[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Anime

Anime (アニメ) er et japansk låneord som er en forkortelse for animation, og betegner de fleste typer animasjonsfilm, gjerne med unntak av helaftens filmer. I vestlige land betegner ordet spesielt tegnestilen som har blitt assosiert med japansk animasjon siden etterkrigstiden. Den kjennetegnes blant annet ved at kvinnelige figurer (og noen mannlige) har store øyne, hoder og lange ben, ofte lengre enn resten av kroppen, grimaser og ansiktsuttrykk viser tydelig hvilket humør figurene er i, samt at store overdrivelser er et vanlig virkemiddel.

Wikipe-tan

Den største og mest kjente pioneren innen anime var tegneserietegneren Tezuka Osamu, som sto bak serien Tetsuwan Atom. Japanske tegneserier (manga) og japansk animasjon står hverandre svært nær, og eldre japanere bruker gjerne ordet manga for å beskrive begge mediene.

Blant nåtidens største animatører finner vi Hayao Miyazaki, hvis arbeid for Studio Ghibli, blant annet med Chihiro og heksene, Det levende slottet, Nausicaä - Prinsessen fra vindenes dal, Porco Rosso og Min nabo Totoro har gjort ham kjent i store deler av verden.

Anime-industrien består av over 430 produksjonsselskaper, inkludert store studioer som Studio Ghibli, Kyoto Animation, Sunrise, Bones, Ufotable, MAPPA, Wit Studio, CoMix Wave Films, Madhouse, Inc., TMS Entertainment, Pierrot, Production I.G, Nippon Animation og Toei Animation. Siden 1980-tallet har mediet også opplevd stor internasjonal suksess med fremveksten av utenlandske dubbet, tekstet programmering, og siden 2010-tallet på grunn av fremveksten av streamingtjenester og en bredere demografisk aksept for anime-kulturen, både i Japan og globalt.[1][2][3][4] Per 2016 sto japansk animasjon for 60 % av verdens animerte TV-serier.[5]

Sjangere

rediger

Anime har mange sjangere som vanligvis blir funnet i enhvert massemedieformat. Slike sjangere inkluderer blant annet action, eventyr, barnefortellinger, komedie, drama, erotikk (hentai), fantasy, okkult/horror, romantikk og science fiction. De fleste animer inneholder ting fra flere forskjellige sjangere i tillegg til en variasjon av tematiske elementer. Slik at seriene kan bli kategorisert under flere sjangere. En serie kan ha et enkelt plot på overflaten, men samtidig ha en dypere og mer kompleks historie og figurutviklig. Det er ikke uvanlig at en actionorientert anime også involverer komedie, romantikk, eller til og med sosial kritisisme. Det samme kan bli brukt mot romantikkorientert anime i at det kan ha actionelementer, og noen ganger brutal vold.

Mottagelse av anime i Norge

rediger

Anime er et relativt nytt fenomen i Norge. Mye av animeen som blir utgitt i landet kommer via import fra land som England og USA. I 1997 startet et svensk firma kalt Emina å distribuere anime i Skandinavia. Outland og Neo Tokyo er eksempler på norske butikker som selger, blant annet, anime og manga.

På TV i Norge viser blant annet TV 2 Pokemon. Den 2. desember 2006 ble Norges første animekongress, Desucon holdt i Oslo. Den 12. mai 2007 holdt maidene fra Desucon et opplegg på Outland Paléet hvor de delte ut manga. Desucon 2 ble avholdt 17. november 2007 på Oslo Kongressenter. Desucon 3 ble avholdt på Oslo Kongressenter 25. oktober 2008. Desucon 4 ble arrangert 17.-18. oktober 2009, Desucon 5 den 26.- 27. juni i 2010 og Desucon 6 den 25.- 26. juni i 2011, som også ble holdt på Oslo Kongressenter.

Fansubs

rediger

Selv om det bryter med kopiloven i mange land, ser mange animefans på anime igjennom fansubs, som er opptak av animeserier og -filmer som har blitt tekstet av fans. Å se på tekstede japanske utgaver, da ikke nødvendigvis nedlastet fansubs, anser mange entusiaster som den bedre måten å se anime på. De etiske spørsmålene rundt å produsere, distribuere og se fansubs er emner av mye kontroverisalitet, selv når fansubgrupper ikke tjener på det de gjør og slutter å distribuere verket når serien eller filmen utgis utenfor Japan.

Markeder

rediger

Japan External Trade Organization (JETRO) vurderte det innenlandske anime-markedet i Japan til ¥2,4 billioner (24 milliarder dollar), inkludert ¥2 billioner fra lisensierte produkter, i 2005. JETRO rapporterte at salget av anime-eksport til utlandet i 2004 var på ¥2 billioner (18 milliarder dollar).[6] JETRO vurderte animemarkedet i USA til ¥520 milliarder (5,2 milliarder dollar) i 2005, inkludert 500 millioner dollar fra salg av hjemmevideoer og over 4 milliarder dollar fra lisensierte produkter.[7] JETRO anslo i 2005 at det globale animemarkedet, inkludert salg av lisensierte produkter, ville vokse til ¥10 billioner (100 milliarder dollar).[7] Anime-markedet i Kina ble verdsatt til US$21 milliarder i 2017,[8] og det er forventet å nå US$31 milliarder innen 2020.[9][10]

