Lockheed C-130 Hercules
C-130 Hercules er et transportfly produsert av det amerikanske selskapet Lockheed og senere Lockheed Martin. Flyet har fire turbopropmotorer og en maksimal fart på rundt 610 km/t. Det kan fly i en høyde av 40 000 fot og kan være på vingene i opptil 15 timer.
| C-130 Hercules | |||
|---|---|---|---|
 Norsk Lockheed C-130H i Basel i 1984 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | STOL militært transportfly | ||
| Produsent | Lockheed Lockheed Martin | ||
| Første flyvning | 23. august 1954 | ||
| Status | I bruk og produksjon | ||
| Brukt av | United States Air Force (514) Royal Air Force (91) United States Marine Corps (79) Canadian Forces (32) | ||
| Produsert | 1954 - dd | ||
| Antall produsert | Over 2500 per 2015[1] | ||
| Varianter | AC-130 Spectre EC-130 Commando Solo Lockheed Martin C-130J Super Hercules HC-130 MC-130 Combat Talon/Combat Spear | ||
C-130 Hercules fløy for første gang i 1954. En rekke videreutviklinger har gjort at det til nå er blitt bygget mer enn 2 200 fly, som er levert til mer enn 60 land. Dette gjør den til den lengste, aktive militære produksjonsserien i luftfartshistorien. Den varianten som er i produksjon nå kalles Lockheed Martin C-130J Super Hercules.
Norske forhold
redigerDet norske Luftforsvaret opererte fram til våren 2008 en flåte med seks Hercules-fly – Odin, Tor, Balder, Frøy, Ty og Brage. Disse var av varianten C-130E/H og ble levert i 1969 til 135 Luftving/335 skvadron. Flyene var stasjonert på Gardermoen flystasjon. De hadde etter hvert nesten 40 år i tjeneste og ble tatt ut av operativ drift 15. mai 2008. Da hadde de samlet vært i luften i over 133 665 timer og fløyet en distanse som tilsvarer Jorden rundt 1 713 ganger.
Fem av de seks flyene ble langtidslagret på Davis-Monthan Air Force Base i Arizona. Etter over 11 år lagret i ørkenen fikk fem av flyene omsider ny eier i november 2019.[2] Det sjette flyet er på Forsvarets flysamling ved Gardermoen.[3]
Tidlig på 2000-tallet ble de opprinnelige Hercules-maskinene fullt overhalt i Canada og oppgradert til ny drift, men allerede før de var returnert til Norge varslet regjeringen at den ønsket hastekjøp av nye maskiner fra US Air Force, ved å kjøpe noen av det amerikanske flyvåpenets bestilte maskiner ut av produksjonskøen og reservere dem for Norge. Den europeiske produsenten Airbus forsøkte forgjeves å få sitt militære lastefly vurdert, men Forsvarsdepartementet signerte hastekjøpet i Washington D.C. uten å vurdere det europeiske flyet. De seks C-130H Hercules ble dermed erstattet av fire Lockheed Martin C-130J Super Hercules.
I perioden 2022-2025 vil alle fire maskiner bli oppgradert fra Block 6 til Block 8.1, i all hovedsak på software og avionikk.[4]
Spesifikasjoner (C-130H)
rediger| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 4 |
| Lengde | 29,79 m |
| Vingespenn | 40,41 m |
| Høyde | 11,61 m |
| Vingeareal | 162,11 m² |
| Vekt (uten last) | 34 702 kg |
| Vekt (maksimalt) | 79 379 kg |
| Motor | 4 × Allison T56-A-15LFE (4 × 3 362 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 650 km/t |
| Rekkevidde | 3 602 km |
| Marsjhøyde | 10 058 m |
| Klatrefart | 9,3 m/s |
Referanser
rediger- ^ http://lockheedmartin.com/us/news/features/2015/C130FamilyTies.html. Besøkt 6. november 2015.
- ^ tu.no - Etter oppdrag i Australia og California er den gamle Hercules-sliteren i Chile (17.01.2022)
- ^ Aftenposten – Hercules flyr for siste gang
- ^ «Slik holdes Hercules-flåten toppmoderne i mange år framover». Norsk (på norsk). Besøkt 14. mai 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Lockheed C-130 Hercules – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) C-130 Hercules – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Lockheed Martin C-130 infoside
