[go: up one dir, main page]

Boksing er en kampsport som utøves mellom to individuelle motstandere. Utøverne bruker kun never polstret med hansker til selve kampen. Bryteknep og beinbruk er ikke tillatt. Innen boksing fines det et utall av støt og kombinasjoner av forskjellige støt.
Kampen foregår i en kvadratisk ring som vanligvis måler 6 x 6 meter. Ringen er utstyrt med polstrede hjørnestolper, og mellom dem er det spent 3 stramme tau. Ringens gulv skal være av planker med et mykt seilduksteppe. Boksing har vært OL-gren siden 1904.

Historie

rediger
 
Freske som viser to barneboksere. Fresken befinner seg i Arkeologisk museum i Athen

Boksing er en av verdens eldste og best dokumenterte idretter. Den tidligste forekomst av dokumentasjon vi kjenner stammer fra hulemalerier i Etiopia og dateres til ca. år 8000 f. Kr. Vi kjenner til at egyptiske soldater ble opplært i boksing så tidlig som 4500 f. Kr. Fra Egypt spredte interessen for sporten seg til Italia, Hellas, der den ble en del av gresk mytologi, første gang beskrevet med ord i Homers Iliaden, og østover mot Mesopotamia (dagens Bagdad, Irak). I året 688 f. Kr. var en nevekjemper ved navn Onomastos den første som vant bokselekene i den 23. Olympiade. Boksing fortsatte å utvikle seg og dens utøvere utviklet metoder og utstyr for beskyttelse. Grekere beskyttet hendene sine med såkalte «himantes» som bestod av reimer av oksehud som ble surret rundt nevene. Romerne introduserte sin egen «caestus», som var lærreimer med småsteiner og skarpe gjenstander sydd inn. «Caestus» ble senere brukt som våpen og beskyttelse i romerske gladiatorkamper. Med romerrikets fall i det 5. århundre forsvant boksesporten slik den var blitt kjent.

1600- til 1800-tallet

rediger

Boksing gjenoppsto igjen, i en mer sivilisert form i England1600-tallet, og den tidligste kjente dokumentasjon fra en nevekamp etter romerrikets fall stammer fra en engelsk avis i 1662, og i januar 1681, trykket avisen Protestant Mercury sin første reportasje fra en «Prizefight» – (nevekamp). Tidlig på 1700-tallet, var boksing igjen blitt en kjent og praktisert fritidssyssel, og i 1719 startet engelskmannen James Figg, en skole i London som underviste i «fencing, singlestick and boxing». Boksing var nå blitt en så populær folkesport at Kong Georg I i 1720-årene beordret at det ble satt opp en boksering i Hyde Park til bruk for publikum. I 1743, introduserte Figgs protegé, Jack Broughton, det første regelsettet for sporten, London Prize Ring rules. Dette regelsettet var gjeldende helt frem til 1867 da Markien av Queensberry, introduserte det som vi i dag kjenner som Queensberry reglene og disse er fremdeles gjeldende i dag (noen modifiseringer har forekommet). London Prize Ring Rules og Queensberry reglene overlappet hverandre frem til 1890-tallet.

 
Hodebeskyttelse er obligatorisk i amatørboksing

Nyere tid

rediger

I dag er boksing delt inn i amatørboksing og proffboksing. Da amatørboksing ble introdusert for første gang i 1866 var amatørboksing ansett som forberedelsene til en karriere som såkalt pugilist eller prizefighter, Queensberry-reglene var gjeldende og den eneste virkelig forskjellen var at amtørboksere beskyttet hendene sine med såkalte «mufflers», primitive boksehansker. Gradvis har amatørboksing distansert seg fra proffvarianten, og spesielt siden introduksjonen av hodebeskyttelsen i 1984 har forskjellene tatt av. Proffboksing er lovlig i Norge. De har 17 vektklasser uavhengig av kjønn.

I dag gjelder helt egne regler, måten kamper scores på og distanser for de to variantene. Også utstyret varierer, blant annet er bruk av hjelm vanlig innen amatøridrett, og hanskene veier 284 gram, mot rundt 170 gram innen proffboksing. Dette fører til at amatørhansker demper slagene noe mer. I begge kategorier blir hendene bandasjert for å unngå gnagsår.[1]

Det finnes mange ulike bokseorganisasjoner slik som IBO, IBF, WBC, WBA og WBO.

Amatørboksing

rediger

Norges Bokseforbund[2] er med på å avgjøre om eventuelt hvilke norske boksere kan delta i de olympiske leker.

Norges Bokseforbund organiserer all amatørboksing I Norge, - og er tilknyttet AIBA[3],

 
Olanda Anderson i rødt møter Rudolf Kraj under OL i 2000

Teknikk og strategi innen boksing

rediger

Hvordan føttene er plassert, i forhold til hverandre, har betydning for balansen til en bokser. Når armer og hender er plassert, for å gi en viss beskyttelse av ansikt og/eller overkropp, så beskrives dette som en «guard» .

