Banat

For de 10 provinsene (banat)er i kongeriket Jugoslavia (1927–1941), se Banat (Jugoslavia).

Banat (omtales også i bestemt form: Banatet) er en geografisk og historisk region i det østlige del av Sentral-Europa. Den historiske regionen Banat er i dag delt mellom tre land: Den østlige delen ligger i Romania (fylkene Timiș, Caraș-Severin, Arad og Mehedinți), den vestlige delen i Serbia (Serbisk Banat, hovedsakelig i Vojvodina, bortsett fra et lite område i Sentral-Serbia) og en liten nordlig del som ligger i Ungarn (provinsen Csongrád). Regionens historiske grenser utgjøres av tre elver: Mureș i nord, Tisza i vest og Donau i sør, samt regionene Transilvania og Valakia i øst.

Banat (mørk grønn) i Europa. Territorielt involverede land i lyst grønt.

Kart over Banat.

Navnet

Navnet kommer fra betegnelsen «banat» som var en generell betegnelse for en grenseprovins ledet av en militær guvernør, eller ban, i gammel sørslavisk språk. I serbokroatisk har ban betydningen «herre, hersker», avledet fra persiske ban, «fyrste, herre, guvernør», beslektet til sanskrit pati, «vokter, beskytter». Derav banat, «distrikt styrt av en ban», med den latinske endelsen -atus. Det persiske ordet kom til slavisk kanskje via avarene.

Tidligere var det tre banater som delvis eller fullstendig omfattet det området som er referert til i det nåværende området som Banat: Banat Severin; Banat Lugos og Karansebes; og Banat Temeswar. Banat uten andre tillegg refererer vanligvis til det historiske Banat Temeswar som tok denne tittelen/navnet etter 1718 med Passarowitz-traktaten. Navnet var også benyttet fra 1941 til 1944 under Aksemaktenes okkupasjon for en kortvarig politisk enhet og som utgjorde kun dagens serbiske del av det historiske Banat.

Navnet Banat er likt i ulike språk i regionen: rumensk: Banat, serbisk: Banat eller Банат (serbisk uttale: [bǎnaːt]), ungarsk: Bánát eller Bánság, bulgarsk: Банат, tysk: Banat (tysk uttale: [bǎnoːt]), ukrainsk: Банат, tyrkisk: Banat, slovakisk: Banát, tsjekkisk: Banát, kroatisk: Banat, gresk: Βάνατον, Vànaton. En del av disse språkene vil også ha andre betegnelser fra deres egen referanseramme for å beskrive denne historiske og geografiske regionen.

Historie

I antikken var Banat en del av kongeriket Dakia, og senere den romerske provinsen av samme navn. På 400- og 500-tallet slo serbere seg ned i området. Flere århundrer senere kom det under Ungarn. Det osmanske riket erobret regionen i 1526. I 1718 ble Banat østerriksk og fikk navnet Temescher Banat. I 1867 ble Banat integrert i kongedømmet Ungarn (del av Østerrike-Ungarn).

Etter den første verdenskrig ble Banat delt: Fredsavtalen i Trianon av 4. juni 1920 fastslo at 18 945 km² skulle avstås til Romania, 9 307 km² til Jugoslavia og 217 km² skulle forbli ungarsk.

Befolkningen i Banat var frem til 1944 svært blandet. Etter at Banat ble østerriksk fremmet de østerrikske herskerne katolsk (særlig tysk) innvandring i området. Nybyggerne kom blant annet fra Pfalz, Schwaben, Bayern, Hessen, Niederösterreich, Oberösterreich og Alsace, i tillegg til mindre antall fra Frankrike, Italia og Spania. Samlebetegnelsen for de tyskspråklige innbyggerne var Banater Schwaben.

I tillegg til ungarere, rumenere, serbere og tyskere fantes det også slovaker, rutenere og armenere. Mange bosetninger i det østlige Banat var hovedsakelig bebodd av tyskere, også i regionens viktigste by Timișoara, hadde hovedsakelig tysk befolkning fram til den annen verdenskrig.

I det serbiske Vest-Banat forsvant den tyske minoriteten etter annen verdenskrig fullstendig, som følge av flukt, deportasjon til russisk slavearbeid, utryddelse, fordrivelse eller utvandring. I rumensk Banat fant det derimot ikke sted noen organisert fordrivelse. Men som følge av utvandring, hovedsakelig fra 1960-årene til 1980-årene, har antallet tyskere i rumensk Banat blitt sterkt redusert, selv om stedsnavn rundt provinshovedstaden Timișoara som Altringen, Bethausen, Gottlob, Iohanisfeld, Lenauheim, Liebling, Nitzkydorf eller Gherman minner om den tyske historien i området.

Kultur

Nobelprisvinneren i litteratur fra 2009, Herta Müller, vokste opp i det tyskspråklige Banat i Romania. Hun utvandret til Vest-Tyskland i 1987. Mange av bøkene hennes handler om eller er fortalt fra perspektivet til den tyske folkegruppen i Romania som hun selv tilhører.

Billedgalleri

• 
  Timișoara
• 
  Zrenjanin
• 
  Pančevo
• 
  Reșița
• 
  Vršac
• 
  Kikinda
• 
  Borča
• 
  Lugoj
• 
  Caransebeș

Eksterne lenker

• (en) Banat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Chisholm, Hugh, red. (1911): «Banat» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
• Banatul.com (engelsk, rumensk)
• Backabanat.com (serbisk)
• Development of Ethnic Structure in the Banat 1890 - 1992