[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Anna Rogstad

norsk politiker, skolebestyrerinne og lærerinne

Anna Georgine Rogstad (1854–1938) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som stortingsrepresentant.

Anna Rogstad
Ukjent/Oslo Museum
Født26. juli 1854[1][2]Rediger på Wikidata
Fluberg
Død8. nov. 1938[2]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, rektor, sakprosaforfatter, stemmerettsforkjemper Rediger på Wikidata
PartiFrisinnede Venstre (1909–1917)
Arbeiderpartiet (1917–)
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Kvindestemmeretsforeningen
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1922)
Stortingsrepresentant
20. februar 1912–30. januar 1913
ValgkretsKristianias 3. krets, Gamle Aker
Anna Rogstad på Commons

Fra 1880-årene var hun en sentral skikkelse i kvinnesaksbevegelsen og spesielt i kampen for kvinners stemmerett. Hun var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) der hun var medlem av hovedstyret 1886–1888. Hun var også engasjert i NKFs avlegger Kvindestemmeretsforeningen, der hun var nestleder 1885–1897 og 1902–1913.

Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 ble Rogstad vararepresentant i Kristiania bystyre, valgt på en egen liste for Kvindestemmeretsforeningen. Ved Stortingsvalget 1909 ble hun valgt som vararepresentant for valgkretsen Gamle Aker på en fellesliste for Frisinnede Venstre og Høyre, og ble den første kvinnen valgt til et stortingsverv. Hun møtte første gang på Stortinget, som første kvinne, 17. mars 1911. Hun møtte senere fast fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913 som vararepresentant for statsminister Jens Bratlie.

Rogstad arbeidet også for utdannelse for jenter og kvinner og for lærerinnenes arbeidsvilkår.[3] Hun stiftet i 1912 Norges Lærerinneforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker (den senere Oslo framhaldsskole) fra 1900 til 1923. Hun skrev mange lærebøker og metodiske veiledninger for skoleverket.

Familie og yrkesliv

rediger

Anna Rogstad ble født på landhandlergården Veisten i Fluberg i daværende Land prestegjeld.[4] Foreldrene var prokurator Ole Rogstad (1805–1876) og Anne Cathrine Møller (1807–1889), begge fra Kongsberg.[4][5][6] Hun var den yngste i en søskenflokk på fire, hvorav to var gutter og to jenter.[7] Da Anna var ti år, flyttet familien til Trondhjem, idet faren ble ansatt som justissekretær ved Trondhjems stiftsoverrett. Anna gikk i en pikeklasse ved Trondhjems borgerlige realskole, og som 17-åring ble hun lærerinne ved en privat gutteskole i byen.[8]

Allerede med et par års yrkeserfaring avla hun lærerinneprøve av høyere grad i 1873. Deretter underviste hun ved en offentlig eid betalingsskole for gutter i Trondhjem 1873–1877. I siste halvdel av 1800-tallet var den offentlige skolen i byen delt mellom en betalingsskole og en friskole.[8] I 1877 flyttet Rogstad til Kristiania, hvor hun i hovedsak underviste i gutteklasser i småskolen ved Nordre, Sagene og Grünerløkken skoler frem til 1900. Hun underviste også noen pikeklasser og høyere alderstrinn. Hun forble ugift og bodde sammen med sin ugifte søster, lærerinne Marie Rogstad, på Grünerløkken og senere St. Hanshaugen.[7][9] Hun pleide også et nært vennskap med Anne Holsen, som også var en enslig lærerinne.[10]

