǎopíng; født 22. august 1904 i Guang'an i provinsen Sichuan i Kina, død 19. februar 1997) var en kinesisk politiker som reelt sett var statsleder over Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han bidro til en radikalt ny giv i Kina både økonomisk og sosialt ved den politikk som snart fikk navnet Dengismen, eller Deng Xiaoping-teori.
| Deng Xiaoping | |||
|---|---|---|---|
 Deng Xiaoping i 1979 | |||
| Født | 22. aug. 1904[1][2][3][4] Guanganzhou | ||
| Død | 19. feb. 1997[5][3] (92 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat | ||
| Utdannet ved | Sun Yat-sen-universitetet i Moskva Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
| Ektefelle | Zhang Xiyuan (1928–1929) Jin Weiying (1931–1939) Zhuo Lin (1939–1997) | ||
| Barn | Deng Pufang Deng Nan Deng Rong[6] Deng Zhifang | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1924–1997) (avslutningsårsak: død) Kuomintang (1924–1927) | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1904–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1997) (avslutningsårsak: død) | ||
| Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist Årets person i Financial Times (1978) | ||
| Folkerepublikken Kinas øverste leder | |||
| 22. desember 1978 - 9. november 1989 | |||
| President | Ye Jianying Li Xiannian | ||
| Forgjenger | Hua Guofeng | ||
| Etterfølger | Jiang Zemin | ||
| Formann for Den sentrale militærkommisjon | |||
| 28. juni 1981 – 9. november 1989 | |||
| Forgjenger | Hua Guofeng | ||
| Etterfølger | Jiang Zemin | ||
| Signatur | |||
 | |||
Dèng ble medlem av kommunistpartiet under et arbeids- og studieopphold i Frankrike og Sovjetunionen på 1920-tallet. I sluttfasen av den kinesiske borgerkrigen steg han i gradene i partiet og ble etterhvert både en av Mao Zedongs viktigste støttespillere og samtidig mistenkt for å være en av hans potensielle rivaler. På tross av at han flere ganger ble straffet med degraderinger i partiapparatet som følge av interne maktintriger, lyktes det han å få kontroll over partiet etter Máos død. Selv om han ikke overtok toppledervervene personlig, regjerte han likevel Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han tilhørte det som har blitt kalt «den andre ledelsesgenerasjonen» i Det kinesiske kommunistparti og tilhørte den første generasjonen ledere som åpnet opp Kina for Vesten. Under Dèngs ledelse gikk Kina fra å være en lukket planøkonomi, til et markedsøkonomisk system med høy vekstrate. Selv om Dèng var arkitekten bak omveltende reformer av den kinesiske økonomien som preger landet den dag i dag, var Dèng svært tilbakeholden med å innføre reformer som han anså ville svekke Kommunistpartiets maktmonopol.
Han betraktes i Kina som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige.
Familiebakgrunn og barndom
redigerDèng Xiǎopíng ble født 22. august 1904 Guǎng'ān i Sìchuān-provinsen, ca. 160 kilometer fra Chóngqìng. Faren gav han navnet Dèng Xīxián, navnet Xiǎopíng tok han først flere år senere.
Da Dèng var 14 fikk faren kjennskap til en skole i Chóngqìng som forberedte elevene for studier i Frankrike. I 1919 forlot Dèng og hans noe eldre onkel hjembyen for å studere i Chóngqìng. Skolen var opprettet av en frankofil kineser med navn Li Yuying for å øke den kulturelle og vitenskapelige kontakten mellom Frankrike og Kina.
Den 11. september 1920 mønstret Dèng og hans onkel på et skip til Marseille sammen med 200 andre fra Sìchuān og Húnán.
Studietid i Frankrike
redigerDèng og hans reisefølge ankom Frankrike i oktober 1920 som del av Mouvement Travail-Études, og de ble på flere forskjellige gymnas (lycées) for å lære godt nok fransk til å påbegynne høyere utdanning i landet. Dèng og hans onkel reiste til Bayeux.
Allerede i januar 1921 ble elevene informert om at stiftelsen ikke hadde flere penger og at elevene måtte forsørge seg selv. Dèng kunne ikke regne med ytterligere økonomisk støtte fra familien, og han måtte søke seg arbeid. På grunn den økonomiske krisa etter første verdenskrig var dette ikke lett. Han fikk langt lavere betalt enn franske lærlinger. Skolegang var det ikke økonomisk rom for lenger.
Allerede i de første måneder av Dèngs Frankrike-opphold kom han i kontakt med marxistisk politikk. Detaljene omkring dette er ikke kjent, men også andre kinesiske revolusjonære som Zhao Shiyan og Zhōu Ēnlái hadde sluttet seg til denne bevegelsen i Frankrike.