Støt/slag som er hyppig brukt i boksing:

 
R. Dominguez (v) mot Rafael Ortiz
 
Historisk plakat [1918?], eier: Nasjonalbiblioteket
  • Hook – støt med kroket arm.
  • Svingslag – støt som slås med strak arm som svinger utenfra og innover
  • Rette støt (også kjent som «rett høyre» eller «rett venstre»)
  • Jab (uttales: jæbb)
  • Kryss (eller kryss-slag)
  • Uppercut – slag nedenifra og opp mot motstanderens hakespiss

Andre støt og kombinasjoner av forskjellige støt:

  • Bolo-punch
  • Overhand-right
  • Check-hook – brukes mot boksere som beveger seg brått framover, uten god balanse. Dette er en vanlig hook, som følges av fotarbeid som fører kroppen tilside, og motstanderen vil «fly forbi». I kampen mellom Floyd Mayweather,jr. og Ricky Hatton, demonstreres dette. Dette er et uvanlig slag i kamper mellom boksere på samme tekniske nivå. I nevnte kamp så stanger den ene bokseren hodet i hjørnestolpen, etter å ha mottatt en check-hook.

Norden i OL

rediger

Norge:

Øvrige olympiske boksere: 1920: Einar Nilsen, Peder Kjellberg, John Koss, Hjalmar Nygaard, Arthur Olsen, Paul Erdal, Johan Sæterhaug , Trygve Stokstad, Aage Steen, Hjalmar Strømme, Rolf Jacobsen, Johan Clementz, Sigurd Hoel. 1924: Olaf Hansen(Olaf Hansen Frønsdal), Haakon Hansen, Kristoffer Nilsen, Alf Pedersen, Edgar Christensen, Trygve Stokstad, Øivind Jensen. 1928: Olav Nielsen, Ingvald Bjerke, Arthur Olsen, Haakon Lind, Sverre Sørsdal. 1936: Asbjørn Berg-Hansen, Ragnar Haugen, Rudolf Andreassen, Jarl Johnsen. 1972: Svein Erik Paulsen 1992: Ole Klemetsen

  • Finland: 2 gull-, 1 sølv-, 11 bronsemedaljer
  • Danmark: 1 gull-, 5 sølv-, 6 bronsemedaljer
  • Sverige: 5 sølv-, 6 bronsemedaljer

Profesjonelle boksere

rediger

Nordmenn[4]

rediger
Navn Karriere Vektklasse Meritter/

Belter

Bernard Torres[5] 2010– Fjærvekt
Simen Nysæter 2017– Tungvekt
Kevin Melhus 2016 Cruiservekt
Kai Robin Havnaa 2014– Cruiservekt
Tim-Robin Lihaug 2012– Lett Tungvekt
Cecilia Brækhus 2003– Weltervekt WBA, WBC, WBO

,WPBF, IBO

Thomas Hansvoll 1994–2003 Lett tungvekt og

Cruiservekt

WBO I/C[6], WBA int.[6]
Frode Steinsvik Cruiservekt
Ole Klemetsen 1992–2001 Lett Tungvekt IBA, EBU, WBC int,,
Trond Berntsen[7] 1981–1992 Mellomvekt Norgesmester[8]
Magne Havnå 1986–1993 Cruisevekt WBO
Steffen Tangstad 1980–1986 Tungvekt EBU
Harald Skog 1972–1980 Lett Tungvekt
Svein Erik Paulsen 1973–1978 Super Fjærvekt EBU
Pete Sanstol 1926–1935 og

1942

Bantamvekt
Edgar Normann 1927–1935 Lett Tungvekt
Otto Von Porat 1926–1934 Lett tungvekt, og

Tungvekt

Terry Martin 1903–1917 Mellomvekt

Boksing for kvinner

rediger

I OL 2012 sto boksing med kvinnelige utøvere på programmet.


Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Boksing» i Store norske leksikon
  2. ^ Norsk Bokseforbund. «Norges Bokseforbund». Norsk Bokseforbund. Arkivert fra originalen 3. mars 2017. Besøkt 03.03.2017. 
  3. ^ International Boxing Association (AIBA). «International Boxing Association (AIBA)». International Boxing Association (AIBA). Besøkt 03.03.2017. 
  4. ^ Nettavisen. «Her er en oversikt over de ti beste norske proffbokserne i historien». Nettavisen. Besøkt 3. mars 2017. 
  5. ^ «PROFFBOKSER BERNARD TORRES FÅR NØKKELKAMP I NEW YORK». vg.no. 28. desember 2023. 
  6. ^ a b «Thomas Hansvoll». boxrec.com. 04.10.2003. Besøkt 03.03.2017. 
  7. ^ Blogg. «Norsk Boksehistorie». Arkivert fra originalen 3. mars 2017. Besøkt 02.03.2017. 
  8. ^ Ole Martin Mortvedt, redaktør (24.02.2012). «Hvorfor blir ikke Berntsen hedret?». Politiets Fellesforbund. Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 03.03.2017. «Berntsen, en tidligere norgesmester i boksing, håndhilste på Breivik, begynte deretter å spørre ham ut om hvor i politiet Breivik jobbet.» 

Eksterne lenker

rediger