 
Rogstad ved kateteret i 1909.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Anna Rogstad deltok aktivt i fagdebatten gjennom innlegg i aviser og tidsskrifter. I 1878 gikk hun inn for egne lærerseminarer for kvinner, senere i 1880-årene for kvinners adgang til stiftsseminarene.[8] Med seminarloven av 1890 ble ønsket oppfylt, men den ett år kortere lærerinneutdannelsen gav ikke adgang til å undervise i byene, hvor man krevde full seminarutdannelse for alle lærere.[8] I tidsskriftet Nylænde rettet hun samtidig skarp kritikk mot skolebestyrer Edvard Hambros forslag om å reversere den tiltagende likestillingen mellom gutter og jenter i skolen.[11] Mens Hambro ønsket spesialiserte undervisningsopplegg for hvert kjønn, der jenter var fritatt fra realfagene, talte Rogstad og Ragna Nielsen for felles undervisningsopplegg.[11] Nielsen ønsket også kjønnsblandede klasser, mens Rogstad gikk inn for å beholde kjønnsdelte klasser.[7][8] Rogstad var ellers motstander av offentlig finansiert skolemateriell av hensyn til sparsomhet i det offentlige forbruket og forsvarte riksmålssaken og talemålsnormering.[7][8]

Rogstad meldte seg inn i Christiania Lærerforening i 1883 og deltok aktivt i stiftelsen av landsorganisasjonen Norges Lærerforening i 1892, hvor hun var nestformann 1892–1907. I 1889 lot hun seg velge til formann i Kristiania Lærerinneforening, som hun endret fra en selskapelig forening til en fagorganisasjon, og hun ble sittende i vervet i 32 år. Spenningen mellom kvinnelige og mannlige lærere i Norges Lærerforening var påtagelig fra begynnelsen, og dette kulminerte under landsmøtet i 1911. Tidlig i 1912 konstituerte man Norges Lærerinneforbund med Rogstad som formann, noe hun var frem til 1919. Lærerinnene ble etterhvert gitt representasjon i Kristiania skolestyre, hvor Rogstad satt som deres faglige representant fra 1894 til 1916.

Alene og i samarbeid med andre utgav Rogstad tallrike lærebøker og metodiske veiledninger. Særlig kjent ble hennes biografier for ungdom, utgitt i samling i fire bind 1925–1928, og ABC for skole og hjem, utgitt sammen med Elling Holst i 1893.[7] Hennes veiledning De 7 Skoleaar. Praktisk Vejledning for Norsk-Undervisningen i tre bind 1895–1897 ble også utgitt i ny utgave.[12]

Politisk arbeid

rediger

 Alle disse har stemmerett såfremt de ikke er idioter, vanvittige eller forbrytere. Men hvorfor har så ikke vi, som til punkt og prikke oppfyller lovens fordring, hvorfor har ikke vi stemmerett? Fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner, … skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes like med vanvittige og forbrytere! En så himmelropende urett skulle man vente hvert ærlig, rettenkende menneske i vårt samfunn ville reise seg imot. Det var å vente at man ikke torde hvile før denne urett mot medmennesker var hevet og utslettet. Der ligger … en forakt for vårt kjønn, en skjærende hån i denne lovbestemmelse. … Vårt fedrelands lov krenker oss, håner oss. 

Anna Rogstad i et foredrag i Kristiania, Bergen og Kristiansand.[13]

Med sitt ønske om økonomisk og utdannelsesmessig selvstendighet for kvinner, var det naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Hun var hovedstyremedlem i kvinnesaksforeningen 1886–1888 og nestformann i kvinnestemmerettsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.

Etter gjentatte forsøk på å få Stortinget til å vedta forslag om stemmerett for kvinner, lyktes man med å få innført begrenset stemmerett i kommunevalg i 1901.[10] Rogstad og Gina Krog skiltes i synet på hvorvidt Kvinnestemmerettsforeningen kunne godta begrenset stemmerett for kvinner som et kompromiss, hvis alminnelig stemmerett ikke lot seg gjennomføre. Rogstad ville godta det, Krog ville ikke.[7] Gjennom sitt engasjement i Kvinnestemmerettsforeningen var Rogstad sterkt medvirkende til at Stortinget i 1907 vedtok et kompromissforslag om begrenset stemmerett for kvinner ved stortingsvalg.[10] Kvinner fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg i 1910.

