Begrep

Begrep er innenfor filosofien enkelt sagt det abstrakte innholdet knyttet til en språklig term. Ulike språk og dialekter vil som oftest ha spesifikke termer for det samme begrepet.

Ogdens «semiotiske triangel» eller tegntrekant, illustrerer forholdet mellom språklige uttrykk, begreper og virkelighet. Den viser hvordan en term (her kalt symbol) referere til et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige verden (her kalt referent), via vår mentale forestilling (begrepet). Slik uttrykker termen «regn» begrepet regn, samtidig som termen refererer til tingen regn. Og tingen regne faller inn under begrepet regn.

Begrep er en avgrenset og allmenngyldig mental forestilling om et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige eller i en tenkt verden. For at mennesker skal kunne snakke om denne forestillingen/begrepet, må det uttrykkes gjennom en term og en definisjon. Språkrådets utgivelse Termlosen nevner eksempelet med et fenomen som blant annet har «mer eller mindre høy og kraftig stamme, har greiner, har røtter». Dette mentale bildet eller begrepet har termen «tre», og definisjonen «flerårig plante med mer eller mindre høy og kraftig stamme og forveda cellevev».

En situasjon de fleste trolig vil dra kjensel på, og som illustrerer skillet mellom begrepet, altså den mentale forestillingen, og termen og definisjonen som brukes for å formidle begrepet til andre, er når man «har det på tunga». Quiz-masteren har stilt et spørsmål der svaret er en skuespiller, og du kan tydelig se for deg skuespilleren, men du kommer ikke på hva vedkommende heter. Da mangler du termen som viser til begrepet. I noen situasjoner er det kanskje ikke nødvendig å komme med den rette termen, så lenge du klarer å gi en definisjon som formidler hva du tenker på. For eksempel kan «hun som var gift med han som nå er gift med Angelina» kanskje være nok til at andre forstår hvem du tenker på.

Litteratur

• Richards, I.A. & Ogden, C.K. (1989): The Meaning of Meaning (PDF), Harvest/HBJ.