Dèng ble medlem i den kinesiske kommunistiske ungdomsliga. Her skrev han artikler for avisa Røde lys, hvorav enkelte utgaver ennå er bevart. I disse artiklene ble det hevdet at Kina trengte en autoritær stat for å motstå imperialistiske stormakter, og han gikk inn for et radikalt politisk program. Dèng fikk ansvaret for propaganda og deltok i demonstrasjoner. Ved et tilfelle ble en kinesisk regjeringsutsending overfalt og tvunget til å undertegne protestskriv der det ble krevd at utenlandske tropper skulle hjemkalles fra Kina. Dèng ønsket et tettere samarbeid med Sovjet for å nå de kinesiske kommunistenes mål.
Tidspunkt for Dèngs medlemskap i Kommunistpartiet er uvisst. De offisielle biografiene hevder at han ble med i ungdomsligaen i 1922 og fikk fullt medlemskap i 1924. Ettersom langvarig medlemskap var påkrevd, tyder mye på at opptaksdato er antedatert. Dèng kan enten ha blitt medlem i Frankrike, eller til og med ha blitt medlem så sent som under oppholdet i Sovjetunionen.
Det franske politiet overvåket Dèngs aktiviteter senest fra og med etter overfallet på den kinesiske utsendingen. Den 8. januar 1926 ble det gjennomført en razzia som Dèng såvidt unnslapp, fordi han dagen før hadde begitt seg til Moskva.
Partiskole i Moskva
redigerI Moskva besøkte Dèng deretter Det kommunistiske universitet for Østens slitere, og få uker senere begynte han på Sun-Yat-sen-universitetet som var finansiert av Kinas Nasjonalistparti og Sovjetunionens kommunistiske parti. Universitetsledelsen hadde liten kunnskap om Kina, og rektoren ved universitetet, Pavel Mif, lette etter talentfulle meningsfeller som kunne tjene sovjetiske interesser i utlandet. Etter starten på de stalinistiske utrenskningene i partiet, forfulgte Mif alle kinesiske studenter ved universitetet som regnet Lev Trotskijs politiske linje som mer fornuftig enn Stalins.
Dèng forble i Moskva i elleve måneder til. Hjemreisen til Kina gikk gjennom delen av Nord-Kina som var under kontroll av den kristne generalen Féng Yùxíang. Kina var på denne tiden splittet av borgerkrig og forskjellige deler av landet var ledet av forskjellige regionale krigsherrer. Féng var tradisjonalist og trodde at herskeren måtte tjene som forbilde for sitt folk. I 1924 bad han Sovjet om hjelp, noe som resulterte i at våpen og politiske rådgivere ble stilt til disposisjon for hans styre. Etter flere nederlag i 1926, reiste Féng til Moskva for å be om ytterligere hjelp. En av rådgiverne som ble tilbydd han var en gruppe kinesiske kommunister under ledelse av Líu Bójiān. Dèng ble medlem av denne gruppa.
Dèng reiste fra Moskva i 1926 og nådde senere byen der Féng Yùxíangs hadde sitt hovedkvarter, Xī'ān, i mars 1927.
Borgerkrig
redigerI Xī'ān gjorde Dèng tjeneste som politisk agitator. Hvike oppgaver han arbeidet med er ukjent. Kun en måned etter Dèngs ankomst i Xī'ān brøt alliansen mellom Nasjonalistpartiet og Kommunistpartiet sammen. Massakeren på kommunister i Shanghai dette året var beviset på alliansens opphør. Etter overveielse valgte genreal Féng å stille seg på Nasjonalistpartiets side i splittelsen. I juni 1927 måtte alle kommunistene i Féngs armee forlate Xī'ān. Dèng bestemte seg for å reise videre til Wǔhàn, der kommunistpartiet hadde sin ledelse.
Arbeid i sentralpartiet
redigerI Wǔhàn traff han partiledere som Zhou Enlai, Li Lisan og Li Weihan, som han allerede hadde blitt kjent med under Frankrike-oppholdet. Dèng begynte her å jobbe i partiets sentralorganisasjon. Av sikkerhetsgrunner tok han dekknavnet Xiǎopíng ("lille fred"). Han deltok på flere konferanser og møter, men uttrykte seg oftest skriftlig, og holdt få taler. I et møte den 7. august 1927 ble det besluttet å gå til væpnet opprør mot Guómíndǎng. I Wǔhàn traff også Dèng Máo for første gang, uten at disse lederne ser ut til å ha gjort et særlig inntrykk på hverandre.
I oktober 1927 flyttet KKP sin sentralledelse til Shànghăi. Dèng ble der til september 1929. Hans arbeid begrenset seg her til partifunsjonæroppgaver. Samtidig hadde han også ikke-politiske jobber. Dèng giftet seg også for første gang her med Zhāng Xiyuan som han hadde kjent siden studiene i Moskva. Samtidig organiserte KKP streiker i Hongkong og Guǎngzhōu (Kanton). Alle disse oppstandene ble blodig slått ned. Dèng deltok ikke i disse oppstandene og ble ikke kritisert for at de mislyktes. Ettersom flere partiledere ble arrestert og henrettet av Guómíndǎng, steg Dèng raskt i partihierarkiet.