Partipolitiker og lokalpolitikk

rediger

Da kvinner for første gang hadde stemmerett i 1901, stilte Kvindestemmeretsforeningen en egen liste til Kristiania bystyre, med 12 kvinner og 30 menn som kandidater.[7] Listen fikk inn to representanter, Anne Holsen og Ragna Nielsen, mens Rogstad ble 1. vararepresentant. I 1904 gjorde listen et dårlig valg, og fikk kun inn én representant, som dessuten var mann.[7]

Rogstads partitilhørighet før 1909 er noe uklar, noe som må sees i sammenheng med at partiene fortsatt var lite formaliserte. Mens mange andre i kvinnesaksbevegelsen sympatiserte med Venstre, var Rogstad orientert mot Høyre.[8] I 1904 stod hun oppført på Høyres liste, som også favnet flere partiløse.[14] I 1907 stilte Rogstad som kandidat til bystyret på en fellesliste for Høyre, Den liberale velgerforening og Næringspartiet.[15] Den liberale velgerforening var opprinnelig moderate venstrefolk som hadde gått inn i Samlingspartiet sammen med Høyre før unionsoppløsningen. Næringspartiet var ikke et egentlig politisk parti, men snarere en pressgruppe for næringsdrivende i Høyres nominasjonsprosess.[16] Rogstad representerte Den liberale velgerforening i den felles nominasjonskomiteen.[15] Felleslisten fikk 45 av 84 representanter i bystyret for perioden 1908–1910; Rogstad var blant dem.[15]

Tidlig i 1909 brøt den mer konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre ut og dannet Frisinnede Venstre. Rogstad var blant initiativtagerne til det nye partiet, som ble konstituert under et møte i Bærum den 3. mars samme år.[8] I hovedstaden gikk Den liberale velgerforening inn i Frisinnede Venstre, men beholdt sitt gamle navn lokalt.[17]

Stortingsrepresentant

rediger
 
Anna Rogstad på Stortinget den 19. mars 1911.
Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
 
Maleri av Anna Rogstad på Stortinget, malt av Eyolf Soot (1914)

Foran stortingsvalget høsten 1909 kom Frisinnede Venstre og Høyre til enighet om felles kandidater i hovedstadens enkeltmannskretser, herunder at Høyre og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den antatt sikre kretsen Gamle Aker.[17] Kretsen omfattet Gamle Akers menighet, Sagenes menighet og Fagerborg menighet.[18] Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortingsrepresentant Jens Bratlie ble renominert for Høyre. Representanter og vararepresentanter ble valgt separat, om nødvendig med to valgomganger. Bratlie og Rogstad oppnådde kvalifisert flertall i første valgomgang, for Rogstads vedkommende med 6 376 av 12 512 stemmer.[19] Av de ti kvinnene som stilte til valg dette året, var Rogstad den største stemmesankeren og den eneste som ble valgt.[19]

Anna Rogstad møtte som første kvinne på Stortinget den 17. mars 1911. For en stående forsamling og et fullsatt galleri holdt stortingspresident Magnus Halvorsen, som også var formann i de frisinnedes stortingsgruppe, en tale:[20]

 Denne dag, den 17. mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, fordi det i dag er første gang en kvinne fremmøter her i Stortinget som en av dets representanter – en begivenhet som utvilsomt vil vekke oppmerksomhet viden om. Om tidspunktet var inne for gjennomføringen av den reform som denne begivenhet skyldes, har meningene vært delte innen vår nasjon, men jeg føler meg overbevist om at man i kommende tider i økende grad vil få forståelsen av, at reformen har vært av den art, at den har bragt vårt land heder og ære, og at den har virket og enda mer vil komme til at virke i politisk henseende for vårt lands utvikling fordelaktig. 

