[go: up one dir, main page]

David Foster

kanadisk musiker, plateprodusent, låtskriver

David Walter Foster (født 1. november 1949 i Britisk Columbia) er en canadisk musiker, pianist, komponist og produsent. Han skaper og spiller musikk innenfor sjangre som pop, R&B, klassisk og gospel.

David Foster
FødtDavid Walter Foster
1. nov. 1949[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Victoria[4]
BeskjeftigelseLåtskriver, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Southern California
Mount Douglas Secondary School
The Royal Conservatory of Music
EktefelleRebecca Dyer (19821986)
Linda Thompson (19912005)
Yolanda Hadid (20112015) (bryllupssted: Beverly Hills)
Katharine McPhee (2019–) (bryllupssted: Church of St Yeghiche, South Kensington)[5]
FarMaurice Foster
MorEleanor Foster
SøskenJaymes Foster (familierelasjon: yngre søster)
BarnSara Foster
Erin Foster
Amy Skylark Foster
NasjonalitetCanada
Utmerkelser
28 oppføringer
Offiser av Order of Canada
Grammy Award for Best R&B Song (1979) (vinner: Jay Graydon, Bill Champlin, for verk: After the Love Has Gone)[4]
Grammy Award for Best Musical Theater Album (1982) (vinner: Henry Krieger, Tom Eyen, for verk: Dreamgirls)
Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical (1984) (vinner: Lionel Richie)
Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1984)
Juno Award for Instrumental Album of the Year (1986)
Jack Richardson Producer of the Year Award (1986) (for verk: St. Elmo's Fire)
Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1986) (for verk: Somewhere)
Jack Richardson Producer of the Year Award (1985) (for verk: Chicago 17)
Juno Award for Instrumental Album of the Year (1987)
Juno Award for Instrumental Album of the Year (1989)
Grammy Award for Album of the Year (1991) (vinner: Tommy LiPuma, Natalie Cole, for verk: Unforgettable… with Love)
Grammy Award for årets innspilling (1991) (vinner: Natalie Cole)
Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical (1991)
Grammy Award for årets innspilling (1993) (vinner: Whitney Houston)
Grammy Award for Album of the Year (1993) (vinner: Babyface, for verk: The Bodyguard - Original Soundtrack Album)
Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1993)
Grammy Award for Producer of the Year, Non-Classical (1993)
Grammy Award for Album of the Year (1996) (vinner: Rick Nowels, for verk: Falling into You)
Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental and Vocals (1996) (vinner: Alan Broadbent)
Canadian Music Hall of Fame (1998)
Primetime Emmy Award for Outstanding Original Music and Lyrics (2003) (vinner: Linda Thompson)
Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2007) (vinner: Humberto Gatica, Michael Bublé, for verk: Call Me Irresponsible)
Grammy Award for Best Traditional Pop Vocal Album (2010) (vinner: Michael Bublé, Humberto Gatica, for verk: Crazy Love)
California Hall of Fame
Canada’s Walk of Fame (2002)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Juno Humanitarian Award

Karriere

rediger

Foster spilte keyboard i popgruppen Skylark, som hadde en hit med sangen Wildflower i 1972. Han har jobbet som produsent for The Bee Gees, John Lennon, Michael Bublé, Clay Aiken, Josh Groban, Katharine McPhee, Céline Dion, Barbra Streisand, Kenny Rogers, Faith Hill, The Corrs, George Harrison, Ronnie Hawkins, Chicago, Earth, Wind & Fire, Chaka Khan, Filippa Giordano, Laura Pausini, Whitney Houston, Michael Jackson, Brandy, Luis Miguel, Fred Norris, Richard Marx, Mariah Carey, Destiny's Child, Vanessa Williams, Anne Murray, Olivia Newton-John, Andrea Bocelli, Deborah Blando, Lisa Marie Presley, Lara Fabian, Dolly Parton, Julio Iglesias, Gordon Lightfoot, Madonna, All-4-One, Ricardo Montaner, Al Jarreau, Kenny Loggins, Natalie Cole, Yolanda Adams, The Tubes, Peter Cetera og mange andre.

Han produserte debut-albumene til The Corrs,[6] Michael Bublé,[7] Renee Olstead og Josh Groban, som ble utgitt på hans eget plateselskap, 143 Records, og distribuert gjennom Warner Music. Han var også en av produsentene av John Stevens' debut-CD, Red.[8]

Foster komponerte musikken til filmen St. Elmo's Fire,[9] inkludert "Love theme from St. Elmo's Fire" som ble nr. 15 på poplisten i USA.

Han samarbeidet med Linda Thompson (som han da var gift med) på sangen "I Have Nothing" sunget av Whitney Houston i filmen The Bodyguard fra 1992. Paret ble for denne sangen nominert til en Grammy Award og en Academy Award for beste sang. Sammen med Kenneth "Babyface" Edmonds, komponerte Foster The Power of the Dream som var den offisielle OL-sangen på sommer-OL i 1996. Thompson skrev teksten, og sangen ble sunget av Céline Dion. Foster komponerte også Winter Games til vinter-OL i 1988.

I 2007 produserte Foster sangen Body Language for MTVs The Hills med Heidi Montag.

Diskografi

rediger

I tillegg til de mange album han har vært produsent for, er de følgende Fosters egne solo- eller bandarbeider:[10]

  • Skylark – Skylark (1972)
  • Skylark – 2 (1974)
  • Attitudes – Attitudes (1976)
  • Attitudes – Good News (1977)
  • Airplay – Airplay (1980)
  • David Foster – The Best of Me (1983)
  • David Foster – David Foster (1986)
  • David Foster – The Symphony Sessions (1988)
  • David Foster – Time Passing (1989)
  • David Foster – River of Love (1990)
  • David Foster – Rechordings (1991)
  • David Foster – A Touch Of David Foster (1992)
  • David Foster – The Christmas Album (1993)
  • David Foster – Love Lights The World (1994)
  • David Foster – The Best Of Me: A Collection of David Foster’s Greatest Works (2000)
  • David Foster – O Canada – with Lara Fabian (2001)
  • David Foster – Love Stories (2002)
  • David Foster – Teko’s Theme – with Nita Whitaker (2003)
  • David Foster – The Best Of Me – Original Recording Remastered (2004)

Singler

rediger

Priser

rediger

I 1995 mottok Foster Order of British Columbia, den høyeste ordenen i hans hjemmeprovins Britisk Columbia. Foster ble Officer of the Order of Canada i 2006.

Foster har vunnet femten Grammy Awards og har vært nominert totalt 42 ganger. Han har vært nominert tre ganger for Academy Award for beste sang og vunnet en Golden Globe Award for sangen "The Prayer" fra filmen Quest for Camelot.[11]

Referanser

rediger
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 79751, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b31w03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0287757, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grammy Award, Grammy Awards artist-ID david-foster, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.usmagazine.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «"The Corrs, The Pride of Ireland - family biography"». Arkivert fra originalen 10. februar 2008. 
  7. ^ «Michael Bublé biography». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. 
  8. ^ «"John Stevens debuts with Red. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. 
  9. ^ St. Elmo's Fire på IMDB
  10. ^ David Foster på Amazon
  11. ^ «David Foster på Peermusic». 

Eksterne lenker

rediger