I Europa ble anime-merchandising-markedet verdsatt til omtrent 950 millioner dollar, med segmentet for modellfigur som sto for mesteparten av andelen, og det forventes å nå en verdi på over 2 milliarder dollar innen 2030.[11] Størrelsen på det globale anime-markedet ble verdsatt til 26,055 milliarder dollar i 2021, hvor 29 % av inntektene kom fra merchandise. Det er forventet at det globale anime-markedet vil nå en verdi på 47,14 milliarder dollar innen 2028.[12][13][14] Innen 2030 er det forventet at det globale anime-markedet vil nå en verdi på 48,3 milliarder dollar, med de største bidragsyterne til denne veksten værende Nord-Amerika, Europa, Asia–Stillehavsregionen og Midtøsten.[15] Den globale anime-markedsstørrelsen ble verdsatt til 25,8 milliarder dollar i 2022, og det er forventet at markedet vil ha en verdi på 62,7 milliarder dollar innen 2032 med en CAGR på 9,4%.[16][17]

Priser

rediger

Anime-industrien har flere årlige priser som hedrer årets beste verk. Store årlige priser i Japan inkluderer Ōfuji Noburō-prisen, Mainichi Filmpris for beste animasjonsfilm, Animation Kobe-prisene, animasjonsprisene fra Japan Media Arts Festival, Seiyu-prisen for stemmeskuespillere, Tokyo Anime-prisen og Japan Academy-prisen for årets animasjonsfilm. I USA konkurrerer animefilmer i Crunchyroll Anime Awards. Det var også de American Anime Awards, som var ment å anerkjenne fremragende prestasjoner i anime-titler nominert av bransjen, og ble bare holdt én gang i 2006.[18]. Anime-produksjoner har også blitt nominert og vunnet priser som ikke er eksklusive for anime, som Oscar for beste animasjonsfilm eller Gullbjørnen.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Brzeski, Patrick (17. mai 2022). «How Japanese Anime Became the World’s Most Bankable Genre». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  2. ^ CHRIS McGOWAN (3. oktober 2022). «DECADES OF GROWTH, RISE OF VOD AND STREAMING TRIGGER ANIME AVALANCHE». VFX Voice Magazine (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  3. ^ «Raw18». Raw18 (på japansk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  4. ^ Barder, Ollie. «Netflix Is Interested In Producing Its Own Anime». Forbes (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  5. ^ Napier, Susan J. (29. mars 2016). Anime from Akira to Howl's Moving Castle: Experiencing Contemporary Japanese Animation (på engelsk). St. Martin's Publishing Group. ISBN 978-1-250-11772-4. 
  6. ^ Kearns, John (12. mai 2008). Translator and Interpreter Training: Issues, Methods and Debates (på engelsk). A&C Black. ISBN 978-1-4411-4057-9. 
  7. ^ a b «World-wide Anime Market Worth $100 Billion». Anime News Network (på engelsk). 21. oktober 2024. Besøkt 21. oktober 2024. 
  8. ^ «Anime a $21bn market -- in China». Nikkei Asia (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  9. ^ «Ninja Naruto Leads Tencent’s March into China’s $31 Billion Anime Market». Bloomberg.com (på engelsk). 15. mars 2016. Besøkt 21. oktober 2024. 
  10. ^ «Tencent targets Japanese anime and manga to jump-start global growth» (på engelsk). 15. mars 2016. Besøkt 21. oktober 2024. 
  11. ^ «Europe Anime Merchandising Market Analysis Report 2023-2030 - Market Poised for Substantial Growth with Expansion of Figurine and E-commerce Sectors». Yahoo Finance (på engelsk). 24. januar 2024. Besøkt 21. oktober 2024. 
  12. ^ «Global Anime Market to Generate Revenue of $47.14 Billion by 2028 | Over 29% Anime Market Revenue Came from Selling Merchandise | SkyQuest Technology». Yahoo Finance (på engelsk). 20. september 2022. Besøkt 21. oktober 2024. 
  13. ^ https://raw18.net/
  14. ^ «Anime Market Growth, Size & Share Analysis | 2031». www.skyquestt.com (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  15. ^ Research, Precedence (22. oktober 2021). «Anime Market Size to Worth Around US$ 48.3 Billion by 2030». GlobeNewswire News Room (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  16. ^ «Why anime is everywhere all at once». Marketplace (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  17. ^ «Anime Market to Reach USD 62.7 Billion by 2032 | CAGR: 9.4% | DataHorizzon Research». Yahoo Finance (på engelsk). 18. september 2023. Besøkt 21. oktober 2024. 
  18. ^ Brenner 2007, s. 257–258.

Eksterne lenker

rediger
  • Desu-(tidligere Japani) – Norges største forum dedikert til alt Japansk, deriblant Anime og Norske conventions.
  • Anime.no – Norsk nyhetsside for anime, manga- og generelle nyheter innenfor japansk underholdningskultur. Samt Norges største anime- og mangadatabase.
  • AnimeNord – Et av Norges største Anime&Manga-samfunn.
  • Anmano Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine. – Nyhetsside som tar for seg anime, manga og mye mer.

Klubber

rediger
  • Animeaften Oslo – Universitetet i Oslos animefilmklubb med ukentlige visninger
  • Anime NTNU Arkivert 12. januar 2006 hos Wayback Machine. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets animeklubb med ukentlige visninger
  • NANI.no Fri webhost for norske anime- og mangaforeninger/-events
  • Fansub Oslo Oslo basert animefilmklubb med ukentlige visninger

Artikler

rediger

– «Japansk Invasjon» og – «Vikinger à la manga» To artikler som Aftenposten har skrevet. (08.10.06)

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anime&oldid=24757698»