Hun møtte i kortere perioder i 1911, og da Jens Bratlie ble statsminister i februar 1912, møtte hun så lenge regjeringen satt, til januar 1913. Hun var en aktiv representant som engasjerte seg i en rekke saker, fra forsvar og utdannelse til kultur og likestillingsspørsmål. Hun var en kjent som en dyktig taler og tok for første gang ordet i behandlingen av hærbudsjettet den 22. mars 1911. Hun talte for at Norge skulle innta en ledende rolle i freds- og voldgiftsarbeid, men understreket at det nasjonale forsvaret måtte bestå, samtidens trusselbilde tatt i betraktning.[21] Rogstad påpekte en svakhet i skatteloven i Odelstingets behandling i juni samme år. Lovteksten tok ikke høyde for at kvinner kunne være forsørger for en arbeidsufør mann, og mannen ville bli lignet for hustruens inntekt. Med støtte fra blant andre Christian Fredrik Michelet, Wollert Konow og Herman Meinich fikk hun overbevist flertallet.[22] Endringen gav hustruen rett til å «begjære seg særskilt lignet for egen formue og inntekt,» etter Meinichs formulering, og ble vedtatt med 44 mot 38 stemmer.[22] I løpet av 1912 hadde Rogstad ordet i 29 forskjellige debatter.[10] Dette året gikk hun også fra Stortingets kirke- og skolekomité til Stortingets næringskomité, der hun fungerte som saksordfører flere ganger.[10]

Foran stortingsvalget i 1912 ble ikke Høyre og Frisinnede Venstre i Kristiania enige om kandidater, og Høyre nominerte derfor kandidater alene.[23] Forholdet partiene imellom var kjølig etter Konow-regjeringens fall, og kommunevalget i 1910 hadde vist at Frisinnede Venstres tallmessige styrke var beskjeden.[24] Frisinnede Venstre ønsket å nominere en representant i en antatt sikker krets og samtidig nominere like mange vararepresentanter som før, noe Høyre ikke ville akseptere.[24] Bratlie ønsket å gi Frisinnede Venstre representanten i Gamle Aker, men fikk ikke tilslutning fra eget parti, som isteden ønsket Otto B. Halvorsen.[24] Uten et samarbeid med Høyre var det ikke realistisk for Frisinnede Venstre å vinne noen enkeltmannskrets med flertallsvalg. Selv om hun ikke offisielt var kandidat, skrev noen velgere opp Rogstads navn på stemmeseddelen i første valgomgang.[23][25]

Rogstad hadde sitt siste partipolitiske verv som vararepresentant til bystyret for Frisinnede Venstre 1911–1916. I januar 1917 meldte hun seg inn i Det norske Arbeiderparti.[12] Om overgangen var hun tilbakeholden overfor pressen, men uttalte til Dagbladet at Frisinnede Venstre la seg for tett opp til Høyre og derfor manglet sin berettigelse som et parti. Rogstad viste imidlertid til Høyre og Frisinnede Venstres skolepolitikk som det utslagsgivende for partibyttet.[26]

Æresbevisninger

rediger

Anna Rogstad ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1914.[27] Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922.[28]

Da hun døde i 1938, ble hun bisatt fra Det gamle krematorium på Vår Frelsers gravlund i Oslo; «deltagelsen var så stor at mange stod helt utpå trappen».[29][30] Minnesmerket på graven er donert av norske lærerinner.[31]

Anna Rogstads vei på Tonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne.[32]

Et maleri av Rogstad, utført av Eyolf Soot, ble donert til Stortinget av en gruppe kvinner (blant andre Ragna Nielsen) i 1915.[10] Stortinget utlyste i 2020 en konkurranse om en statue av Rogstad som skal stå på Eidsvolls plass foran Stortinget; hun vil bli den første kvinnen som får en statue foran Stortinget, ved siden av dagens fem menn.[33][34]