Opprør i Guǎngxī
redigerPå midtåret i 1929 hadde nasjonalistene under Chiang Kai-shek kontrollen over nesten hele Kina. Men regimet var ikke i stand til å løse de økonomiske problemene som skapte grobunn for den misnøyen som rekrutterte arbeidere til kommunistene. Da Lǐ Zōngrén gjorde et mislykket opprør mot Chiang i Guǎngxī-provinsen, benyttet kommunistene anledningen til å infiltrere Jiangs armé. Dèng ankom sammen med Gong Yinbing til Nanning i oktober 1929 der han tok dekknavnet Deng Bin.
Den lange marsjen
redigerHan var med i Den røde armé, deltok på den lange marsjen.
Politisk kommissær i hæren
redigerI 1949 ble han øverstkommanderende under kampen ved Huaihai. Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet, fikk Deng administrative ansvaret for den sørvestlige delen av Kina, der han var fra Xiexing.
Karriere under Máo
redigerBorgermester i Chongqing
redigerDen 1. oktober 1949 overvar Deng Xiaoping proklamasjonen av Folkerepublikken Kina i Beijing. På det tidspunktet kontrollerte kommunistene hele Nordkina og meget av resten av landet, men det var en del større lommer i sør som fortsatt var under Kuomintang-regimet. Deng Xiaoping fikk ansvaret for erobringen (i kommunistenes språkbruk: frigjøringen) av det sørvestlige Kina, i egenskap av sitt embete som førstesekretær for Sørvestdepartementet.
Etter at Kuomintangregjeringen ble nødsaget å forlate Guangzhou, etablerte den seg i Chongqing, som også hadde vært midlertidig regjeringssete under den japanske okkupasjonen av Øst- og Nordkina. Derfra forsøkte Chiang Kai-shek og hans sønn Chiang Ching-kuo, tidligere klassekamerat til Deng Xiaoping i Moskva, å stanse den kommunistiske fremrykning.
Under Deng Xiaopings politiske kontroll inntok den kommunistiske hær Chongqing i slutten av november 1949. Fem dager etter inntok den Chengdu, Chiang Kai-shek siste støttepunkt i innlandet. Derpå overtok Deng som borgermester av Chongqing; dette i tillegg til å vøre partileder for hele Sørvestkina der Folkets frigjøringshær fortsatt trengte å nedkjempe lokaliserte motstandsgrupper lojale til Kuomintang. I 1950 grep også staten kontrollen over Tibet.
Deng Xiaoping forble i Chongqing i tre år, en by han kjente fra tenårene før han hadde reist til studier i Frankrike.
Visestatsminister
redigerI 1952 ble Deng utnevnt til visestatsminister. Han jobbet hardt ved Maos side for å bygge Kina. Året etter ble han utnevnt til finansminister.
I 1954 ble han generalsekretær i kommunistpartiets sentralkomité.
I Běijīng
redigerEtter katastrofen i Máos politikk («det store spranget»), gikk Mao av som Kinas president. En av de som tok over etter han var Dèng.
Dèng ved makten
redigerDeng mente at Kina ikke kunne bli en mektig moderne stat uten utenlandsk innflytelse, og at bønder og vanlige folk uten utdannelse ikke kunne bygge en nasjon på egen hånd. Han observerte at for å bygge nasjonen måtte Kina ha dyktige fagfolk og system i samfunnet.
Dengs viktigste oppgave var å bygge opp Kina etter alle katastrofene, og rydde i samfunnet. Han hadde en politikk som stred mot Maos:
«Mao ville bygge Kina uten innflytelse fra andre land, mens Deng åpnet Kina for omverdenen.»
Deng innførte sosialistisk markedsøkonomi. I 1980 startet ett-barn kampanjen for å begrense befolkningsveksten.
Deng Xiaoping var en av Kinas sterke menn helt frem til han døde i 1997, da han var 92 år gammel.
Hedersbevisninger
redigerBåde i 1978 og 1985 ble Dèng utropt til årets mann av Time Magazine.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Deng-Xiaoping, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009580, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 86492, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17368[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 946, kapittel 41[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Benjamin Yang: Deng. A political biography. 1998 Detaljert biografi som legger vekt på Dèngs vei til makten ISBN 1-56324-722-4
- Richard Evans: Deng Xiaoping and the Making of Modern China. 1994 Nøytral biografi av tidligere britisk ambassadør i Beijing ISBN 0-14-026747-6
- Deng Maomao (Xiao Rong): My Father Deng Xiaoping. 1995 Rosende biografi av Dèngs datter. ISBN 0-465-01625-1
- Ezra F. Vogel: Deng Xiaoping and the Transformation of China, Belknap Press of Harvard University Press, 2011, ISBN 978-0674055445
Eksterne lenker
rediger- (en) Deng Xiaoping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Deng Xiaoping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Deng Xiaoping hos China Vitae
- (en) Deng Xiaoping på Internet Movie Database
- (en) Deng Xiaoping hos The Movie Database