[go: up one dir, main page]

DIN 31635 (Deutsches Institut für Normung) er et romaniseringssystem for arabisk skrift som ble tatt i bruk i 1982. Det baserer seg på Deutsche Morgenländische Gesellschafts regler for romanisering slik de ble fastsatt av den internasjonale orientalistkongressen i Roma i 1936. Den viktigste forandringen som ble gjort var at (kan uttales både [dʒ] og [g]) ble romanisert som ǧ i stedet for j. Et merkbart trekk ved systemer er at hver arabisk tegn romaniseres med én bokstav ( skrives for eksempel š, ikke sh).

De tjueåtte arabiske bokstavene skrives slik i DIN 31635

DIN 31635
arab. ه
lat. ʾ/ā b t ǧ d r z s š ʿ ġ f q k l m n h w/ū y/ī
IPA ʔ/æː b t θ ħ x d ð r z s ʃ d̪ˁ t̪ˁ ðˁ ʕ ɣ f q k l m n h w/uː j/iː

Ḥarakāt, fatḥah, kasrah og ḍammah (vokalmerkene) skrives a, i, u. En šaddah resulterer i en lang konsonant, og skries dobbelt, bortsett i artikkelen, hvor den blir skrevet med solbokstaver som blir assimilert (šamsiyyah). En ʾalif som markerer /aː/ blir romanisert som ā. (ﺓ) tāʾ marbūṭah skrives -h eller -t i ordendelser. Hamzah-tegnet har mange varianter: أ إ ء ئ ؤ; disse avhenger av hvor i ordet den skrives, og de blir alle romansert som ʾ. ʾAlif i begynnelsen av et ord (ا) uten hamzah blir ikke transkribert som ʾ først i ordet, bare initialvokalen skrive (om den uttales): i-. (ﻯ) ʾalif maqṣūrah skrives ā, og kan ikke skilles fra ʾalif. De lange vokalene /iː/ and /uː/ skrives ī og ū. Nisbah-suffikset /ij(j), ijja/ skrives -iyy, -iyyah selv om hannkjønnsversjonen (den første) normalt skrives -ī; dette ignoreres i romaniseringen. En bindestrek – brukes for å skille morfologiske deler, særlig artikler og preposisjoner.

De arabisk-indiske tallene (‭٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩‬) som brukes med arabisk skrift skrives som de vestlige/arabiske tallene (0 1 2 3 4 5 6 7 8 9).

Autoritetsdata