Referanser

rediger
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 720[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anna Georgine Rogstad, Norsk biografisk leksikon ID Anna_Rogstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Moe, Ingeborg (11. mars 2011). «Pionérene. Kvinnene som skapte milepæler». Aftenposten Innsikt: 12–13. 
  4. ^ a b Schilbred, C.S. (1981). Boka om Land. Bind V: Gårds- og slektshistorie for Fluberg. Oslo: Cammermeyer. s. 248. 
  5. ^ «Anna Georgine Rogstad». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Arkivert fra originalen 5. mars 2014. Besøkt 21. desember 2012. 
  6. ^ «Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad». Arkivverket. Besøkt 21. desember 2012. 
  7. ^ a b c d e f g h Skard, Torild (2011). Særtrykk om Anna Rogstad. 100-års dag for første kvinne på Stortinget (PDF). Oslo: Norsk Kvinnesaksforening. 
  8. ^ a b c d e f g h Grankvist, Rolf (2003). «Anna Rogstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. 7 (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-1009-3. 
  9. ^ «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad». Arkivverket. Besøkt 21. desember 2012. 
  10. ^ a b c d e f Wahl, Tanja (15. februar 2011). «Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911». Stortinget. Besøkt 21. desember 2012. 
  11. ^ a b Moksnes, Aslaug (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884-1913. Oslo: Gyldendal. s. 69–71. ISBN 82-05-15356-6. 
  12. ^ a b Keilhau, W. (1926). «Rogstad, Anna Georgine». I Blangstrup, Chr. Salmonsens konversationsleksikon. 10 (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlag. s. 287. 
  13. ^ Rogstad, Anna (1974). «Stemmerett for kvinner». I Skjønsberg, Kari. Mannssamfunnet midt imot. Norsk kvinnesaksdebatt gjennom tre «mannsaldre». Oslo: Gyldendal. s. 76–88. ISBN 82-05-06262-5. 
  14. ^ Hambro, Carl Joachim (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 302–303. 
  15. ^ a b c Hambro, Carl Joachim (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 315–319. 
  16. ^ Torgersen, Ulf (1968). Norske politiske institusjoner. En innføring i statsvitenskap. Forelesningsreferat. Oslo: Universitetsforlaget. 
  17. ^ a b Hambro, Carl Joachim (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 323–325. 
  18. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 51. 
  19. ^ a b Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1910). Norges officielle statistik. V.128. Stortingsvalget 1909 (PDF). Kristiania: H. Aschehoug & Co. 
  20. ^ Stortingstidende (1911), s. 700.
  21. ^ Stortingstidende (1911), s. 764.
  22. ^ a b Odelstingstidende (1911), s. 825–889.
  23. ^ a b Mørck, Fredrikke (1912). «Stortingsvalgene i Norge». Rösträtt for kvinnor. 1 (17): 3. 
  24. ^ a b c Hambro, Carl Joachim (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum. s. 336–337. 
  25. ^ Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm (red.) (1913). Norges officielle statistik. V.189. Stortingsvalget 1912 (PDF). Kristiania: H. Aschehoug & Co. s. 152–155. 
  26. ^ «Overlærer Anna Rogstad har brutt med de “frisindede”. Og meldt sig ind i arbeiderpartiet». Dagbladet: 2. 16. januar 1917. 
  27. ^ Nylænde 1914 s. 233
  28. ^ «Tildeling av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 24. juni 2013. 
  29. ^ «Dødsfall». Aftenposten (morgen utg.): 14. 11. november 1938. 
  30. ^ «Bisettelser». Aftenposten (morgen utg.): 7. 15. november 1938. 
  31. ^ Haaland, Øyvind (1999). Her hviler … Kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum. Oslo kommune. s. 121. 
  32. ^ Hanssen, Reidar (red.) (1987). «Anna Rogstads vei». Oslo byleksikon (3 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 68. ISBN 82-573-0228-7. 
  33. ^ Konkurranse om kvinne på sokkel utenfor Stortinget er i gang; stortinget.no, 15.2.2021
  34. ^ Disse kunstnerne går videre; koro.no, 4.5.2021

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anna_Rogstad&oldid=24673134»